Harry Potter Rollespillet 115

Therana:
*lukker øynene hardt*
*snur seg mot ham*
- Jeg har lett....og jeg fant ham
*stille*
- I Azkaban
*freser rasende*
- Før han dro rett til sin elskede Zekiye

Abraxas:
-Jeg beklager.
*ser alvorlig på henne*
-Men det kommer ikke til å bli slik.
-Vet du om noen som har en stav?

Zekiye;
- Ikke her ! Ikke nå.
*Legger litt kraft i ordene sine*

Christine;
- Hørte du det ?
*Setter seg opp*
*Drar på seg morgenkåpen*
- Det var masse bråk på gangen

Fern:
*rynker pannen svakt*
*freser svakt*
- Jo absolutt
*kald*

Therana:
*Ser lenge på ham*
*trekker opp sin egen*
- Her

Zekiye;
- To sekunder ..
*Snur seg mot ham*
- Er det det tar for å kaste deg ut.
*alvorlig*

Adrian:
*setter seg opp og følger henne med blikket over rommet*
-Ja ..
*reiser seg opp etter henne*
*får halvhjertet på seg noen klær og følger med henne ut*

Abraxas:
*ser varmt på henne*
-Jeg kunne kysset deg !
*klemmer henne hardt*
-Tusen takk.
-Ikke si til foreldrene mine at jeg dro.

Fern:
*biter kjeven hardt sammen*
*Ser kaldt på henne*
- Virkelig....
*snøfter surt*

Therana:
*svelger hardt, vil virkelig ikke at han skal dra*
*klemmer hardt og lenge om ham*
- Gjør det da..
*Ser opp på ham*

Christine;
*Åpner døren og titter ut*
*Kan ikke høre eller se stort lengre*
- Det var da rart ..

Zekiye;
- Ja, virkelig.
*Holder tett om sine kort*

Fern:
*ser lenge på henne*
- Etter alt jeg har gjort for deg Kiye..
*freser surt*
- Virkelig...
- Du må ha det gøy når Nicholas kommer tilbake
*går mot døra*

Abraxas:
*ser alvorlig ned på henne*
-Tusen takk.
*skal til å si noe, men lar det være*
*hever staven og immiverer*

Adrian:
*legger en arm om henne*
-Ja ..
*men får ikke sove mer nå*
*ser fort ned på henne*
-Skal vi gå og sjekke?

Zekiye;
- Han kommer ikke tilbake .. !
*Biter sammen kjeven*
- Du sa det jo selv !!

Christine;
*Nikker kort*
- Har du staven med deg ?

Adrian:
-Din stav ligger fremdeles inne.
*ser fort ned på henne*
-Skal jeg hente den?

Christine;
- min stav ?
- Trodde jeg nå fremdeles var i Syria ?
*Studerer ham*
- Om ikke .. Din mor igjen, hva ?

Fern:
- Vel, tror jeg iallefall
*ser advarende på henne*
*snur seg mot døra*

Therana:
*Ser etter ham*
*synker sammen hvor han forsvant*
*legger hodet i hendene*
- Herregud...

Ter:
*står forann sjefen sjøl*
*holder godt om Nadya*
*smiler pent*
- Datteren din deres ekselense

Zekiye;
- Vell .. !!
- Greit !!
*Står i saksa*
*Vil ikke være der alene*

Fern:
*Ser lenge på henne*
- Ja...?

Adrian:
*er ikke trollmann, så kan jo ikke ha noen stav selv*
*ser lenge på henne*
-Nei. Hun har overhodet ikke vært her.
*snur seg og går inn på rommet igjen for å finne den*

Arek:
*ser kona reiser seg*
*hever en hånd mot henne*
-Stopp.
*blir sittende, like stein alvorlig*
*studerer datterens voksende mage*
*reiser seg sakte*
-Hvor er trollmannen?
*ser kjølig på Ter*

Zekiye;
- Jeg skal fortelle deg det .. !
*Mumler på turen ut på kontoret sitt*
- Hadde du bare eid litt tolmodighet ...
- Her ute !

Christine;
*Antok det i og med at Adrian var på Galtvort*
*Står og venter på ham*
*Vet han har kontakt med moren*

Ter:
- Utenfor noens bekymringer
*smiler kjølig*
*bukker dypt for mannen som tok hans plass*
- Utenfor en hver bekymring

Nadya:
*kjenner Ter tvinger henne til å neie*
*kjenner tårene siler ned kinnene*
*biter kjeven hardt sammen for ikke å gråte høylytt*

Fern:
*går kjapt etter henne mot kontoret*
*lukker døra omhyggelig bak seg*
- Nå.

Adrian:
*nei, var aldri på Galtvort*
*hahahah, ok, får ta det en annen gang*
*har nok møtt moren i det skjulte ja*
*kommer ut igjen med staven hennes*

Arek:
*ser fort på Ter*
-Og hva skal det bety?
*står på den lille opphøyningen i salen*
*ser ned på ham*
*går sakte ned*
*kjølig*
*legger en hånd på Nadyas skulder*
*vinker fort på sin kone og ser hun kommer for å ta med seg Nadya ut*

Ter:
- Det betyr at det er jeg som er Nadyas ektemann
- Om jeg får din tillatelse
*bukker dypt*
- Jeg har støttet henne økonomisk og mentalt når jeg dro for å redde henne fra piratøyen hun var fanget på
*kald*

Zekiye;
- Sett deg
*Nikker mot stolen over bordet*
*Setter seg i sin stol*
*Drar frem planene*

Christine;
- Takk ..
*Kysser ham*

Fern:
*Setter seg lydig ned og ser på planene*
*rynker pannen svakt*
- Virkelig... her du oppbevarer dem..

Odessa:
*fryktelig glad for å se datteren igjen*
*men kan ikke vise følelsene sine rent ennå*
*følger henne med tilbake til datterens gamle rom*
-Hvordan føler du deg .. ?
*snakker stille på vei*

Arek:
*aldri likt Ter noe særlig*
-Hvordan vet jeg at du vil det beste for min datter?
*er kanskje en kynisk og kald mann, men er svært beskyttsom når det kommer til hans eneste datter*
-Hun er ved barn, som du vet.

Adrian:
*hører ikke alle de høye stemmene lenger*
-La oss gå og se.
*

Nayda:
*snur seg mot moren*
- Å mor
*hikser stille*
*legger armene om henne*
- Som jeg har savnet deg
*hvisker*

Ter:
- Derfor har jeg ført henne hit.. så hun skulle slippe å føde de uekte barna i en skitten kjeller på piratøya
*alvorlig*
- Det at jeg i det hele tatt står her forann deg er vel bevis nok for at jeg vil hennes eget beste?