Harry Potter Rollespillet 114

Abraxas:
-Ja, det kan jeg forestille meg.
*stryker henne forsiktig over håret*
-Fortell meg om deg, kan du?
*setter seg bedre tilrette*
-Så skal du få sove etterpå.
*flirer svakt*

Leon:
*vil ikke dra for å hente barna før Saybia er blitt frisk igjen*
*vet lite om hva Sencario har planer om neste dag*
*står ved strandkanten med hendene på ryggen*

IM: bergensk e hvertfall tøft. <3

Zekiye;
*Legger hodet i hendene*
*Kan ikke noe for det*
*bryter sammen*

IM: ..... Næ.. Jo.. x)

Nadya:
*smiler fort opp til ham*
*flirer forsiktig*
- Hva vil du vite?
- Jeg vokste opp i Syria.. sammen med familien og venner

Therana:
*reiser seg forsiktig opp*
*biter kjeven hardt sammen*
" Han ligger iallefall ikke døende... "
*går sakte ned mot ham*
- Er du ok..?

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-Hvordan var du som barn?
*smiler svakt*
-Snill pike, da som nå?
*flirer*

Leon:
*snur seg fort, overrasket*
*ser fort mot Therana før han snur seg igjen*
-Jeg overlever.
*kort*

Nadya:
*flirer svakt*
- Vel...
- Jo, ja jeg var jo det..
*smiler ertende opp til ham*
- Helt normal.. antar jeg...
*trekker på skuldrene*

Therana:
*svelger hardt*
*ser ut over havet sammen med ham*
*biter kjeven hardt sammen*
- Noe nytt om Saybia?

Abraxas:
-Kom igjen ..
*smiler skjevt*
-Du må da ha noe å fortelle..?

Leon:
*rister på hodet*
*alvorlig*
-Venter fremdeles.

Fern:
*kommer inn fra kjøkkenet igjen*
- Kiye....
*kjapt borte hos henne*
*setter seg på huk foran henne*
*stryker henne over ryggen*

Nadya:
*smiler skeivt*
- Vel...
- Jeg var veldig .. oppsatt på at jeg ville bli gutt
*flirer flaut*

Therana:
*svelger hardt*
- Hun kommer til å bli bedre...
*vil nesten gi ham en klem, så trist som han ser ut*

Abraxas:
*flirer*
-Virkelig ?
*måler henne fort med blikket*
-Mja ... du hadde nok blitt en pen gutt også.

Leon:
-La oss håpe det.
*stille*
-Hva gjør du her ?

Nadya:
*ser over på ham*
- Virkelig?
- Som om du hadde klart å holde hendene dine unna disse!
*legger hendene til brystene*
*hever øyenbryne høyt*

Therana:
- Jeg kom nettopp...
*stille*
- Sett etter Lewis..

Abraxas:
*flirer bredere*
-Du har rett.
*gliser skyldig*
-Aldri bli en gutt.

Leon:
*snur seg ennå ikke*
-Høres ikke ut som om du hadde mye flaks.
*viser ikke en eneste følelse i tonen*

Nadya:
*humrer svakt*
*slipper dem fort*
*smiler svakt*
- Å jo!
- Jeg var helt besatt med å knipse!
*flirer*
- Far limte sammen fingrene mine for at jeg skulle slutte

Therana:
- Nei...
*stille*
*ser ned i sanden*
*ser fort, hardt opp på ham*
- Skal du ikke hente ungene dine?

Abraxas:
*ler lett*
-Virkelig ?
*smiler varmt mot henne*
-Er du enebarn?

Leon:
*biter kjeven hardt sammen*
-Hvis det er det du har kommet for å snakke om, kan du like gjerne gå.
-Jeg har sagt jeg venter til Saybia er bedre.

Zekiye;
- Jeg klarer ikke mer .. !
*Henger seg rundt halsen hans*
*Gråter sårt*

Fern:
*klemmer om henne lenge og vel*
*lar tårene hennes renne*
*sitter lojalt ved hennes side*

Nadya:
- Vel...
- Jeg har to eldre halvbrødre..
- Men det er ikke mye kontakt mellom oss...
*smiler svakt*
- Stor aldersforskjell.

Therana:
*Ser lenge på ham*
- De kan plutselig dukke opp..
*kjølig*
*håper han kanskje tar hintet*

Zekiye;
*Føler seg så dum*
*Men kan ikke noe for det*
- Unnskyld Fern ..
*Hikster kort*

Fern:
- Hvorfor unnskylder du deg?
*stryker håret hennes bort fra de dryppende tårene*
- Hm..?
*klemmer mykt om henne*

Abraxas:
-Ah ..
*smiler skjevt*
-Jeg skjønner.
-Jeg har mange småsøsken.

Leon:
*svarer henne ikke*
*står og ser utover havet*
*sukker tungt, før han snur seg mot henne*
-La vær å blande deg inn i ting du ikke har noe med.
*begynner å gå bort fra henne*

Nadya:
- Ja, det har jeg forstått..
*smiler svakt*
*ser fort opp på ham*
*klemmer om hånda hans*

Therana:
*ser etter ham*
- Unnskyld for at jeg i det hele tatt spørr om hvordan du har det!
*ser iskaldt på ham*
- Jeg har overhodet ingen grunn til det.

Zekiye;
- Jeg .. jeg er bare ikke slik !
- Jeg kan ikke noe for det ..
*Snufser*
- Jeg er bare, tom for energi

Fern:
*klemmer forsiktig om henne*
- Jeg synes du skal lade dem opp...
*stille*
- Men ikke her... langt borte..
*stryker henne over ryggen*

Zekiye;
*Fnyser lett*
- Jah ..
*Tørker tårene med håndbaken*
- Og barna liksom ?
- Bare la dem falle i stikken ?!

Fern:
- Barna blir med...
*smiler forsiktig*
- Selvfølgelig...
- Men du kan få hjelp vet du...
*stryker håret hennes bak øret*

Zekiye;
*Rister på hodet*
- For risikabelt, husker du ?
*Ser kort på ham*

Fern:
- Du...
*smiler svakt opp til henne*
- Du er en av de ... Du ER den sterkeste kvinnen jeg kjenner
*kysser hånda hennes*
- Selvfølgelig blir også du trett
*stryker henne over håret igjen og igjen*
- Ta tiden... slapp av

Abraxas:
*flirer svakt*
*bøyer seg frem og kysser henne fort*
-Du er sikkert trett ..
-Bærer rundt på tre barn.
*stryker hånda over magen hennes*

Leon:
*ser seg ikke tilbake*
-Nei, det er jeg helt enig i !