Harry Potter Rollespill 116! Shit...

Therana:
- Tenk jeg skal det!
*Ser hardt på ham*
*åpner døra, klarer det så vidt*
*presser seg ut mellom sprikken*

Abraxas:
-Therana!
*tar tak i hånden hennes og drar henne inn igjen*
*lukker døren hardt*
-Hva faen er galt med deg?
-Beklager om jeg sa noe støtende, men jeg har vært oppe hele natten, okei?
-Så .. slapp av, vil du?

Therana:
*Ser hardt opp på ham*
*trekker armen til seg*
*kjenner bølgene tar godt tak i skipet, faller fremover mot ham*
*faller ned på kne*
*banner høyt*

Abraxas:
*blir selv slengt bakover*
*faller på rumpa og kjenner ryggen treffer sengekanten*
-Ah, faen!
*heiser seg opp og gnir seg over korsryggen*

Therana:
*ser fort bort på ham*
*reiser seg skjelvent*
*kjenner ufrivillig tårene renner igjen*
- Kan jeg komme meg ned i lugaren min igjen...?
*presser seg inntil veggen*
*vil absolutt ikke være med Abraxas nå*

Abraxas:
*reiser seg sakte*
-Klart ..
*glemmer støtt hvor store motpoler de faktisk er*
*åpner døren og ser alvorlig på henne*
-Lykke til.

Lilly:
*lagt igjen en lapp til Sencario om at hun går på butikken*
*men skal overhodet ikke til butikken*
*banker på og går rett inn til Larissa*
*ser hun kommer, først overrasket, så sint, ut i gangen*
-Glemt å låse?
*hever brynene svakt og legger hodet på skakke*

Larissa:
*ser kaldt på henne*
-Kom deg ut.

Lilly:
-Hva, jeg vil jo bare snakke.
-Kan en ikke besøke sin egen søster nå lenger?
*smiler mot henne*

Larissa:
*presser leppene hardt sammen og legger armene i kors over brystet*
-Hva vil du?

Therana:
*Ser kaldt på ham*
*går fort ut i stormen!*

Zekiye;
- Nei vel ?
*Hever øyenbrynene*

Isabell;
*Har vokse smerter stakkarsliten*
*Slutter ikke*

Abraxas:
*ser etter henne og biter kjeven hardt sammen*
*lukker døra hardt før han blir helt gjennomvåt*
*går fort for å legge seg*

Adrian:
*prøver så godt han kan å være tolmodig*
*men ikke lett*
*løfter henne til slutt opp og bærer henne mot deres soverom*


Lilly:
*flirer*
-Greit, rett på sak.
-Det var ganske ubehagelig i besøket i går, syns du ikke.
-Det er åpenbart at barna tar din side i denne skilsmissen.
-Jeg vil bare at de skal bli kjent med meg.
*smiler svakt, med et lite hint av ondskap*
-Så .. jeg ville satt pris på det om du holdt deg unna fra nå av.

Larissa:
*ser kaldt på henne*
*men kjenner panikken sprer seg*
-Du kan ikke tvinge meg til aldri å se barna mine igjen.

Lilly:
-Selvfølgelig ikke, det er ikke det jeg sier, kjære.
*smiler svakt mot henne*
-Bare hold deg unna når vi er der, greit?
*brått iskald*
*legger hodet på skakke*
-Ellers ryker den lille hemmeligheten din..

Larissa:
*ser lenge og kaldt på henne*
-Han kommer til å oppdage det snart.

Lilly:
-Oppdage hva da?
*hever brynene svakt*
-At han har det mye bedre uten deg?

Larissa:
-Hva for et monster du egentlig er.
*Går fort over og åpner døra*
-Nå, kom deg ut !!
*får bare et lite smil, og ser hun går*
*smeller døren hardt igjen og lener ryggen mot den*
*svelger hardt*

Im; Woooow, what did i miss ?!?

Isabell;
*Roer seg mer*
*Men har fremdeles vondt*
*Får ligge trygt intill faren*

Im: ingenting, eg har bare planar med meg sjøl

Adrian:
*får lagt henne mellom ham selv og Christine*
*vet han vil angre neste morgen*

Im; Uhh !

Christine;
*Sover dypt*

Isabell;
*Sovner til slutt*

Jonathan;
*Blitt far for andre gang* ?

IM: :O!!!! Larissa og Jonathan !? :O

Therana:
*lusker seg nedover til lugaren sin*
*hikser svakt*
*håper virkelig ikke Jonah har gått*

Nicholas:
*Ser bare kaldt på henne*
*hever øyenbryne*

Im; Jonathan e gift med Lucy

Zekiye;
- Nå ??
- Var det noe mer ?

IM: Jo men Issa har en hemmelighet x)

Nicholas:
*sukker tungt*
- Når får jeg se ungene igjen...?
*stille*

Zekiye;
- Hva med, aldri ?
*Legger armene i kryss*

Nicholas:
- Jeg trodde vi hadde en... avtale?
*kjenner han virkelig kommer til å eksplodere om hun ikke hjelper litt til*

Zekiye;
- Denne gangen setter jeg meg selv først.
- Og du kan ikke gjøre noe med det ..
*Reiser seg og går mot gangen*

Nicholas:
*biter kjeven hardt sammen*
" Denne gangen.. "
*ser hardt etter henne*
*går fort etter henne og griper armen hennes*
*snurrer henne rundt*
*slår henne hardt inn i veggen*
- Hva er det du vil?

Zekiye;
*Stønner*
*Kan ikke annet enn å flire*
- Jeg viste du ikke hadde forandret deg ..
- Hvordan kan jeg la et slikt monster være i samme rom som mine barn ?
*Hever det ene øyenbrynet og smiler lurt*
- Nå har jeg loven på min side ..

Nicholas:
*smiler kaldt*
- Hvis jeg dreper deg nå...
*klemmer seg tettere inntil henne*
*antar hun kjenner kniven som stikker mot henne*
- Vil ingen finne deg... tro meg.
*kald*

Zekiye;
- Faen du er syk .. !!
*Ikke like mye optimisme*
- Og hva skal du si til barna ?
*Svelger*

Nicholas:
- De klarer seg nok...
*snerrer*
*holder henne tett inntil veggen*
- Tro meg

Zekiye;
- Jeg forstår ..
*Biter kjeven sammen*
*Presser seg mot ham*

Nicholas:
*Står støtt*
*vet hun tester ham*
*hever øyenbryne kaldt*