Harry Potter Rollespillet 114

Larissa:
*ser etter ham*
*leder Lilly bort til sengen*
*lar henne sette seg ned*
-Hva gjorde han .. ?
*får en litt hakkete og usammenhengende forklaring*

Sencario:
*hamrer på døra til Therana*
*freser rasende*
*venter ikke på svar, men river opp døra og buser inn*
- Ter!!!

Therana:
*setter seg fort opp i senga*
*stirrer på onkelen*
*drar dynen fort om seg*
- Onkel Cario!
*kjenner faren drar seg opp og*

Ter:
*legger armene om datteren*
*kysser halsen hennes varmt*
- Ja... Sencario
*Ser kaldt på ham*
*hever øyenbryne*

Sencario:
*ser hvordan han holder henne*
*kjenner temperaten stiger til eksplosjonspunktet*
*åpner munnen for å brøle ham huden full, for å ta på datteren*

Ter:
- Før du åpner kjeften din kjære Cario...
*alvorlig*
- Så skal du vite en ting...åpner du kjeften din om dette... så sladrer jeg på deg
*smiler kaldt*

Therana:
*sitter skamfull i farens armer*
*lukker øynene når han rører på fingrene*
*nyter det*

Larissa:
*trukket frem en stol*
*sitter fremfor henne*
*ser hun prøver å si noe*
-Ikke snakk, bare konsentrer deg om å puste, ok?
*syns det er så rart at de er søsken*
*aldri hatt noe med den siden av familien å gjøre*
*sitter i stillhet en liten stund*
-Bedre ?
*ser hun nikker*
-Bra ..
-Ter er ikke riktig god ..
*smiler svakt mot henne*

Sencario:
*stirrer måpende på dem*
*biter kjeven hardt sammen*
*men fester blikket på Therana*
*kan se et lite slør over øynene hennes*
*knuer hendene sammen*
- Helvette ta deg Ter!
- Hun har nettopp prøvd å ta livet av seg og her... fingrer du henne... dopa!!

Ter:
*smiler rolig*
- Dette husker ikke hun i morgen
*ser kaldt på ham*
- Og ikke du
*advarende*
- Hun er fornøyd, jeg er fornøyd... Vel, du holder Lilly og gjør henne fornøyd! Alle er fornøyde!
*smiler lurt*
- Jeg ser ikke problemet.

Sencario:
*stirrer på monsteret fremfor seg*
*biter kjeven hardt sammen*
*kan virkelig ikke bare la dette skje*
*men redd for hva Therana vil gjøre om hun får vite om det*
" Hvis jeg forteller om meg og Lilly... så om Therana og Ter... "
*svelger hardt*
" Da knuser det henne... "
*trekker seg sakte.... sakte ut av rommet*

Lilly:
-Unnskyld .. for at jeg bare ..
*svelger hardt*
*klemmer hendene sammen*
-Braser inn.

Larissa:
-Ikke si det.
*smiler svakt*
-Vi er jo søstre, er vi ikke?
*flirer lett*
-Jeg skal finne litt vann til deg.
*reiser seg og går mot badet*

Sencario:
*går sakte inn på rommet igjen*
*svelger tungt og lenge*
*ser fort på Lilly*
- Er du ok vesla?
*stryker henne over skuldrene*
- Det blir nok bedre i morgen... falt en gang med en løkke rundt halsen...ja det var bare på lek da!
- Mistet stemmen et par dager og drakk suppe, men du overlever
*sier ingenting om Ter*

Lilly:
*ser fort, takknemlig opp på ham*
-Jeg ..
*skal til å si noe, men ser Larissa kommer inn*
*tar imot vannglasset*
*smiler svakt*
-Takk..
*nipper forsiktig til det*

Sencario:
*Ser fort over på Larissa*
- Ligg inne her dere i natt....
- Så kan jeg ta senga di... i tilfelle han kommer tilbake...
*ser alvorlig på Lilly*
- Men hold deg unna Therana en stund... Ter er en... syk syk mann.
*så kvalm av synet han så at han brekker seg svakt*

Lilly:
*ikke helt komfortabel med å ligge i samme seng som Larissa*
*spesielt ikke etter denne natten*
*ser Larissa nikker*
-Tusen takk ..

Sencario:
*Ser fort på dem*
- Jeg drar ganske tidelig i morgen...
- Ungene...
- God natt
*skynder seg ut og lukker døra rolig*
*løper så mot utgangen og kaster opp utenfor*
*fylt av så mye hat, hjelpeløshet, skyldfølelse, angst at han ikke klarer det*

Larissa:
*ser etter ham*
*svelger hardt*
-Jaha ..
*hever et bryn*
*snur seg mot Lilly og smiler svakt*
-Du må være trett, hva?
-Legg deg du.

Lilly:
*føler seg helt forferdelig, mest pga Larissa nå*
*kryper under dyna og sovner fort*

Therana:
*våkner dagen derpå*
*rynker pannen svakt*
*føler seg så uthvilt og avslappet*
*sitter og passer sønnen det meste av dagen, med faren like ved*
*hørte det skulle bli fest til kvelden, kjenner hun gleder seg*

Ter:
*legger hånda på skulderen til datteren*
- Nå tror jeg de kommer
*ser seg fort over skulderen*
*går fort nedover etter Leon*

Sencario:
*hentet alle ungene*
*litt bedre med seg selv for å tatt ungene med seg*

Leon:
*venter på å få komme inn til Saybia*
*sitter og tripper utenfor den gamle konas hus*
*håper virkelig det går bedre*
*har ikke sett henne på et par dager nå*
*vet ikke at ungene er på vei*

Lilly:
*sittet inne og snakket med Larissa hele dagen*
*prøvde å ikke bli revet med, men kjenner det virkelig er deilig å få alt av brystet som hun har gått og tenkt på*
*deilig å ha en som faktisk lytter*

Saybia:
*ligger stille og sover*
*går sakte bort mot døra*
*åpner den selv*
*ser opp og kaldt på Leon*
- God dag...

Therana:
*spretter opp når hun ser onkelen kommer gående*
- Mamma!
- Noah!!
- Trenger hjelp her..!

Enya:
*kikker ut fra kjøkkenet*
- Oj, der kommer de jo..!
*synes barna ser svært skremte ut*
- Der er dere jo
*smiler varmt mot dem*
- Kom så ...kom så skal dere få noe varmt å spise!

Leon:
*trer inn i rommet*
*smiler svakt av den kalde tonen*
-Du er bedre, hører jeg.

Noah:
*holder tvillingene i armene*
*smiler svakt mot barna som kommer gående opp*
*nikker kort mot Sencario*

Saybia:
*smiler svakt tilbake*
*men kaldt igjen*
- Ja...
*Ser fort tilbake på kona*
- Blodtrykket er bedre.. men svulsen er der ennå, men jeg skal få noe medisin så den forsvinner og..

Sencario:
*smiler fort tilbake*
*nikker til Noah*
- Så, kom inn og spis nå
*ser ned på ungene*
*sukker tungt*
- Godt å få dem tilbake
*Ser ned på Therana*
- Klar til festen i kveld?
*legger armen om henne*
*ser hun nikker og smiler svakt *
- Bra.. Jeg skal ha meg minst en dans altså!

Leon:
*nikker stille*
-Bra .. bra, det er bra.
*smiler fort mot henne*
-Så du kan bli med opp til borgen i dag?
*ser fort mot kona*
-Jeg skal passe på at hun tar medisinene sine.
*liker ikke et Saybia skal være i noen andres hender*

Larissa:
*hører oppstyret utenfor*
*åpner døra og ser ut*
*smiler svakt mot Saybias unger*
*hører Lilly kommer ut vedsiden av henne*
-Tilbake alt?
*smiler varmt mot Sencario*

Ter:
*kommer bak*
*smiler fort mot Saybia*
- Ah Bia, du ser virkelig nydelig ut..
*får to par forvirrede øyne på seg*
*smiler varmt*
- Barna er oppe og venter på dere

Sencario:
*ser fort over på kona*
- Ja
*legger den andre armen om henne*
- Stakkars, de var helt forskremte når jeg kom...
*rister svakt på hodet*

Therana:
*Ser fort på Lilly*
*senker blikket*
- Godt at du fikk dem hit..
*smiler fort til onkelen*
*plukker opp sønnen og går et godt stykke bort fra Lilly*

Leon:
*rynker pannen svakt, men tar seg fort sammen*
*smiler fort mot Saybia*
-Kommer du?

Lilly:
*kjenner hun blir kvalm ved synet av Therana*
*snur seg og går inn igjen på rommet*

Larissa:
-Kan jeg tenke meg ..
*lener hodet mot skulderen hans*
*kysser kinnet hans fort*
*hører døra går igjen*
-Lilly er faktisk ikke så ille.
-Hvem hadde trodd det?
*ler lavt opp mot ham*

Saybia:
*ser lenge på ham*
*stråler*
- Å...
- Ungene
*tårer i øynene*
*skynder seg oppover*

Sencario:
- Sier du det?
*kremter fort*
*smiler svakt ned til henne*
- Godt at dere kommer overens
*stryker henne over ryggen*
*Ser Enya får trødd i ungene mat om de vil eller ei*

Therana:
*ser bak etter Lilly*
*biter kjeven hardt sammen*
*vugger forsiktig på sønnen*
*en forferdelig følelse i magen*
*men fikk beskjed om å holde seg unna, og vil helst ikke snakke med henne*

Leon:
*går fort oppover med henne*

Larissa:
-Ja ..
*ser lenge opp på ham*
*sukker svakt*
*trekker seg bort*
-Du har virkelig glemt hvilken dag det er, du.

Sencario:
*Ser fort ned på henne*
*rynker pannen svakt*
- Em...
- Bursdagen din?
*kjenner panikken bruser*

Saybia:
*nærmest løper opp trappene*
*Ser ungene sitter og tygger i seg kyllinggryte*
- Ungene mine!
*hikser svakt*
*får samtlige løpene inn i armene*
*ser tvillingene sitter og hopper opp og ned som galne*

Larissa:
*himler med øynene*
-Herregud.
*rister oppgitt på hodet*
*går rolig vekk*

Leon:
*ser på dem fra døråpningen*
*smiler varmt av synet*

Sencario:
*svelger hardt*
- Larissa..!
*går fort etter henne*
" Har jeg gått i hele dag og glemt noe?! "
- Issa!
*løper etter henne*

Saybia:
*Ser barna løper videre mor faren også*
*rynker pannen svakt*
*ser lenge på Leon*
*klemmer hardt om dem*
- Takk
*smiler varmt til Enya*
- Å... nå kan det bli fest!
*flirer*

Leon:
*setter seg ned på huk og fanger barna i armene sine*
*smiler varmt ned mot dem*


Larissa:
*stopper og venter på at han skal nå henne igjen*
-Er det noe galt, Sencario?
*ser alvorlig opp på ham*
-Du virker ikke helt .. jeg vet ikke.
-Du har aldri glemt bryllupsdagen vår før.