Harry Potter Rollespillet 114

Nadya:
*sottet seg opp og smiler svakt*
*Senker hodet litt*
*biter kjeven sammen*

Sencario:
- Ingen problem..
*skjønner det må være veldig overveldende*
- Tro meg.. jeg skjønner

Abraxas:
-Takk.
*ser fort ned på Theodin*
*ser mye av Therana i ham*
*kjenner et lite stikk noe han ikke helt hva er*
*rekker ham over mot faren*
*smiler svakt, oppriktig opp mot ham*

Sencario:
- Dere skal få mer enn nok av dette senere
*flirer svakt*
- Tro meg
*alvorlig*
- Jeg fikk passet påskrevet fort...
- Min mor og Larissas far.... ingen god kompinasjon... nådeløse..
*fnyser svakt*
- Det var så forferdelig en stund at hambusen min ble en gråtende baby

Abraxas:
*blir automatisk blek*
*stirrer forskrekket på Sencario*
*prøver seg på en liten latter*
-Hah .. virkelig?

Sencario:
*flirer svakt*
- Vel... jeg tror jeg aldri var noen favoritt hos svigerfar
*hipser på Theodin*
- Hei du..!
- Å du ligner på oldefaren din
*rynker pannen svakt*
- Husker du mye av Tom du Xas?

Abraxas:
*fremdeles hvit som et laken*
-Uh .. ja, jeg tror det.
-Jeg var ikke så liten da han døde.
*legger armene i kors over brystet*

Sencario:
- Han ligner..indirekte veldig på oldefaren..
- Noe med nesen og kjeven..
*stryker den lille gutten over haka*

Nadya:
*Ser opp, nysgjerrig*
- Er det noen... typiske trekk i familien?
*rynker pannen svakt*
- Som... barna våre får kanskje?

Sencario:
- Vel.. jeg er ikke Xas biologiske far, så du må nesten spørre William for hans andel av gener
*smiler fort til Xas*
- For de er veldig like
- Men du har øynene til moren din..
- Og av og til litt.... minner litt om .. Draco.

Abraxas:
*smiler svakt mot faren*
*aldri møtt sine besteforeldre på den siden, bare hørt mye om dem*
-Ja ..
-Men mammas lyse hår fikk jeg ikke, heldigvis.
*flirer*
-Se for dere meg blond. Ikke bra.
*smiler skjevt*

Sencario:
- Åh, du var mye blondere når du var liten
*flirer*
- Men aldri helt Malfang blondt
*blunker fort mot ham*
- Ikke tenk på det.. dere kan spekulere dere grønne!
- Men de blir vakrere enn dere kan tenke dere
*smiler varmt*
*snur seg mot døra*
- Jeg ville bare si det nå... så dere vet det..
- Vi drar i i morgen og henter Saybias unger...
- Leon vil visst ikke selv..

Abraxas:
-Ah ..
-Okay.
*smiler forsiktig*
-Hvis ikke Therana er kommet tilbake, får dere komme tilbake med ham.

Lilly:
*våkner opp alene på rommet*
*reiser seg og tar på seg gårsdagens klær*
*ser hverken Therana eller Theodin*
-Neivel ..
*hever brynene svakt*
-Igjen.

Sencario:
- Det skal nok gå bra..
*nikker alvorlig*
*klemmer om Theodin*
- Bare ikke bli som ham...
*ser advarende på sønnen*
*lukker døra forsiktig etter seg*
*sukker tungt*
- jaja... du sover nå du iallefall
*humrer svakt ned mot den sovende .. grandtantebarnet*

Abraxas:
*nesten litt såret over at han virkelig tror at han skal det*
*ser han går ut*
*Setter seg ned på sengekanten*
-Flott .. til og med ikke far min har troen på meg.

Lilly:
*kommer ut av soverommet*
*ser Sencario kommer gående*
*smiler fort mot ham*
*ser han har Theodin med seg*
-Du har ikke sett Therana, har du?

Nadya:
- Det var vel ikke slik han mente det...
*smiler fort til ham*
- Han er vel frustert...
*kan iallefall skjønne ham*
*klemmer om ham*

Sencario:
*Ser fort opp på henne*
*vet ikke om han skal flire, eller ei*
*kremter svakt*
- Nei... Abraxas som.. kom med ham

Abraxas:
-Ja, kanskje ..
-Men du kjenner ikke William slik Sencario gjør.
*syns det er fryktelig forvirrende med to fedre*
*vet aldri hva han skal kalle dem*

Lilly:
*ser uttrykket han har*
*håper virkelig ikke noen hørte dem kvelden før*
-Åh .. okay.
*smiler fort*
-Hvis du ser henne, kan du .. bare si at jeg leter etter henne.

Nadya:
*Ser opp på ham*
- Hvordan... var oppveksten din egentlig?
*legger hodet mot skulderen hans*

Sencario:
*hørte ingenting, men skjønner det på hele henne*
- Selvfølgelig..
*smiler svakt, smått bittert*
- Ikke slit deg ut
*går rolig nedover gangen*

Abraxas:
-Komplisert ..
*stille en liten stund, vet ikke hvor han skal begynne*
*legger en arm om henne*
-Til jeg var tolv-tretten visste jeg ikke hvem min egentlige far var.
-Sencario oppdro meg som sin, men jeg visste på en måte alltid at han ikke var .. han var jo faren min, han er det, men ikke min biologiske.
-Jeg møtte Will da jeg var tretten. Bodde på Piratøya i en fire-fem år med ham .. tilbrakte mine tenåringsår som pirat.

Lilly:
*smiler fort, kjølig*
-Nei .. såklart ikke.
*ser fort etter ham*
*biter kjeven hardt sammen og går inn igjen på rommet*

Zekiye;
*Ser på hånden hans*
*Sukker stille*
- Beklager ..
*Tar hånden forsiktig til seg*
*Legger hånden ned i fanget - parat med staven*
*Smiler fort*

Henrietta;
*Smiler lett*
- Ja han RomeoRomeo ..
*Biter ikke på*
- Høres dømt ut spør du meg ..

Therana:
*biter kjeven hardt sammen*
*vil ikke stå der og ta dritt fra henne*
- Men hvis han ikke er her så...
*tar et skritt tilbake*
- Beklager at jeg kom...

Fern:
*smiler forsiktig tilbake*
*sukker tungt*
- Jeg.... drar hjem...?

Sencario:
*himler svakt med øynene*
*går kjapt etter Larissa*

Nadya:
*rynker pannen svakt*
- Helt alene....?
*Ser opp på ham*
- Uten moren og .. Sencario?

Abraxas:
-Ikke helt alene, selvfølgelig ..
-Enya var der.
-Alle søskenene mine, søskenbarn .. andre barn.
*flirer svakt*
-Det er komplisert.
-Voldemort hadde tatt over makten, og vi ble sendt dit.

Larissa:
*tatt seg en liten tur utenfor*
*skulle vente på Sencario der*
*savner England fryktelig allerede*
*hater å være her*

Henrietta;
- Lykke til ..
*Lukker døra igjen*
*Går inn for å se til barna*
*Roer seg ikke om ellers*
*Vil ikke ha noe med Lewis å gjøre*
*Værtfall ikke med noen som han har satt barn på*

Zekiye;
*Vil ikke ha ham der*
*Men vil heller ikke være alene*
- Jeg beklager ..
*Sukker stille*
- Jeg er bare ..
- Etter Nicholas ..
*Ser opp på ham*
*Ikke blitt tatt vare på slik siden Nic*

Nadya:
- Å...
*stille*
- Han... Voldemort..
*Ser prøvende på ham*
- Er som et... spøkelse for oss.. vi visste om ham og slik, men han hørte til i England, så uendelig langt borte fra oss..
*smiler smått, trist*
- Jeg har visst hatt det alt for godt

Therana:
*står og stirrer ut i intet*
*virkelig knust*
*skjønner ikke hvor han kan være, hva han tenker*
*drar hendene over ansiktet*
*har intet annet valg enn å dra tilbake til piratøya*

Fern:
*smiler forsiktig*
- Jeg kan forstå det...
*stille*
*reiser seg forsiktig opp*
*begynner å rydde opp*

Abraxas:
-Du har vært heldig.
*smiler svakt*
-Det er ikke noe galt i det.
*trekker henne mot seg og kysser pannen hennes*
-Jeg er glad barna våre slipper ham.

Nadya:
*smiler forsiktig opp til ham*
- Vel... vi er jo her...nå
*synes det er temmelig ille fra før*
*biter kjeven sammen*

Therana:
*siger ned i den kalde sanden på stranda*
*hikser sårt mot knærna*
*lukker øynene tungt*
" Lewis.... hvor er du?! "

Abraxas:
-Ja, men ærlig talt .. så tror jeg ikke det kan bli verre enn det var den gangen.
*stryker henne sakte over ryggen*
-Jeg håper i hvertfall ikke det.

IM: lol, pappa har snakket for mye tullekarmøysk rundt lillebror. han går rundt og snakkar sånn no, bare med a-endelse på alle ord. "NÅ MÅ DU VERA MUSASTILLA" eg: "musastilla?" han: "ja, det e sånn me snakka på østkanta"

IM: Hahahhaa xD Me har mye a endingar ja, men dokke snakke jo bare me e x´D Karmøysk <3

Nadya:
*vet knapt noe om hvordan de har hatt det*
*smiler forsiktig opp til ham*
- Ja...
*lukker øynene forsiktig*
- Jeg er virkelig trett...
- Alt er så... annerledes..

Therana:
*ser brått en annen nede ved stranda*
*rynker pannen svakt*
" Leon...? "
*kan se en skygge lengre nede ved havet*