Harry Potter Rollespill 116! Shit...

Zekiye;
- Slipp meg .. !
*Ser alvorlig opp på ham*
*Treffer blikket hans*

Im; dro du ?

IM: Nei

Nicholas:
- Aldri
*iskald*
*presser kniven mot henne*

Zekiye;
*Klynker*
- Nic .. ikke gjør dette ..
*Kjenner fortvilelsen stiger*
- .. Jeg elsker deg ...

Lucy:
*har vel kanskje det ja*
*ble tilfeldigvis gravid etter at de bestemte seg for ikke å prøve*
*og klarte hele graviditeten og, utrolig nok*
*nettopp kommet hjem fra sykehuset med den lille datteren*

Jonah:
*neida, ligger fremdeles og sover*
*selv om han kaanskje burde vært våken nå*

Jonathan;
*Utrolig stolt*
*Tatt forhåndsregler*
*Sydd puter under armene på Lucy*
*Redd det ville skje noe*
*Vet det ville drept henne*
- Velkommen hjem ..
*Åpner døren for dem*

Lucy:
*holder den lille piken som er tett inntullet, godt inn mot brystet sitt*
*smiler varmt mot ham*
-Det er godt å være hjemme ..

Jonathan;
- Godt å ha dere hjemme ..
*Smiler varmt*
*Kysser henne*
- La oss få dere inn i stuen

Lucy:
*nikker*
*klarer ikke slutte å smile*
*endelig fått det det hun ønsket seg mest av alt*
-Holder du henne mens jeg kler av meg?

Jonathan;
- Ja, klart
*Får henne over i sine armer*
*Smiler stolt*
- Hallo du ..
*Legger tommelen i hånden hennes*
- Minien vår ..

Lucy:
*passer på at han holder henne skikkelig før hun kan kle av seg*
*smiler svakt mot ham*
-Du kler henne ..
*stryker ham over armen*
-Hvordan går det med deg?

Jonathan;
- Jeg kan dette, eller hva ?
*Smiler stolt*
- Jeg har ikke glemt !
*Snur seg og går inn i stuen*
*Gir henne ikke fra seg med det samme*
- Joda, det går bra !

Lucy:
*setter seg fort ned i sofaen ved siden av ham*
-Hun er sikkert sulten.
*legger haken på skulderen hans*
*vil gjerne ha henne tilbake nå*
-Så med mindre du har grodd bryster ..

Jonathan;
*Ser ned på henne*
- åhåhå
- Den der var slem .. !
*Ler lett*
*Rekker henne prinsessen tilbake*

Lucy:
*setter seg heller inn i armkroken hans*
*gliser opp mot ham*
-Beklager, men jeg kan ikke gi henne fra meg!
*bøyer seg ned og kysser pannen hennes*
-Den perfekte, lille jenta mi.

Jonathan;
*Humrer lett*
*Legger armen godt rundt henne*
*Sier ikke noe imot*
- Jeg elsker deg ..
*Kysser Lucy's panne*

Lucy:
*lener hodet bakover og smiler varmt opp mot ham*
-Jeg elsker deg også.
*trekker bena opp til seg*
*ser ned på datteren igjen*
-Vi kan ikke kalle henne 'prinsessa' og 'henne' hele livet ..
*har ikke diskutert navneforslag så nøye*
-Noen ønsker?

Jonathan;
- Ikke ?
*Ser ned på dattera*
- Hun ser ut som en prinsesse
*Ser tilbake på Lucy*
*Smiler lurt*

Lucy:
*smiler svakt opp mot ham*
-Hun er en prinsesse, men hun kan ikke hete det.
*lener hodet mot armen hans*

Jonathan;
- Nei .. ok
- Jeg er blank.
*Ser ned på henne*

Lucy:
-Ingen overraskelse.
*ler lett opp mot ham*
-Hva med .. Eleanor? Danielle?
*biter seg i leppa*

Jonathan;
- Høres fint ut ..
*Legger blikket over på datteren*
- Lille Eleanor ...
*Smiler varmt*

Nicholas:
*er ikke nådig for bønn lengre*
- Fortsett å si det til deg selv...
*kald*
- Så kanskje jeg kan late som jeg tror deg...
*skraper henne opp på låret med kniven*

Therana:
*sier ingenting men legger seg tett inntil Jonah*
*ligger stille og hikser*

Zekiye;
- Nicholas, nei !
*Klynker sårt*
- Vær så snill .. Ikke gjør dette !
*Strekker seg mot staven sin på kommoden*
- Jeg gjør hva som helst .. Nic, jeg elsker deg !

Nicholas:
*drar enda en kniv opp av ermet*
- Kiye..
*smiler svakt, beroligende*
- Kiye mi...
*griper tak i kjeven hennes*
- Åpne munnen vennøn...

Im; creepy !!!

Zekiye;
- Nei .. nei nic .. nei ..
*Klarer ikke holde tårene tilbake*
- NICHOLAS .. !!