Harry Potter Rollespill 117!

Nicholas:
*skjønner at han ikke får komme inn*
*børster fort av trappa*
*siger ned på den*
*legger hendene i fanget*
- Jeg har.. vært på avrusning... jeg er rusfri nå Kiye...
*vet ikke om hun hadde misstanke om det engang*

Therana:
- Du har glemt at jeg har ødelagt den meget dyre, flotte dressen til Lorden, og pyntet opp kjolen til ladyen
*flirer svakt*

Sina:
*glad hun tok det opp først, for syns det egentlig var hysterisk*
*spruter ut i latter*
-Du skulle sett ansiktene deres!

Therana:
- Jeg må nok ned og beklage...
*sukker tungt*
*Ser fort på klokka*
- Oj... vi må jo opp...
*setter seg fort opp*
- Jeg skulle være med og rydde..
*ikke sovet det grann*

Christine;
*Smiler varmt*
- Her har vi sett en viss lady og landstryker .. !
*Ler lett*
*Lar ham ordne til og legge opp*

Jonathan;
*Hummrer*
- Det betyr ingen helger, og svært få kvelder på jobb !
- Mer tid til å tilbringe sammen med dere ..
*Klemmer hendene demmes*

Emilie;
- Gratulerer pappa
- Det fortjente du !
*Smiler varmt og klemmer hånden tilbake*

Zekiye;
- Ja jeg hørte en liten fugl si det.
*Legger armene i kryss*
*Står i dørkarmen*

Sina:
-Det er midt på natten.
-Du kan beklage i morgen.
*gjesper stort og strekker på seg*
-Tror ikke de blir noe blidere av å bli vekket så sent.

Adrian:
*flirer tilbake*
*løfter opp tallerkenen hennes og legger mat på*
*forsyner seg selv også før han setter seg ned*
*løfter glasset mot henne*
-Skål for deg og meg.

Lucy:
*klemmer hardt om hånden hans idet hun setter seg ned igjen*
-Du aner ikke hvor glad jeg er på dine vegne.
*smiler varmt*

Nicholas:
- Poenget er... jeg fikser livet mitt... og den største floken er med deg..
*Ser fort på henne*
- Jeg vil ikke bruke så mye energi på å være rasende på deg... når jeg elsker deg...

Therana:
- Nei... kanskje ikke
*lukker øynene*
*forferdelig trett nå når hun kjenner etter*
*siger bak til kusina og sovner fort*

Thea:
*kommer ut av badet*
*kjenner tankene svirrer rundt i hodet etter en logisk løsning, men finner ingen*
*Ser ned på prøven*
" Det er den tredje.. det kan ikke være feil!! "
*går inn i stua til Carlos*
*stirrer stivt forann seg*
- Carlos...

Carlos:
*snur seg når han hører stemmen hennes*
-Ja, kjære?
*syns hun ser litt fortumlet ut*

Thea:
*biter seg fort i lippa, men kjenner den skjelver*
*tar forsiktig noen skritt innover*
*holder graviditetstesten stivt i hånda*
- Jeg er gravid
*hikser av glede inn i hånda*

Carlos:
*stirrer lenge i vantro på henne*
-Er du gravid?
*går fort mot henne og legger hendene til kinnene hennes*
*smiler varmt og strålende*
-Jeg visste vi ville få det til .. !
*legger armene om henne og løfter henne høyt opp*
-Jeg visste det!

Christine;
*Smiler skeivt*
- Skål, for oss ..
- Og forhåpentligvis en rolig aften .. ?

Jonathan;
*Smiler*
- Jeg har mine anelser
*Kysse hånden hennes*

Zekiye;
*Himler med øynene*
- Ja jeg hørte deg vel sist gang du var her.
*Grav alvorlig*
- For det er det en gjør, hva ?!
- Stabber sine næreste ?!

Adrian:
*klinker glasset sitt i hennes*
-Forhåpentligvis.
*smiler varmt*

Lucy:
*snur hodet og smiler varmt mot Emilie*
-Alt faller på plass nå ..

Thea:
*hikser av glede*
*legger armene rundt ham og klemmer ham*
- Jeg skal bli mamma..
*Ser opp på ham*
- Vi skal ha barn!!
*kan ikke tro det*

Nicholas:
- Jeg vet at jeg... gjør ting en ikke burde..
- Men ditt bidrar ikke akkurat uskyldig...
*Ser opp på henne*

Carlos:
-Jeg visste det kom til å skje.
*trekker henne nærmere og kysser henne*
-Jeg elsker deg!

Thea:
*stråler opp mot ham*
- Jeg elsker deg og
*kysser ham igjen*

Zekiye;
- Jeg beskytter bare barna.
*Alvorlig*
- Langt mer enn dine påfunn .. !

Christine;
*Fletter den andre hånden inn i hans*
- Jeg elsker deg ..

Emilie;
- Hva tenker du på Lucy ?
*Ser opp på henne*

Nicholas:
- Har jeg noengang skadet barna Kiye?
*kald*
*skjønner han like godt kunne snakket til en vegg*

Carlos:
-Men ..
-Hvordan?
*rynker pannen svakt*
-Vi fikk jo beskjed om at det ikke kom til å skje.

Adrian:
*smiler varmt og klemmer om hånden hennes*
-Jeg hadde aldri sett for meg at livet i England skulle bli så hektisk, men jeg elsker det.
*løfter hånden hennes opp og kysser den*

Lucy:
-Du er hjemme ..
*smiler varmt mot henne*
-Jonathan fikk jobben han har ventet på.
*klemmer om ektemannens hånd*
-Endelig litt gode nyheter.

Thea:
- Jeg aner ikke, jeg forstår det ikke jeg heller ...
*legger hendene over de varme kinnene*
- Men jeg er sikker på at det er rett!
- Jeg har ikke gjort noe feil!

Carlos:
*kjenner gleden går over i nesten bekymrelse*
*redd noe skal gå galt på veien*
-Vi bestiller en legetime i morgen tidlig.
*smiler varmt og kysser pannen hennes*
-Dette er fantastisk.

Thea:
*nikker fort*
*klemmer seg inntil brystkassen hans*
- Jeg håper alt går bra...
*stille*

Zekiye;
"Nei .."
- Ved å ta dem fra meg.

Jonathan;
*Nikker*
- Jeg kunne ikke be for mer nå ..
*Smiler varmt*
- Jeg har verdens vakreste kone og to små engler

Christine;
- Hvem hadde trodd, hva ?
*Ler lett*

Nicholas:
- Og du skader dem ikke ved å ta dem fra meg?
*kald*
*hever øyenbryne*
- Ærlig talt...

Nadya:
*står tidelig opp og baker *

Zekiye;
- Kom til poenget ..
- Det begynner å bli kaldt.
*Biter kjeven sammen*

Nicholas:
*legger hendene i hodet*
" Herregud... hvor bokstavelig vil hun ha det "
- La oss begynne i terapi.... eller skilles.
*Ser alvorlig på henne*