Harry Potter Rollespillet 115

Zekiye;
*Klarer ikke gi ham så mye tilbake*
*Har værtfall kontroll over barna*
*Vet han kunne laget helvete om hun ikke lot ham se dem*

lewis;
- Gjøre hva Ana ?
- Du sliter, åpenbart !
*Rister på hodet*
- Jeg har vært der selv, det er ikke bare bare !

Isabell;
- Din tur !
*Rekker blyanten tilbake*

Larissa:
*tar blyanten og tegner en liten hund vedsiden av rabbelet hennes*
-Hvilken farge skal den være?
*leter etter en annen blyant*

Isabell;
- Rosa !
*Smiler stort*

Therana:
*ikke med Lewis nå x)*
*Ser opp på Noah og moren*
*nikker stille*
*kjenner tårene siler ned kinnene*
- Ja...

Nadya:
*Ser kjapt bak seg*
*nikker fort*
- Kom ungene mine...

Nicholas:
*går rolig inn*
*pusekatt*

Zekiye;
*Har dekket på til alle mann*
*Setter seg ned og hjelper Jonas litt*
*Sier ikke noe*

Emma;
- Åh æsj ..
- Jeg liker ikke det !
*Er rask med å trekke det tilbake ved morens blikk*

Nicholas:
*setter seg ned ved siden av Emma*
*lar henne jatte i vei om alt hun vil*
*kan ikke annet enn å smile av henne*

Larissa:
-Rosa skal bli!
*griper den rosa blyanten og fargelegger tegningen*
-Fin, hva?

Abraxas:
*følger dem med opp til borgen igjen*

Enya:
*Setter seg alvorlig ned med datteren og får høre hva hun har å si*
*skjønner hun ikke har det godt, at alt er veldig komplisert*
*ser fort over på Noah*
*har en liten ide*
- Du kunne trengt litt varmere luft.... litt..sjøsprøyt i håret...

Noah:
*hever brynene svakt*
-Enya ..
*vil ikke tilbake dit, vil ikke at jentene skal vokse opp der*

Therana:
*skjønner hva moren mener*
*Ser fort opp på henne*
- Hva med Theodin?
*blir stille*

Enya:
- Du blir her til han begynner på skolen... så drar du..
- Jeg tror det kan gjøre deg godt Ana..

Noah:
*går opp for ham at hun kun mener Therana*
*nikker stille*

Nadya:
*går oppover med barna*
*smiler forsiktig ned til dem*
*synes det er svært ubehagelig å ha Abraxas hengende etter seg hele tiden, men kan ikke nekte ham*
*hater at hun falt for ham, og dratt barna tilbake til øya*
*hadde håpet hun skulle få slippe det for all fremtid*

Abraxas:
*liker ikke å ha dem her heller*
*ville helst tatt dem med tilbake til England, men ikke bare bare det heller*
-Så... er dere sulten eller .. ?
*ser fort på Nadya*

Nadya:
- Vi spiste nettopp Xas...
*Ser fort på ham*
*blir stille*
*klemmer om barnas skuldre*
*sukker svakt*
*går stille inn til sitt*

IM: En uke senere dr elle?

IM: kay (y)

Abraxas:
*vil så gjerne helst være med barna hele tiden*
*men ser jo at Nadya ikke liker at han er der*
*lar dem være alene, mens han går ut for å trekke luft*

Therana:
*prøver å blunke bort tårene etter å ha levert sønnen til skolen*
*likte det virkelig ikke, men vet at det er det beste for dem begge to på dette tidspunktet*
*prøvd å forklare ting til Lewis, sendt ham et brev men ikke fått noe svar*
*ikke sett noe til Nicholas, svært lettet over hans fravær*
*kjenner den varme vinden slår mot henne*
*vet at det ikke kommer til å bli et koseopphold*
*går sakte opp mot borgen*

Abraxas:
*fått mer og mer ansvar nede på kaien, ettersom faren er så opptatt med alle ungene*
*skal gjøre klart et skip nå*
*ennå ikke sagt til Nadya at han skal dra bort en liten stund*
*men føler de begge trenger det*
*går med hendene dypt nedi lommene*
*legger ikke merke til kvinnen som kommer gående mot ham*

Therana:
*vet hun skal ut på et skip, så langt borte fra de lokale pubbene som mulig*
*går sakte oppover, begynner virkelig å angre hele greia*
*rynker pannen opp mot den blendene solen*
- Will?
*synes hun ser han komme nedover mot henne*
- Hei...
*men ser brått det ikke er ham*

Abraxas:
*løfter hånden til pannen for å skjerme mot solen*
*rynker pannen svakt*
-Therana?
*smiler skjevt*
-Hva gjør du her?

Therana:
*blir stående og måpe*
" Wow..."
- Abraxas?
*rynker pannen svakt*
*tar et skritt eller to mot ham*
*kjenner ham knapt igjen*
- Herregud, er det deg?
*står og smiler forundret*

Abraxas:
*ler lett og trekker hånden ned idet han kommer inn i skyggen*
-Stemmer!
-Kjenner du meg ikke igjen?
*legger hendene ned i lommene igjen*

Therana:
- Vel.. em... ikke med en gang...
*flirer svakt*
*rødmer over at hun ikke så det*
- Du er blitt... annerledes... ikke vondt ment
*smiler svakt mot ham*

Abraxas:
*smiler svakt*
-Jeg er vel det.
*trekker hendene opp fra lommene og legger dem i kors over brystet*
*kjenner håndflatene er helt klamme*
-Hva gjør du her?

Therana:
- Em....
*smiler trist*
- Litt lang historie.. men jeg måtte komme meg litt bort..
*ser ned i grusen*
*kjenner samvittigheten for den natten knuser henne innvendig*
- Men.. jeg skulle visst ut med et skip?
*ser spørrende på ham, selv om hun antar han ikke vet noe særlig*

Abraxas:
-Akkurat.
*hever brynene svakt*
-Litt av en tilfeldighet, hva?
*smiler svakt*
-Følg med meg.
*går vedsiden av henne ned mot kaien*