Harry Potter Rollespillet 110!

Synne:
*ser lenge etter ham*
*kjenner magen spenner seg idet det går opp for henne at hun faktisk er forlovet*
*snur seg rundt og prøver å gå kontrollert tilbake til salen*
*vil bare skrike det ut til resten av familien og gni det opp i ansiktene deres*

Abraxas:
*klemmer henne tett mot seg*
-Jeg må det!
*gliser ned mot henne*
*følger henne tilbake til rommet*
*klarte å sno henne ut av vaskingen ja*

Saybia:
*på vei til soverommet med barna*
*skal synes det begynner å bli latterlig*
*freser rasende til barnas klaginger*
- Kom nå..
*suser forbi Synne*

Nadya:
*kan ikke for at hun faller for skjermen*
- Tulling..
*rister svakt på hodet*
*åpner døra foran dem*
*sniker seg inn med Abraxas hengende på*

Synne:
*ser Sauboa suser forbi*
-Bia ..?
*går fort etter og smiler fort*
-Har du sett Frodo og Dream?

Abraxas:
*håper på å bygge opp tilliten hennes*
*kysser tinningen hennes*
-Jeg håper du ikke er sint fremdeles ..?

Saybia:
*snur seg kaldt mot henne*
*Ser blant undeflokken*
*nikker mot enden*

Nathalie:
*halveis støttet inntil Frodo*
*fryktelig trett*

Nadya:
*biter seg hardt i lippa*
*smiler svakt*
- Litt...
- Men...

Synne:
*smiler varmt mot Frodo som har både Nathalie og Dream i hver sin hånd*
-Så søte de er ..
*ser mot Nathalie og Frodo*
*smiler fort mot Saybia*

Abraxas:
-Men ..?
*ser lurt ned på henne*

Saybia:
- Vel... gratulerer da Frodo...
*Ser fort på ham*
- Med en alvefar..
*freser svakt mot Saybia*
- At du ikke skammer deg!

Nadya:
- Du har en god vinkel der hva?
*flirer svakt*
*klemmer om armene hans*
*lukker øynene*
*vil helst ikke snakke mer om det*
*synes han er skremmende direkte*

Synne:
*ser at heldigvis er Frodo for trett til å merke det*
*ser sjokkert på henne*
-Hvordan våger du ..?
-Hvor har du fått det fra?

Abraxas:
-Du ser trett ut.
*svarer ikke på spørsmålet hennes*
-La oss legge oss .

Saybia:
- Alvefyrsten var meget missfornøyd..
*kald*
- Og så er vi...
- Kom barn... sengetid
*går fort opp mot trappene*

Nadya:
*smiler rolig til ham*
*klatrer forsiktig opp i senga*
*biter kjeven hardt sammen*
*stryker seg over nedre ryggen*

Synne:
-Han elsker meg. Det er mer enn du kan si om din elskede mann.
*så rasende at stemmen skjelver*
*drar til seg barna sine*
*freser oppover mot oppholdsrommet*

Abraxas:
*setter seg ned på gulvet da*
*trekker hendene gjennom håret og gjesper stort*

Saybia:
*svir mer en hun vil innrømme*
*svelger hardt*
- Du er ikke gift ennå Synne, ta til sans og samling!!!
*roper høyt etter henne*
*får ungene i seng i en rasende fart*
*og inn til Leon*
*ikke i særlig mye bedre humør*

Nadya:
*snur seg rundt i senga*
*flirer*
- Du.....
- Hvis du.. armen din var god og varm...
*kjenner det virkelig river til*
- Så... bare for i natt?

Leon:
*ligger og durer på magen i senga*
*legger ikke merke til at hun kommer inn engang, enn hvor mye hun slenger med døra*

Abraxas:
*ser opp mot henne og smiler varmt*
-Klart.
*setter seg opp i senga og holder armen ut mot henne*
*ikke kledd av seg for han vet hun vil reagere*

Saybia:
*ser Leon er langt inne i drømmeland*
*legger ingen demper på sinnet*
*brøler mot den sovende mannen*
*så forbanna lei alt...*

Nadya:
*smiler svakt*
*stryker hånda si langs hans og tvinner rundt magen*
*lukker øynene*
- Jeg er så trett..

Leon:
*skvetter opp i sittende stilling*
-Hva faen ..?
*sukker tungt og legger seg forsiktig ned*
-Hodet banker, Bia.. kan du være litt stille?

Abraxas:
-Sov du.
*stryker henne over håret med den andre armen*
*smiler svakt*

Saybia:
*Ser kaldt på ham*
*fnyser*
- Hadde du ikke styrtet ned flaska, så hadde det kanskje ikke dunket slik!!!
*skjelver der hun står*
- Hvorfor er du så... ubrukelig!?
*vet hun ikke bør trigge ham nå*

Nadya:
*smiler svakt*
*stryker ham sakte over armen*
*lukker øynene sakte*
*kjenner søvnen sniker seg på henne*

Leon:
-Jeg er virkelig ikke i humør for en krangel nå, Saybia !!
*ser hardt opp på henne*
-Er det noe spesielt du må ha av hjertet før jeg legger meg igjen?!

Abraxas:
*sovner ikke før hun har gjort det*
*ligger og stryker henne over armen mens han venter på at det skal skke*

Saybia:
*Ser hardt, gråtekvalt på ham*
- Synne gifter seg med alven....
- Hun gifter seg!!

Nadya:
*sover rolig hele natten igjennom*

Leon:
*hever et bryn*
-Jaha .. Kvalmt.
*setter seg sakte opp*
-Og hva skal du gjøre med det liksom?

Saybia:
*Svelger hardt*
- Ingenting...
*føler seg dum og liten der hun står*
*ser ned i gulvet*

Lewis;
*Trekker på skuldrene*
- Passer på at maten ikke blir brent .. ?
*Smiler lurt til ham*

Christine;
*Biter seg i leppa*
*Vet at det er sant*
*Har ikke stort valg*
- Jeg er bare så redd vi venter forjeves ..
*Ser opp på ham*
- Forstår du .. ?

Leon:
*lener seg mot sengegjerdet*
-En alv og et menneske .. trodde ikke det var sosialt anerkjent?

Adrian:
*nikker rolig*
-Ja ..
*er redd de faktisk gjør det*
*savner datteren noe fryktelig og vet hun gjør det også*
-Vi er iallfall sammen denne gangen.
*smiler svakt*
-Ikke sant ..?

Christine;
*Nikker stille*
*Klemmer seg inntil ham*
- ja ..

Adrian:
*kysser pannen hennes*
*står og holder om henne*
-Har du noen annen familie..?

Im; øøøøøh xD

IM: ikke forstå?

Im; Jeg ikke forstå !