Harry Potter Rollespillet 110!

Lewis;
- Alt er fint
- Ana bare ..
*Sender Nicholas et blikk som får ham til å skjønne det*
- Hun skal nok gå opp å se til Theodin utansett

Therana:
*ser rasende på Lewis*
*står bokstavelig å dirrer*
*skal tydeligvis ikke få vite noe*
*tramper oppover etter sønnen*

Nicholas:
*Ser fort etter henne*
*ser fort, uforstående på Lewis*
- Hør, jeg skal dra om.. det er problemer eller noe slik..

Lewis;
*Avbryter ham*
- Er det noen som lager problemer for øyeblikket så er det henne.
*Nesten litt alvorlig*
- Nyt nå kvelden
- Her er dere trygge, ingen kommer seg inn uten min tillatelse !
*Sipper til*
- Dessuten .. !
*Setter glasset på bordet*
- Skylder jeg deg vel dette ??
*Smiler lurt*

Nicholas:
*Ser lenge på ham*
- Takk Lewis.....
*hever glasset sitt mot ham*
*flirer svakt*
- Takk..
*skvetter det i seg*

Therana:
*gikk selvfølgelig ikke opp med en gang*
*får med seg hva Lewis sier*
*ennå mer forbanna!!!!*
*men kjenner morsinstinktet kaller*
*nødt til å se om sønnen*

Lewis;
*Setter seg bedre tilrette*
- Du kan nok sikkert gå opp med henne ..
*Nikker mot Emma*
- Plentivis av rom .. !

Nicholas:
*nikker fort*
*klemmer datteren tett inntil seg*
- Snart tilbake..
*tar sønnen opp i andre armen*
*går fort oppover*
*ser Therana er på lynrask vei ned*

Therana:
*smiler fort, litt for surt til Nicholas*
*går ned til Lewis*
*legger armene i kors*
*bare stirrer på ham*
*hever øyenbryne*

Lewis;
- Hva .. ?!
*Slår ut med armene*

Therana:
*sukker tungt*
- Hva er det med... han mannen?
- Hvorfor forteller du meg ingenting?!
*prøver å være rolig i stemmen*
*ser på den avslappa drittsekken med vin i glasset*

Lewis;
- Fordi du skal få slippe å bry det lille hodet ditt med slik .. !
*Kjenner hun er en konstant tolmodighetstest*
- Du lar meg ta meg av slik, mens du tar deg av Theodin.

Therana:
*ser irritert på ham*
- Lewis.. jeg er hverken dum eller liten!!
- Det hadde virkelig hjulpet meg om du hadde sagt hva som foregår....
*sukker tungt*
*dådyrøyne*

Fern:
*drar tilbake til Zekiye*
*har nyheter til henne!*

Lewis;
- Med tiden ..
*Reiser seg*
- Du får vite alt da.

Zekiye;
*Hjemme alene i fortvilelse*
*Gått frem og tilbake i vente på Fern*

Therana:
*Ser uforstående på ham*
*snur ansiktet bort*
*temmelig såret !*

Fern:
*banker hardt på*
*går rett inn*
- Jeg vet hvor han er....
*kald*
- Det blir verre å komme seg inn
*kjenner det brenner i ansiktet*

Lewis;
*Kunne ikke brydd seg mindre for øyeblikket*
*Går ut på kjøkkenet*
*Kjenner at han kunne trengt noe å spise på*

Zekiye;
- Hvor ?
*Kjenner stemmen dirrer*
*Ser han har vært ute for litt av hvert*
*Men tenker mer på ungene*
- Hvor er dem Fern ?!!

Therana:
*snur seg fort fra ham*
*lukker øynene hardt*
*går sakte opp mot trappa igjen*

Nicholas:
*kommer ned igjen fra soverommene*
- Sånn, nå sover de sø...
- Ana..?
*ser tårene siler ned kinnene hennes*
- Ana?
*ser hun stryter opp trappa*
*står lettere forvirret igjen*
*Ser ikke Lewis heller*

Fern:
- I et herskapshus i London......
- Under beskyttelse av en viss Fyrst Ter av Draconiz...
*freser svakt*

Lewis;
*Mekker seg mat på kjøkkenet av det han kunne finne*
"Jeg må virkelig få Therana til å lære seg å lage mat .."
*Hater å gjøre det selv*

Zekiye;
*Forstår dette vil bli vanskelig*
- Før meg dit.
*Bestemt*

Nicholas:
*hører lyder fra kjøkkenet*
*flirer svakt av mesterkokken*
- Trenger du hjelp...?
*går alvorlig bak ham*
- Kranglet dere eller noe... Ana løp gråtende oppover..
*rynker pannen svakt*
- Vær grei med henne, vil du?

Fern:
- Ser du ansiktet mitt!?
- Ser du det!!?
- Tro meg, du vil ikke se så fager ut etter at de er ferdige med deg....
*freser svakt*

Lewis;
*Hever det ene øyenbrynet*
- Hørte jeg nettopp hva jeg tror du sa ?
*Må nesten le*
- Sier han som stakk av med barna imot morens vilje ?
*Ser på ham*
*Smiler skeivt*
- Jeg tror vi er kriminelle begge to ..

Zekiye;
*Griner på nesen*
- Det er barna mine det er snakk om.
*Alvorlig*
*Ikke tenkt å bli vansiret som Fern*

Nicholas:
*flirer svakt*
- Vel... Zekiye biter fra seg med nebb og klør...
- Therana ser nå mer snill og søt ut..
*Ser ned i gryta*
- Trenger du noe hjelp...?
- Jeg er nesten sånn passe dugelig på kjøkkenet..

Fern:
*freser svakt*
*ser ut som han er nødt til å følge henne da*
*griper rasende tak i henne og immiverer*

Abraxas:
*nok en gang tilbake på Øya*
*sier ikke et ord på vei oppover mot borgen igjen*

Synne:
*inne igjen i salen, leter etter ungene sine*
*noe som viser seg å være ganske umulig*

Adrian:
-Så hvor skal vi dra da ?!
*reiser seg fra sengen og trekker hendene gjennom håret*
-Om du har noen forslag, så værsågod!

Lewis;
- Ja, takk .. !
*Leverer fra seg kokkerollen*
*Stiller seg inntil veggen*
- Men det viste du vel når du giftet deg med henne ?
*Hever det ene øyenbynet spørrende*

Zekiye;
*Kom litt brått på*
*Men er klar til kamp*
- Hvor ?
*Speider utover gata*
*Får øye på et hus som skiller seg litt mer ut fra de andre*
*Biter kjeven sammen*

Christine;
- Ikke vær så sint ..
*Krøker seg nesten sammen*
- Jeg bare .. huset vekker ikke noen gode minner
*Biter seg i leppa*
- Vær så snill Adrian .. alle andre steder .. bare ikke, her.
*Holder seg i dørkarmen*
*Som at han skulle glefse til henne og hun selv fyke ut av døra*
- Kanskje noen har sett eller hørt fra dem .. ?
*Ser opp på ham*

Nicholas:
- Jeg hadde mine misstanker, men ikke at hun var .. helt mongo..
*sukker tungt*
*mye bedre kokk en Lewis sååå*
*ser fort over på ham*
*smiler trist*

Fern:
*nikker rasende*
- Der...
*kald*
- jeg advarer deg, ikke nærm deg engang!

Nadya:
*vet ikke hva hun skal si*
*går stille oppover med ham*
*redd hun har gjort noe fryktelig galt*

Lewis;
*Nikker kort*
*Smiler kort tilbake*
- Jaa ...
*Legger armene i kors*
*Ser ut av vinduet*
*Hever det ene øyenbrynet*
- Når man snakker om solen ..

Zekiye;
- La oss se på det ..
*Rasende*
*Går målrettet mot huset*
*Klar til kamp*

Nicholas:
- Hva..!?
- Er hun her!?
*Snur seg mot vinduet*
*stirrer*
- Helvette...!!
- Hva gjør vi nå!?

Adrian:
*ser hun kryper sammen som en forskremt liten kanin*
*går sakte mot henne*
-Beklager ..
*mild og trist i blikket*
-Jeg er bare frustrert.
*tar hendene hennes i sine*
-Jeg forstår at du vil dra, men vi må tenke rasjonelt her..ikke sant?
-Her har vi mat, en sengeplass ..
-Hvor skal vi egentlig ellers dra?

Abraxas:
*ser fort på henne*
-Går det bra med deg?

Nadya:
*svelger hardt*
*nikker fort*
- Alvene var ikke helt slik jeg hadde sett for meg...
*trekker fort på skuldrene*
*biter seg i lippen*
- Moren din var nydelig..

Mormorio:
*Ser fort på Lukás*
- Therana Draconiz er også ute av borgen nå..
*nikker fort*