Harry Potter Rollespillet 112!

Sencario:
- Nei, stakkars...
*sukker tungt*
- Sikkert bare sjalu...
*rister svakt på hodet*
*rynker pannen*
*lytter*
- Abraxas og Nadya kom nettopp.. den nye kjæresten til Xas...

Nadya:
*hever øyenbryne kaldt*
*Ser ned på Isabell*
- ......... St... stygg unge!
*raser ut av stua*

Sina:
*hever et bryn skarpt*
-Kjæreste ?
-Siden når har han hatt en kjæreste?
*flirer*

Adrian:
*ser etter henne og lukker øynene tungt*
*ser ned på Isabell og sukker svakt*
-Ja ..
*setter seg rolig ned igjen*

Sencario:
- Vel...
*rynker pannen svakt*
- En liten stund nå faktisk...?
*tenker seg om*
- Iallefall etter hans standard..
*trekker på skuldrene*
*ser fort ned på bladet*
*banner lavt*

Nadya:
*står og bare puster tungt på gangen*
*stirrer inn i veggen ovenfor seg*
*vil nesten gå tilbake og unnskylde for den siste kommentaren*
*freser*

Sina:
*tar bladet og rister oppgitt på hodet*
-La det gå, pappa.
-Det er kun pga Lewis.
*smiler fort*
*slenger det fra seg*
-Skal vi spise eller ikke?

Sencario:
*smiler fort til datteren*
- Ja.... middag
*legger armen om datteren*
- Du.. ville ikke dratt og hilst...?
*Ser ned på henne*
- Eller.. høre hvordan det går?

Sina:
-Jo ..
*tenkt på det en liten stund*
*men har bare akkurat kommet til England igjen?
-Tror du hun skal til Galtvort i år ?

Sencario:
- Hun er vel et år eldre enn deg?
*rynker pannen svakt*
- Går litt i surr for meg...

Sina:
-Ah .. Faen.
*sukker svakt*
*subber ned trappen*

Sencario:
- Du ordner deg vel en type eller to?
*blunker lurt ned til henne*
*ser fort opp på Nadya*
*smiler fort*
- Alt bra?
*ser hun nikker kort*
- Jeg vet ikke om dere har møtt hverandre før?
*Ser fra Sina til Nadya*

Sina:
*himler svakt med øynene*
-Morsom du.
*smiler mot Nadya og rekker ut hånden*
-Hei, jeg heter Sina.
*lurer fryktelig på hvordan broren har fått tak i henne*
*syns hun ser alt for snill ut til å holde ut med ham*

Nadya:
*bestemmer seg for å trekke på seg sjarmsmilet*
*smiler mot Sina*
*tar hånda hennes*
- Nadya
- Virkelig nydelig du
*smiler varmt mot henne*

Sina:
*rynker pannen svakt*
*ikke vant med å få slike bemerkninger av totalt fremmede*
-Vel .. takk.
*flirer svakt*
*slipper hånda hennes*
-Er du virkelig Abraxas' dame?
*klarer virkelig ikke helt å tro det*

Nadya:
*flirer svakt*
- Ja jeg håper nå det!
*ler smått*
- Burde jeg være, skal jo føde barnet hans...

Sencario:
*stivner og måper mot henne*
*ser fort mot kjøkkenet*
*svelger hardt*
" Larissa kommer til å drepe ham "
*lettere sjokkert*

Sina:
*som et lys går opp for henne*
*skjuler godt et flir*
-Ah .. jeg skjønner.
*smiler svakt*

Larissa:
*hører det tydelig og godt*
*snur seg iskaldt mot sønnen*
-Sa hun nettopp det jeg tror hun gjorde ?
*freser lavt*
*isplinter i stemmen*

Abraxas:
*ser hardt mot henne*
*håper ikke Nadya hører*
-Må vi ta det nå .. ?!

Sencario:
*sier INGENTING*
*går rolig bort og lukker døra til kjøkkenet*
*gir Larissa et: Give him all you´ve got blikk*
*snur seg mot Nadya*
- Ah...
*smiler svakt, anspent*
- Så..........
- Dere har ikke vurdert abort?

Nadya:
*ser fra den ene til den andre*
*rynker pannen svakt*
*stirrer skrekkslagent på Sencario*
*klarer ikke stanse heller*
*klemmer hendene over magen*

Larissa:
-Hva faen, Abraxas ?!!
*lyst til å smelle til ham*
*trekker hendene frustrert over ansiktet*
-Hvorfor klarer du aldri å lære ?!

Abraxas:
-Mamma .. mamma. Mamma!
*dødsens alvorlig*
-Jeg elsker henne!

Larissa:
-Og hvor mange har du sagt det til det siste året ?!!
*freser kaldt*
-Therana, Saybia .. og nå en Draconiz?!
-Herregud ..
*svelger hardt*

Sina:
*ser over på faren*
*kjølig i blikket*
*syns den var drøy*

Sencario:
*skjønner at de ordene ikke falt i god jord*
*kremter svakt*
- Jeg mener...ikke for å være kritisk men..
*Ser fort over på datteren*
*sukker svakt*
*ser opp på Nadya*
- Foreldre... allerede?
- Dere kjenner hverandre knapt...
- Og... vel..
*sukker oppgitt*
- Abraxas er ikke akkurat... den skarpeste kniven i skuffen for å si det sånn...

Nadya:
*kjenner tårene presser på bak øyenlokkene*
*vet ikke hvor hun skal feste blikket*
*tørr ikke svare imot, redd stemmen skal sprikke*

Abraxas:
*reagerer som hun selv ville gjort*
*går rett ut av rommet*
-Nadya ?
*ser brått at hun står med armene om seg selv*
*hører det siste stefaren sier*
*ser lenge og kaldt på ham*
-Kom, Nadya ..
*legger en hånd på armen hennes*

Sencario:
*legger ikke merke til at stesønnen kommer ut og hører den ikke helt pene kommentaren om ham*
*snur seg når Sina begynner å stirre veldig*
*hever øyenbryne svakt*

Nadya:
*kjenner tårene siler når de når døra*
*går fort og tett inntil ham*
*hikser svakt*

Sina:
*presser leppene sammen*
*Hever brynene mot faren*
-Virkelig?
-Bra trekk, pappa.

Larissa:
*kommer ut i stuen*
*hører døra smelles igjen*
*ser lenge på Sencario*
*rister sakte, oppgitt på hodet*
-Herregud ..

Abraxas:
*immiverer med en gang de kommer utenfor*
*klemmer hardt om henne når de kommer frem*
-Jeg er så lei for det ..
-Jeg hadde aldri trodd de skulle reagere slik..!

Sencario:
*ser med et smertefult blikk på ytterdøra*
*sukker tungt,og gnir håndbaken over pannen*
*ser over på kona*
*takler det bedre med datteren gravid enn stesønnen*
- På´n igjen...
*ser over på Sina*
- Glem det jeg sa om typer..
*advarende, kald*
*mutt*

Nadya:
*kjenner det iskalde gulvet igjennom de tynne sandalene*
*trekkes inn mot Abraxas varme armer*
*kjennes som et kniv med sviende, etsende gift borer seg innover*
*klarer knapt puste*
*hadde aldri forventet en slik reaksjon*
*står lammet*

Nathalie:
*sitter inne i en kupe, ventende*
*biter seg hardt, nervøst i lippa*
*skuler igjennom den tette tåken på Kings Cross*
*ser at det er svært få foreldre som står og vinker til barna*
*hadde håpet hennes ville stå der*
*lukker øynene tungt*

Abraxas:
*holder henne bare tett mot seg*
*lukker øynene tungt*
*kan ikke tro det selv*
-Jeg er så lei for det..
*iskald undertone*
-At de våger ..

Sina:
*smiler fort*
-Heldig for dere at jeg er den smarte av oss.
*himler med øynene*
-Men herregud, så unødvendig pappa !
-Abort ?!
-Jeg skjønner hva dere mener, men .. vis litt respekt, herregud.

Frodo:
*holder godt om hånden hennes*
-Mine foreldre er ikke der heller.
-Ikke engang mamma ..
*sukker tungt*

Nadya:
*vet ikke hva hun skal tro*
*aldri støttet seg på bare en person, en person som viser manglende dømmekraft, totalt annerledes og ukontrollerbart liv*
*hadde håpet at familien ville hjelpe til*
*hikser sårt inntil skulderen hans*
*føler seg mer alene enn noengang*
*så usikker på alt brått*

Sencario:
- Du vet hvordan dette ender...
*ser kjølig på datteren*
- Xas finner ei annei etter en måned, og hun står der alene med ungen...
*drar hendene over ansiktet*

Nathalie:
- Jeg tror kanskje ikke de får lov...
*Stille*
*hører døra går opp, og andre unge elever kommer inn og setter seg*
*vet knapt ikke hva hun skal si eller gjøre*

Abraxas:
*syns så fryktelig synd i henne*
*skjønner hun må føle seg forferdelig*
*stryker henne rolig over ryggen*
-Ikke tro på noe av det han sa ..
*trekker henne forsiktig fra seg og ser alvorlig på henne*
*nesten, nesten tårer i øynene selv*
-Vi kommer til å klare det så bra.

Sina:
*trekker på skuldrene*
-Dere trodde det om Adrian og, ikke sant?
*sukker tungt*
-Stakkars jente ..

Frodo:
-Nei ..
*snur hodet fort når han ser de andre kommer inn*
*biter seg hardt i leppa*

Nadya:
*hikser svakt*
*oppgitt i stemmen*
- Jeg vet ikke...
*kjenner tårene siler ustoppelig*
*legger armene rundt magen*

Sencario:
- Adrian kjente vi ikke....
- Xas kjenner vi mer enn godt nok..
*sukker tungt*
*føler seg dum for å kalle stesønnen for idiot*

Nathalie:
*Ser de to guttene som sitter ovenfor dem flirer*
*hever øyenbryne svakt*
- Ja...?

Craig:
*flirer mot Frodo og Nathalie*
- Kjærestepaaaar!!!