Harry Potter Rollespill 117!

Carlos:
*kysser henne i håret og stryker håret hennes bakover*
-Det gjør det nok.
*ser varmt ned på henne*
-Det kommer til å gå bra.

Lucy:
*smiler bredt, men stopper når hun hører det spraker i baby callen*
*sukker tungt*
-Apropos ..
-Orker du?
*ser fort på Jonathan*

Adrian:
*ler lett og trekker på skuldrene*
*nyter en lang kveld i hyggelig selskap*

Zekiye;
- Terapi ?
*Nødt å le*
- Jeg hører du har store planer .. !

Nicholas:
- Hør
*reiser seg opp*
- Jeg vil gi dette en siste sjangse... men hvis du synes det toget er gått... så skal jeg holde meg unna...
*stille*
- Det er opp til deg

Thea:
- Det tror jeg...
*klemmer hardt om ham*
*nyter varmen og tryggheten*

Nadya:
*sier fra til ungene at hun snart kommer tilbake*
*går over til naboen og setter en korg med nystekte rundstykker på trappa hans*
*banker på*
*men skynder seg bort*

Carlos:
*kysser henne fort igjen*
-Det tror jeg også.
*smiler varmt*

Abraxas:
*våkner av tassende barneskritt*
*kler på seg og går ned til stuen*
-Er dere våken allerede?

Terina:
- Ja , du sover jo lenge!
*smiler opp mot faren*
- Kom..!
*drar ham med seg inn mot Tven*
- Hvordan får man på rotten og katten?
*Ser stygt ned på fjernkontrollen*
- Hvorfor er alt i bokser?
*ser moren kommer inn dørene*

Jonathan;
*Nikker*
- Klart ..
*Reiser seg og går*

Christine;
*Ligger i armene til Adrian og ser svarthvitt film resten av kvelden*

Zekiye;
- Det har du sagt før.
- Men greit.
- Jeg går med deg.
*Alvorlig*

Nichoals:
*ser sjokkert opp på henne*
- Du... gjør det?
*hadde ikke forventet det*
*smiler svakt*

Abraxas:
*flirer svakt og plukker opp fjernkontrollen*
*setter seg ned på huk så hun kan se*
*ser de to andre kommer også når han plukker opp duppedingsen*
-Se her.
*slår på tven*
-Så enkelt!

Lucy:
*ser over på Emilie og smiler svakt*
-Jeg hadde glemt hvor strevsomt et lite barn kan være.

Adrian:
*har en rolig kveld for en gangs skyld*

Zekiye;
- Det må vel være den eneste måten du kan innse at du ikke hører til her.
*Likgyldig*

Emilie;
- Ikke si at jeg ikke advarte deg ?
*Ler lett*

Christine;
*Kysser ham*
- Elsker deg ..

Nicholas:
*ser kaldt på henne*
*men likevel takknemmelig*
*sukker svakt*

Terina:
- ah!
*gliser*
*grabbet den til seg*
- Sånn!

Lucy:
*ler lett og trekker på skuldrene*
-Det er verdt det.
-Du kommer til å skjønne det en dag.

Adrian:
-Elsker deg også
*kysser pannen hennes*
*tenkte å ta opp det med at han vil ha et barn til, men vil ikke ødelegge øyeblikket*
*blir sittende og holde om henne*

Abraxas:
*flirer*
*ser Nadya har kommet inn igjen*
*lar dem krangle om fjernkontrollen*
-Har du vært ute?

Nadya:
- Ja jeg har baket..
*smiler fort*
- Gikk bort til ham som hjalp med å drepe de monsterne i går
*stirrer stygt mot brannalarmen*

Abraxas:
*flirer svakt*
-Skal jeg vise deg hvordan man slår dem av?
-Det er ikke så vanskelig.

Nadya:
- Nei jeg fant jo det ut da..
*himler med øynene*
- Lewis sa at en skulle bare dra det rett ned... eller noe slik..
*snur seg mot rundstykkene*
*hører brått volummet på TVen øker drastisk*
*ser med et dumt blikk på Abraxas*
- Viste du dem det?

Abraxas:
*kan ikke annet enn å le når volumet øker*
*flirer og trekker på skuldrene*
-Ops.
*går inn i stuen og skrur ned lyden*
-Det trenger ikke være så høyt.
-Ingen av dere er døve, vel?
*smiler fort*

Terina:
*sitter og krangler hissigt med broren*
- Max, jeg hadde den først!!!!
*slår ham hardt i armen*
- Få den!!!
*Ser fort og skremt opp på Abraxas*
*slipper brått både Max og kontrollen*

Nadya:
*skuler inn på dem*
*sukker irritert*

Theodin:
*trasker ned i stua*
*rynker pannen ved lukten av rundstykker*
- Pappa...?
*løper mot døra*
*Ser korgen med rundstykker inne i gangen*
- Nam.:!

Max:
*smiler fort mot faren*
-Unnskyld ..
*rekker ham kontrollen*
*ser han skrur ned volumet*
*skuler mot Terina*
-Din feil.

Terina:
- Ikke skyld på meg!
*freser*
- Jeg er en dame, jeg kan ikke få skylden
*snur seg med ryggen mot broren og setter opp en skikkelig hengelippe*

Therana:
*kommer seg til slutt opp*
*står og rydder etter gårsdagens kaos*
- Sina,gidder du gå med denne til madammen?
*rekker henne en konvolutt*

Zekiye;
*Niker kort*
- Når ?

Emilie;
- Tviler ..
*Ler*
- Skal jeg hjelpe deg og rydde av ?
*Reiser seg og begynner*

Christine;
*Gjesper*
*Begynner å bli trett*

Lewis;
*Sovnet på sofaen*

Nicholas:
- På fredag...?
- Jeg bestiller.
*ennå ganske overassket over at hun sa ja!*
*stanser opp*
- Elsker du meg ennå...etter alt som har skjedd?

Theodin:
*kan ordne frokost han*
*flirer*
*løper bort med et rundstykke og setter på haka til faren*
*løper med resten mot kjøkkenet*

Max:
*ser på henne og blir stille*
-Unnskyld da.

Lucy:
*smiler varmt*
-Takk.
*reiser seg opp og rydder vekk maten*

Adrian:
*ser ned på henne og smiler svakt*
-På tide å legge seg kanskje?

Nayda:
- Frokost unger...
- Kom ut hit..
*snur seg for å smøre på rundstykkene*

Therana:
*Ser ennå spørrende på Sina*
- Sina, gidder du løpe med denne til madammen?
*sukker irritert*

Abraxas:
*ser de løper avgårde i det øyeblikket Nadya roper på dem*
*føler seg ikke helt som en virkelig del av familien deres*
*går inn på kjøkkenet*
-Jeg må snart gå igjen.
*litt dårlig samvittighet*
-Jobb venter ikke.

Sina:
*snur seg forvirret*
-Ja, klart.
*tar imot brevet*
-Hva er det for noe?

Terina:
- Hvor jobber du?
*Ser opp på Abraxas*
*setter seg fint på stolen*

Nadya:
*Ser opp på ham*
*hever øyenbryne svakt*
- Ah.... spis litt kanskje?
*sender ham rundstykker*

Therana:
- vet ikke, det var en kar som kom inn med det...
*midt oppi en enorm oppvask*

Abraxas:
-Takk.
*tar imot kurven og smører et fort*
*ser på Terina og smiler svakt*
-Jeg jobber i banken.

Sina:
-Greit, hva som helst annet enn dette.
*ser fort mot henne og flirer*
*løper avgårde for å gi det*