Harry Potter Rollespill 116! Shit...

Abraxas:
-Klart.
*åpner døra videre*
-Bare vær litt stille.

Sencario:
*rynker pannen hardt*
- Jeg fikk vite du var her... Med Nayda..?
*hever øyenbryne høyt*

Abraxas:
-Ja, hun og barna kom tilbake.
*overrasket over sin egen hverdagslige tone*
*trekker på skuldrene*
-Ter er død.

Sencario:
*Ser lenge på ham*
*hever øyenbryne svakt*
- Virkelig.. vel..
*stille*
- Da burde jeg.. kanskje ikke kommet..

Abraxas:
*rynker pannen svakt*
-Hva er det for noe?

Sencario:
- Therana rømte fra ladyskolen... ja, hun er lagt inn der.. sammen med Sina..
*ser alvorlig på sønnen*
*drar hånda over ansiktet*
- Hun truet Lilly på livet.. men.. kom til sansene til slutt..
*stille*
- Jeg hadde håpet at du ... pga situasjonen med barna dine.. å snakke med henne om Theodin..
- Hvor sårt det er å miste dem... for det er ikke sikkert hun får beholde sønnen..
- Theodin er hos Lewis nå.

Abraxas:
*blir stille en liten stund*
-Jeg vil gjerne hjelpe, men ..
-Jeg kan ikke dra fra dem her.

Sencario:
*nikker stille*
- Jeg skjønner..
*biter kjeven hardt sammen*
- Jeg skjønner...
*smiler svakt*
- Beklager forstyrrelsen...
*går sakte mot døra*

Abraxas:
*smiler fort*
*følger ham mot døra*
-Beklager igjen.
-Men jeg kan ikke dra fra dem her.

Sencario:
- Nei...
*stille*
- Trenger du noe hjelp med dem?
*ser på ham*
- Du vet at det er bare å spørre...
*alvorlig*
- Alt bra med deg..?

Abraxas:
-Litt trett og sliten, men ellers bra.
*smiler fort*
-Jeg klarer meg.
*trekker på skuldrene*
-Og med deg? Klarer deg fint?

Sencario:
*nikker fort*
- Ja...
- Kom innom en dag.. ta med deg hele hurven..
*smiler fort*
- Jeg vil ikke forstyrre eller opprøre Lilly mer nå..
- Jeg må komme meg hjem

Abraxas:
-Klart.
*men vet han ikke kommer til å gjøre det*
*syns det er så merkelig med Sencario og Lilly*
*klarer det bare ikke*

Sencario:
*også smertelig klar over at han ikke kommer*
*immiverer fort hjem*

Nadya:
*kommer ut i gangen*
*rynker pannen*
- Hvem var det..?
*snakker rolig og lavt*
*stirrer på døra*

Abraxas:
*snur seg fort*
-Min far. Jeg mener, Sencario.
*smiler svakt*
-Våknet du?

Christine;
*Er i en temmelig sjokket tilstand*
*Likedan med dattera hun nå måtte roe ned*
- Kom Isabell .. skal vi ta og gå hjem til pappa ..
*Kaster et kort, men såret blikk til Lilly*
*Hjelper datteren på med klærne og setter henne i vognen*
*Langt nedover gata til at faren er tilbake*
*Forstår ikke at faren og Lilly kunne tvangssende søsteren og Therana bort*
- Adrian ??
*Lukker døren etter seg*
*Løfter datteren opp i armene sine*

Isabell;
*Hikster svakt enda*
*Skvatt til av all ropingen*
*Likte det overhode ikke*
- Dukken min .. !
*Snufser sårt*

Zekiye;
- Og hva trodde du hadde hendt ?
- Hva ??
*Slår ut mmed armen*
- At alt skal bli bra igjen ?!
- At vi går tilbake til det samme gamle ??

Nadya:
- Å...
*smiler forsiktig*
- Jeg våknet pga barna.. måtte se etter dem bare.
*legger hendene om seg selv*
*står i en tskjorte*

Nicholas:
- Nei....
- Kjære deg...
*stille*
- bare... få slutt på alt dette voldgreiene...

Adrian:
*hører Isabells gråting, og kommer ut i gangen*
-Hjemme allerede?
*rynker pannen svakt*
-Hva skjedde?

Abraxas:
-Ah ..
*smiler svakt*
-Så klart.
-Du kan gå tilbake til sengs nå.

Nadya:
*smiler svakt til ham*
*snur seg rolig og går mot soverommet*
- Kommer du..?

Therana:
*går sakte inn på skolen igjen*
*legger hendene over ansiktet*
" Herregud... "
*sniker seg inn på rommet til Sina*

Abraxas:
-Ja, jeg kommer straks.
*ser fort etter henne og trekker hendene over ansiktet*
*går rolig tilbake mot sengen*

Sina:
*ser fort opp på personen som kommer inn*
*hever brynene*
-Hva vil du?

Christine;
*Rister bare på hodet og trekker skuldre*
- Jeg vet ikke lengre ..
- Men jeg tror ikke Sina har det så bra ..
*Løfter datteren over i Adrians armer*
- Lang historie ..
- Jeg forteller deg den senere
*Går for å finne dukken til Isabell*

Zekiye;
- Fint.
- For vi begge vet hvem som er den voldelige ..
*Snur på helen og får barna med seg*
*Immiverer*

Nadya:
*vet ikke helt hva hun vil atm, men vil ikke at han skal komme dragende inn med andre kvinner der*
*føler hun bør respekteres såpass*
*går rolig inn på soverommet*
*smiler svakt, innbydende til ham*

Therana:
*lukker døra bak seg*
*skjelven i stemmen*
- Jeg holdt på å drepe stemora di...
*stirrer stivt fremfor seg*
- Hjelp meg..
*hvisker*

Adrian:
*hjelper gråtende Isabell av med jakken*
-Mamma henter dukken din.
*smiler fort og tørker tårer*
-Kom her.
*løfter henne opp og går inn i stua*

Abraxas:
*møter blikket hennes og stopper opp*
*sukker svakt og lener seg mot dørkarmen*
-Du må slutte å sende meg disse utydelige signalene.

Sina:
*ser lenge på henne*
*reiser seg opp fra sengen*
-Hva mener du?
-Hun er ikke her.

Nicholas:
*står og stirrer etter henne*
*drar hendene over ansiktet*
*føler jernansiktet sprekker*
*kjenner tårene siler ned ansiktet*
" Nok... det er nok... "

Nadya:
*lener seg inntil samme dørkant*
*smiler svakt, søtt*
- Hvilke signaler?
*legger hodet svakt på skakke*

Therana:
*Ser skamfullt på henne*
- Jeg rømte...
- De hadde meg under oppsyn hele tida...
- Faren din sin lek..

Abraxas:
*hever brynene lett med henne*
-Ikke spill dum.
-Om du ikke har følelser for meg, så ikke lek med mine.
*smiler fort, stramt og snur seg for å gå*

Sina:
*ser lenge på henne*
*presser leppene stramt sammen*
-Han er en idiot ..
*ser vekk*
-Det er hun også. Det er hennes plan alt sammen, hun hater meg!