Harry Potter Rollespillet 115

Nathalie:
*biter kjeven hardt sammen*
*vet at Bian er den eldste , men aldri sett på ham som skikkelig familie*
*Ser på søstrene og broren*
*sukker tungt*
*livredd*

Therana:
- Det er gammel syrisk rett...
- En herre som er høyere enn din egen kan ekte deg.... om han vil... for å ære din forrige ektemann..
*stille*
- Det skjer sjeldent... visstnok.. men.. jeg tror det er det Ter spiller på...for igjen å nå opp som neste arving..

Synne:
*våkner til beskjeden om at Saybia er død*
*stirrer på tanta*
-Hva ..
-Herregud ..
*svelger hardt*
-Hvor .. ungene..
*blir halt med tilbake til salen*
*vil ikke la Frodo være alene nå, spesielt ikke når de ikke er sikre på hvem morderen er*
*vekker ham og får ham med seg*
-Ah, barn...
*setter seg på huk foran dem*
*svelger hardt*
*ser trist på dem*
-Jeg er så lei meg ..

Abraxas:
*ser lenge på henne*
*rynker pannen svakt*
-Er det det han skal gjøre med Nadya?

Nathalie:
*svelger hardt*
*Ser Frodo kommer løpende ut han og*
*holder blikket hans når tårene bare fosser nedover*

Therana:
*nikker*
- Derfor Nadya ikke kunne la være å.. gå med ham og..
*stille*
- Hun lever ennå i Syria..

Frodo:
*ser moren trøster de yngste, men har bare Nathalie i tankene*
*stopper foran henne*
*svelger hardt*
*aner ikke hva han skal si*
-Går det bra med deg?

Abraxas:
*føler seg virkelig fordømt*
-Hva skal jeg gjøre ?
-Hva om jeg aldri får se henne igjen?
-Barna våre ..
*svelger hardt*

Nathalie:
*hikser sårt*
*legger armene om ham*
*klemmer ham hardt og lenge*
*virkelig i sjokk*

Therana:
*stille*
- En vet aldri...

Frodo:
*klemmer henne hardt, hardt*
*like høy som henne nå*
*ikke vokst så mye i det siste*
-Jeg er så lei for det.
*konsentrerer seg hardt om ikke å gråte*

Abraxas:
*begynner å frike ut*
*reiser seg og går over gulvet*
*frem og tilbake*
*svelger hardt*
-Jeg kommer aldri til å se ungene våre.
-Aldri.

Nathalie:
- Jeg kommer ikke tilbake med deg på skolen
*hvisker*
- Jeg må bli her

Therana:
*Senker blikket*
*sier ingenting*
*hører en stemme bak dem*

Nicholas:
- Kanskje det er bedre..
*ser fort på Abraxas*
- Hun er ikke død..
*Ser mot ungene*
" Saybia "

Frodo:
*kjenner et lite stikk av panikk*
*rister fort på hodet*
*ser stille ned på henne*
*forstår henne, men vil ikke at hun skal bli*
*nikker bare stille*
-Jeg skjønner ..

Abraxas:
*sender Nicholas et rasende kaldt blikk*
*men sier ingenting*
*sjokkert og knust over Saybias død også*
*bare for mange ting å takle akkurat nå*

Nathalie:
- Men du klarer deg
*smiler fort*
*tørker tårene,selv om de stadig renner ned igjen*
*snufser sårt*

Therana:
*visste om Nicholas og Saybia*
*ser sårt på ham*
*klemmer ham fort*
*lar ham gå til ungene*
*Ser fort over på Abraxas*
*sukker tungt, sårt*

Frodo:
-Nei.
-Jeg er håpløs uten deg.
*smiler fort mot henne, men tar smilet vekk igjen*
*vil ikke hun skal tro han prøver å være morsom*
-Du er min beste venn!

Abraxas:
-Jeg ..
-Må ha litt luft.
*Forsvinner mot utgangen*

Nathalie:
- Jeg skal skrive til deg.. så er vi venner da og
*smiler svakt mellom tårene*
*Ser på søsknene*
- Hvor er far...?
*hvisker*

Therana:
*Ser etter ham*
*biter kjeven hardt sammen*
*Ser på de andre*
*går sakte ut etter ham*

Frodo:
*kjenner tårene begynner å presse hos ham og*
*slipper henne og ser fort bort*
*blunker for harde livet*
-Jeg vet ikke.

Abraxas:
*lener seg mot stenveggen*
*ser utover øya*
*banner lavt*
-Faen, Nadya..
*hører døra går opp igjen*
*ser seg fort til siden*
*smiler stramt når han ser Therana*

Nathalie:
*biter kjeven sammen*
*Ser etter faren blant flokken av mennesker, men kan ikke se ham*
*vet ikke om hun synes det er like greit eller ei*

Therana:
*lot sønnen være inne med de andre*
*vet at Abraxas trenger ham mer nå*
- Xas..
*går sakte mot ham*
*legger armene forsiktig rundt den store mannen*

Frodo:
*står og ser ned i bakken*
*virkelig lei seg for at hun ikke skal bli med tilbake, selv om han skjønner det*
*ville gjort det samme for Dream*
*og blir øyeblikkelig enda mer trist når han tenker på henne*
*aner ikke hvor søsteren er *

Abraxas:
*legger armene om henne igjen*
*vet han bryter reglene Nadya lagde for ham (lolz) men trenger noen nå*
-Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre ..

Zekiye;
*Sier ikke mer*
*Fortsetter bare med sitt*
*Begynner på lunch til barna*

Christine;
*Får ikke sove*
*Vondt i ryggen*
*Våkner stadig*
*Synes det var mye oppstyr ute på gangen*
*Rister kort i Adrian*

Fern:
*rynker pannen svakt*
- Zekiye
*advarende*

Nathalie:
*blir like stille som Frodo*
*biter kjeven hardt sammen*
*ser på lillesøsknene*
*vet virkelig ikke hva som skal skje*

Therana:
*klemmer hardt om ham*
*står på mange måter likt som ham*
*kysser kinnet hans forsiktig*

Zekiye;
- Ja Fern ?
*Kort tilbake*

Fern:
- Jeg trenger å vite hva de nyeste planene er...
*Ser lenge på henne*
- Nå.

Adrian:
*sover lett, så våkner relativt fort*
*snur seg sakte over mot Christine*
*mumler*
-Hva er det?
-Det er midt på natten ..

Frodo:
*finner hånden hennes*
*klemmer hardt om den*
*vet ikke hva han skal si*

Abraxas:
*legger ansiktet ned i håret hennes*
-Hva skal jeg gjøre .. ?

Therana:
*blir stille*
- Vente
*hvisker*
- Håper det går over...
*kjenner tårene hoper seg opp hos henne og nå*

Abraxas:
*holder om henne en stund, før han trekker seg fra*
*ser alvorlig ned på henne*
-Jeg kan ikke bare bli her og håpe på at hun kommer tilbake.
-Det kommer aldri til å skje.

Therana:
*stille*
- Verden er ond..
*hvisker*
*snur seg rundt og stirrer ut i mørket*
- Xas... hvis du drar.......når du drar..
*vet han kommer til å prøve*
- Så si ifra til meg...
*Ser opp på ham*
- Jeg vil se deg en siste gang før du går i graven

Abraxas:
*ser stille på henne*
-Hun kommer ikke til å komme tilbake.
*svelger hardt*
-Jeg må dra etter henne.
-Jeg må!

Therana:
- Du kommer ikke til å finne henne
*snur seg mot ham igjen*
- Faren hennes er ved makten...
- Ter vil ha tronen, og vil betale med Nadya for å få den..
- Tro meg...
- Faren vil nok ta den

Ter:
*drar Nadya med seg oppover mot borgen i Syria*
*vet han blir sluppet inn hvis han har henne med seg*
*skal nok få planen igjennom*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
*rister stille på hodet*
-Det spiller ingen rolle.
-Hun kan ikke gå rundt og tro at jeg ikke kjempet for dem.
*presser leppene hardt sammen*
-Ville ikke du gjort det samme for din sønn?