Harry Potter Rollespillet 112!

Sebastian:
*immiverer til skrikene hennes*
*ankommer huset med et drønn*
*går målrettet inn dørene, forbi Mack og de andre og ned i kjelleren*
*låser seg innover i rommene*
*river tak i Leon*
*henger ham opp i taket med tryllestaven*
*iskald*
- Hvor er de.....!?
*må la raseriet komme ut på noe*

Therana:
*stykker til*
*stirrer på Lilly*
*ser fort etter Sebastian*
*så han slo*
*kjenner sitt eget kinn brenner*
*går ikke bort til Lilly, men holder et beskyttende øye på henne*

Leon:
*henger opp ned i taket før han vet ordet av det*
-Hva faen foregår her ?!
-Hvor er hva ?!
*freser hardt*

Lilly:
*tørker irritert bort tårene*
-Faen, faen, faen, faen ..
*Vet hun aldri kommer til å glemme ham, og det som gjør henne så fryktelig frustrert*

Sebastian:
*flirer svakt*
*hører Mackenzie og de andre kommer løpende ned trappen bak ham*
*hever tryllestaven mot Leons hals*
- Hvor er resten av Vensterne...?
*kald*
- Zekiye... Alanya... Enya....Bia har vi jo her..
*smiler lurt*
*hører et smerteskrik fra rommet ved siden av*

Therana:
*går sakte videre*
*men sender blikkene opp mot Lilly*
*kjenner samvittigheten stanser henne*
*Snur seg mot Lilly*
- Er du ok.?
*matt i stemmen*

Leon:
-Hvordan faen skal jeg vite det ?!
*kjenner ikke hans egen stav ligge i lomma hvor den skal være*
*skjønner de har tatt den*

Lilly:
*ser fort opp på henne*
-Ja. Det går fint.
-Herregud, av og til vil jeg bare slå ham helseløs .. !

Sebastian:
- Det vet du
*kald*
*presser staven tettere inntil halsen hans*
*står stille og lytter*
*flirer svakt*
*hører Saybias ynk fra naborommet*

Therana:
*smiler svakt mot henne*
- Vel.... siden han var en størrelse dverg så lykke til....
*drar den dyre , irrøde kappen tettere inntil seg*
*stirrer nedover veien*

Leon:
*svelger hardt når han hører Saybia*
*har ikke tid til å tenke rasjonelt*
-Hvis jeg sier det, lar dere henne gå.

Lilly:
-Du skjønner ikke ..
*klemmer hardt om vesken sin*
*følger blikket hennes*
-Hva er det ?

Sebastian:
*silkemyk i stemmen*
- Selvfølgelig
*smiler svakt opp til ham*
- Vi er på samme side Leon.....

Therana:
*Ser fort opp på henne*
- Ingenting...
*skjelver av kulde*
*sukker tungt*
*stirrer brått på henne*
- Du....det er deg?
- Sykepleieren?

Leon:
*ser kaldt på ham*
*stoler ikke på ham det grann*
-Jeg vil se henne.

Lilly:
*stivner til og snur seg sakte mot henne*
-Hva .. ?
-Nei, jeg tror du forveksler meg.
*smiler fort*

Sebastian:
- Jeg vil ha en whisky i hånda og ei dame mellom bena, men får jeg det?
*hever øyenbryne svakt*
- Kanskje senere.....
*ment til ham*

Therana:
*rynker pannen*
*smiler svakt, munnen i en strek*
- Jeg tror nok jeg husker rett.....
- Fikk du jobben tilbake?

Leon:
*hever brynene kjølig*
*vet ikke om han gjør riktig valg nå, men klarer ikke høre på Saybias skriking*
-Alveriket.

Lilly:
*ser hun er busted*
*rister fort på hodet*
-Du hadde vel ikke trodd det?
*smiler svakt*

Sebastian:
*må nesten måpe*
- Hele gjengen?
*iskald*
- Var det bare dere som kom tibake...?
*hever øyenbryne*

Therana:
- Mamma er .... litt dramatisk...
*smiler svakt, trist*
- Så jeg antok at du ikke fikk det..
- Det var ikke din feil... hun angrer nok....

Leon:
*slikker seg fort om leppene*
*nøler før han svarer*
-Nei .. det var det ikke.

Lilly:
*rister stille på hodet*
-Jeg tok livet av henne ..
*hjemsøker henne hver dag*
*ser fort på Therana*
-Du må vite at jeg er fryktelig lei for det.

Sebastian:
- Ikke?
*smiler lurt*
- Hvem og hvor?
*utolmodig*
*ganske sikker på at alt som leker ut er sant*

Therana:
- Det var ikke din feil..
*synes faktisk ekstremt synd i jenta*
- Det var ikke det.
*smiler svakt, fort*

Leon:
-Jeg vet ikke ..
*holder det kalde blikket hans*
-Enya, Noah og ungene er de eneste igjen.

Lilly:
*smiler fort mot henne*
-Takk, men ..
-Det var fryktelig dumt av meg.
*biter seg i leppa*
*ser seg rundt i den folketomme gata*
-Hva gjør vi her egentlig ?

Sebastian:
*rynker pannen hardt*
- Noah?
*Ser fort over på Mackenzie som trekker på skuldrene*
- Ungene?
*skyter en smertevåde i ham*
- Jeg så nettopp en av ungene hennes, en viss Therana....i London.

Therana:
*smiler svakt*
- Venter og fryser.....
*ser fort etter Lewis*
*sukker tungt*
*kjenner den tomme gaten gjør fryktelig vondt*
*øynene fylle med tårer*

Leon:
-Therana dro med Lewis .. og barnet deres.
-Trodde du var informert?
*presser ordene ut*
*vrir seg i smerte*

Lilly:
*legger forsiktig en arm om henne*
-Herregud, du er jo iskald.
-Du kommer til å fryse ihjel.
*stryker henne fort over armen*
-Bor dere her?

Sebastian:
- Jo... akkurat ham er jeg godt informert om...
*kald*
- Gifte seg med en grums..
*freser*
*slipper våden så han deiser i bakken*
*hører noen av de andre drar Saybia inn med seg*

Saybia:
*blå i hele ansiktet*
*puster raspett*
*ser sakte over på Leon*
*kjenner blod og tårer siler ned ansiktet*

Therana:
- Like greit...
*klemmer hardt om magen og såret*
*biter kjeven hardt sammen*
*hikser svakt*
*puster fort*
- Der... villaen....

Leon:
*går fort, skjelvende mot henne*
-Herregud ..
*tørker blodet bort*
-Hva har dere gjort ?!!
*ser rasende opp på mennene*

Lilly:
*Ser fort opp på huset*
*kjenner et stikk av sjalusi*
-Ok .. vi går inn der.
*smiler fort*
*følger med henne*

Saybia:
*Ser det skjokkerte blikket til ektemannen*
- Leon...
*hvisker spakt*
*tørr som en ørken i halsen*
*klarer knapt få frem et ord*
*blir klemt inntil ham*
- Leon....

Sebastian:
*Ser fort over på vaktene*
*hever øyenbryne*
*snur seg mot Saybia og Leon igjen*
*smiler kaldt*
- Hvem andre er her....?

Therana:
*lar henne følge henne oppover*
*hikser svakt for hvert skritt*
*men kommer seg til slutt oppover*

Leon:
*tørker kinnene hennes hardt*
*fryktelig rasende*
*mest på dem, men også seg selv*
-Hvor er barna ?!

Lilly:
*hører ikke alt er som det skal*
*følger henne inn og lukker døren etter dem*
*hjelper henne av med kappen*
-Har du vondt noe sted ?
*snur seg mot henne*

Saybia:
*skjønner de ikke kommer til å gi seg*
*lukker øynene hardt*
- Vann..
*Ser bedende på Mack og Sebastian*

Mackenzie:
*står med hendene i lommene*
*hever øyenbryne kaldt*
*nikker fort til en av de andre vaktene*
*får kjapt vann til Saybia*
*Ser hun heller det grådig i seg*

Saybia:
*lukker øynene svakt*
*hviler hodet inntil Leons bryst*
- Zekiye... jeg aner ikke hvor hun er...
- Alanya... siste jeg hørte var at hun bodde i London et sted... men det er mange år siden...
*en liten løyn*
- Enya.... alveriket...
*puster tungt*
*trenger en pause*

Therana:
*stryker hånda fort ned mot såret*
*kjenner blusen klistrer seg klistrette inntil såret*
- Har visst det...
*svimler*

Leon:
*holder henne mot seg*
*ser opp mot dem*
*så rasende og ydmyket som kan bli*
-Hva vil dere oss ?

Lilly:
*gisper når hun ser det*
-Hva .. Therana !
*tar fort hendene hennes og får henne inn i det hun ser er stua*
-Legg deg ned !
-Hvorfor sa du ingenting ?!
*løper avgårde for å finne en klut*

Sebastian:
*Ser ned på Saybia*
*sukker tungt*
*som han kjeder seg*
- Vi vet det..... noen flere?
*hever øyenbryne*

Saybia:
*svelger hardt*
- Synne......
*vet ikke om de teller henne som en Venster*
- Malfang godset..
*Ser noen av vaktene forsvinner ut med en gang*
*stivner*
- Barna mine..!!
*ser hardt på Sebastian og Mackenzie*

Mack:
*Ser fort på Sebastian*
- Greit.
*snur seg og går opp etter de andre*

Sebastian:
*følger etter Mack*
*knipser og hører en lås går opp*
*hører barna skriker og løper mot foreldrene*

Therana:
*siger ned i sofanen*
*føler seg kvalm, svimmel*
*blir liggende*
*hører en susing i ørene*
*vet ikke hvor Marion eller Nicholas ble av*

Leon:
*får barna løpende rett inn i seg*
*klemmer dem han får tett inntil seg*
*sukker svakt, lettet*

Lilly:
*kneler ned vedsiden av henne*
*løfter blusen forsiktig opp*
*biter seg i leppa*
-Hva skjedde ?

Saybia:
*kjenner hele ansiktet er mørt og hamrende*
*vil helst ikke vite hvordan hun ser ut*
*klemmer ungene inntil seg*
*ser Nathalie kommer løpende bakerst med tvillingene*
- Åå Nathali!
*kysser pannen hennes*
*klemmer om den*
*men kjenner en liten gnagende samvittighet*
*Satt Synne i fare*

Therana:
- Å... ikke noe spesielt...
- Operasjon....
*biter kjeven hardt sammen*
*hikser svakt*
*så deilig å ha noen utenfra der*
*stoler mer på henne enn på de hun kjenner*