Harry Potter Rollespillet 110!

Leon:
*hever et bryn*
-Jeg har ikke sett ham rundt her.
*legger armene i kors over brystet*
-For Zekyie sa du?

Delia:
*hever haken lett*
-Ah..
*biter seg i leppa*
-De sliter, Ter, ser du ikke det?
-Om det hadde vært din datter..!
*griper om hånden hans*
-Værsåsnill...!

Abraxas:
-Så .. sulten?
*reiser seg og rekker henne armen*
*flirer lett*

Fern:
- Ikke?
*rynker pannen hardt*
*vet ikke hva forbindelsen mellom Leon og Nicholas er*
- Vel... jeg har gode kilder på at han er her....
*prøver å se igjennom til Leons minne, men møter sterk motstand*

Ter:
- De klarer seg fint...
*Ser hardt på henne*
- Målet er at de skal lære...
- De er snart tilbake...
*presser henne bort*

Nadya:
*Ser dumt på ham*
- Ikke på deg, men mat ja...
*himler med øynene*
*smiler svakt*

Leon:
*hever brynene*
-Virkelig?
*trekker på skuldrene*
-Tør jeg spørre hvem dine kilder er?

Delia:
*ser lenge og såret på ham*
-Jeg har mistet min mann.. ikke ta fra meg sønnen min også.

Abraxas:
*smiler lurt*
-Jaja .. lov til å prøve seg?
*tar hånden hennes inn i armen sin uansett*
*fører henne ut og mot den store salen*
*hører det summer av stemmer*

Fern:
*Ser lenge på ham*
- Zekiye....
*freser svakt*
*hører klynkingen fra badet*
*stivner*

Ter:
- Hvorfor er jeg den som får skylda her?
*kald*
- Sønnen din er rabiat...

Nadya:
*flirer svakt*
*lar ham nå holde på*
*vil helst ikke støte på kjente fra nattens bråk*

Sally:
*går ned sammen med Aiden*
*fikk ikke jobbe som kokke under Ian, og mistet retten nå*
*sitter taust og klemmer om sønnen*
*takknemmelig for å se Abraxas komme ned*

Leon:
-Ja, for hun er jo virkelig pålitelig?
*fnyser lett*
*følger blikket hans*
-Saybia ..?
*rynker pannen lett*

Delia:
*stivner til*
*går fra sårbar til rasende*
*oppe på bena fortere enn du kan si Draconiz*
-Hva sa du?
*isende kald*

Abraxas:
*smiler fort mot Sally*
*ser faren allerede sitter der inne med barna*
*går med Sally og Nadya bort dit*

Fern:
*skubber seg hardt fra Leon*
*løper nedover gangen*
*freser*
*skal finne dem!*

Saybia:
*setter seg sakte opp, men fremdeles skjelven*
- Leon...?
*rynker pannen hardt*

Ter:
- Ikke ta det så tungt..
*kald*
- Han er ustyrlig.. harde tiltak må til for at han skal lære...

Nadya:
*ser mannen fra gårsdagen*
*antar han er sjef over piratene*
*Ser fort på Abraxas*
" Piratprins? "
*setter seg ned ved ham*
*hører tilrop, men ignorerer det*

Leon:
*prøver forgjeves å stoppe Fern*
*kaster en formel etter ham, men ser han bommer*
*ser barna er forskrekket over hva som skjer*
*banner høyt og forsvinner inn til Saybia*
-Lammet han deg?
*setter seg ned på huk ved henne*

Delia:
*borer en pekefingernegl inn i brystkassen på ham*
-Min sønn følger kanskje ikke alle reglene, men han følger iallefall hjertet.
*smalner øynene mot ham*
-Det er mer enn du kan si.

Abraxas:
*blitt vant til oppstyret*
*trekker ut en stol til Nadya før han setter seg ned*
*smiler fort mot de andre*

Saybia:
*fått følelsen i hendene tilbake*
*setter seg opp*
*nikker*
- Løp etter ham da..!!
*kjenner tårene renner, sjokkert*

Ter:
*ser kaldt ned på henne*
- Forsiktig nå Delia...
- Du setter ikke fingeren din på hvem som helst....

Nadya:
*overasket over at han har noen manerer*
*ikke vant med å se dem*
*svelger hardt*
*ikke vant med maten som blir satt på bordet*
*stirrer på det*

Leon:
*vil virkelig ikke gå fra henne slik det er nå*
*forsikrer seg om at det går bra før han er ute av døra og etter Fern*

Delia:
*ikke helt gått opp for henne at hun ikke har mye autoritet nå som Adjek er død*
-Og du snakker ikke nedlatende om min sønn til meg.
*iskald*

Abraxas:
*ser det livredde blikket hennes*
*ler høyt*
-Slapp av, det er ikke farlig!
*hiver selv innpå med mat*

Fern:
*gjennomsøker slottet på leting etter Nicholas*
*med Leon etter xD*

Ter:
*hever øyenbryne kaldt*
- Virkelig... horeungen...
*ser hun er nær ved å klikke*
- Skal du beholde den kulen eller ei?

Nadya:
*Ser kylling, noe hun halveis kjenner igjen*
*tar det fort*

Leon:
*må bare gjette på hvor han løper*
*løper som en VIND*

Delia:
*så fornærmet at hun må ta et skritt tilbake*
*måper mot ham*
*hever hånden til slag*
*ser kinnet hans blir knallrødt etter hun har gjort det*
-Hvordan våger du?
*skjelver av raseri i stemmen*

Will:
*følger med på Abraxas og den nye dama*
*advarende mot ham*
*snur seg og smiler mot Sally*
-Hvordan går det med deg ..?

Christine;
- Klart dem gjør ..
- Dem er aldri sent hjemme fra jobb .. !
*Biter seg i leppa og stiller seg i vinduet*

Lewis;
*Finner frem en flaske og steller istand*
*Setter seg i stuen og mater sønnen*
*Sitter med ham i armene til han sovner*

Adrian:
-Tror du virkelig de er på jobb?
*stryker en finger over peishylla*
-Se her, støvet flyter jo!
*ser trist på henne*
-De er ikke her lenger.

Christine;
- JO !
- Dem er her snart !
*Ser fortvilet ut gjennom glasset*

Adrian:
-De har ikke vært her på evigheter!
*går fort mot henne*
*legger hendene på skuldrene hennes til tross for at hun prøver å dytte ham bort*
-De er ikke her!

Christine;
*Vil ikke innse det*
*Ønsker bare at dem skal komme hjem*
- Slipp ... !!

Ter:
*lar henne være alene*
*tar kula med seg*
*skal faen ikke ha flere slag i trynet!!!*

Sally:
*Ser fort opp på Will*
*smiler svakt*
- Ok.. det er ok...
*kremter svakt*

Therana:
*blir en stund i dysjen før hun går ned igjen*
*snufser svakt*
*hører brått en desperat banking på hoveddøra*
*stivner til*

Lewis;
- Ser du hvem der er ?
*Sitter i stuen*
*Orker ikke reise seg*

Therana:
*ser på den sovende sønnen*
*går fort mot døra*
*ganske så pottesur*
*stivner*
- Nicholas.?

Nicholas:
*ser seg vilt omkring*
- Ana...
- Kan jeg... få komme inn?
*vet at det ikke bare blir å komme inn*
*står med Emma i hånda og sønnen på armen*

Lewis;
*Kjenner igjen stemmen*
*Rynker pannen*
"Nic?"
*reiser seg og går ut i gangen*
- Nicholas ?
*Ser forvirret på ham og barna*

Emma;
- Onkel Lewis !!
*Smiler stort*

Therana:
*skjønner han må inn, og det brennkvikt*
*vil ikke at noen skal se hverken han eller Lewis*
- Kom inn!
*skubber døra opp for ham*

Nicholas.
*ser bedende på Lewis, takknemmelig på Therana*
- Kan jeg.....Kiye...
*antar Lewis skjønner tegninga*

Lewis;
*Nikker kort*
- Ingen så deg ?
*Hever det ene øyenbrynet*

Emma;
*Løper til onkelen*
*Blir løftet opp*

Nicholas:
*rister på hodet*
- Nei, jeg tror ikke det...
*kjenner en vennlig hånd dytter ham inn*

Therana:
*lukker døra fort bak ham*
*myser ut*
*kan ikke se noen*
*Smiler til den lille gutten*
- Hei du...
*stryker ham over nesetippen*

Nicholas:
*smiler fort til Therana*
*Ser alvorlig på Lewis*
*vet ikke helt hva han skal si*
- Nytt ... hus?

Lewis;
*trekker på skuldrene*
*Avfeier spørsmålet*
- Kom inn .. !
*Går inn i stua*
*Smiler til Emma*

Therana:
*holder seg litt i bakgrunnen*
*svelger hardt*
*smiler forsiktig opp til Nicholas*
- Alt ok med deg?
*snakker lavt*

Nicholas:
*gir henne et stramt smil*
- Zekiye vet at jeg har ungene... men...
*biter seg i lippa*
- Ja... det er det.

Therana:
*ser fra Lewis til Nicholas*
*svelger hardt*
" Overbeskyttende fedre?"