Harry Potter Rollespill 122

Noah:
-Hva forventet du at vi skulle gjøre da?
-Kjempe?
-Vi har små barn, ingen har lyst til å risikere livet sitt, Ather.
-Det burde du visst.
*alvorlig*

Adrian:
*reiser seg og går for å kle på Isabell*
*trekker på seg jakken sin også*
*ser Isabell tar Christines hånd*
*smiler svakt og åpner døren for dem*

Ather:
- Vi risikerer livene våre hver gang vi puster!
*freser surt tilbake*
*himler med øynene*
- Det er på tide vi gjør noe..!
- Vi kan ikke bare forvente at Kiye skal klare alt..!

Noah:
*retter seg opp og lener albuene over lårene*
-Så hva skal vi gjøre da, Ather?
*hever brynene svakt mot ham*
-Dra tilbake til England og la dem slakte oss? For det er det som kommer til å skje.

Ather:
*blir taus*
*ser irritert bort*
- Hadde det ikke vært for Ana hadde jeg vært langt inne i klanen deres... Jeg er jo tross alt Ters sønn.
*biter kjeven hardt sammen*
*aldri hatt noe forhold til faren, utenom hat*

Noah:
*hever brynene svakt*
-Og det ønsker du ?
*retter seg opp igjen*

Ather:
- For å hente informasjon ja..!
*ser iskaldt på ham*
- Jeg har jo fått høre det gang på gang av min kjære Papi at jeg ikke var verdt en dritt i hans øyne, fordi jeg ikke hadde noe krefter..!

Noah:
*trekker hendene gjennom håret*
-Ather ..
-Dette er ikke din kamp!
*ser alvorlig på ham*
-Det er best om du bare lar det gå.

Ather:
- Ikke min kamp!?
- Hvem sin kamp er det da?!
*freser rasende*
- Det er faen meg min kamp!!!
- Først var det venster slekten de skulle utrydde, vi blir skuesett når vi går i gatene!!
*har egentlig ikke noe imot det*
- Og nå Draconiz....
*himler med øynene*
- Hvordan kan du si at det ikke er min kamp..?
*Ser morens ben ved døra*
*vet hun har stått og lyttet hele tiden*

Noah:
-Det var ikke sånn jeg mente det.
*sukker og ser på ham*
-Det er ikke opp til deg å redde denne familien.
-Jeg skjønner at det føles viktig, noe det forsåvidt er, men du kan risikere livet, Ather.
-Og det er det ikke noen av oss som vil at du skal gjøre!

Ather:
*blir stille*
*ser på morens ben*
- Jeg vet om noen som vil..
*kald*
*reiser seg og går mot soverommene*
*går unnvikende fra moren når hun hvisker navnet hans og strekker ut armen*

Enya:
*står med armen strekt etter ham og stirrer tårevåt på ryggen hans*
*Senker den sakte*

Noah:
*snur seg og ser etter Ather*
*får øye på Enya*
*reiser seg sakte og går mot henne*
*klemmer henne mot seg*
-Beklager ..

Enya:
*redd for hva han kan finne på*
*biter kjeven hardt sammen*
*vet de dreper ham om de finner ham*
*kjenner knapt Noahs armer om seg*
*stirrer etter sønnen*

Noah:
*kysser pannen hennes fort*
-Vi bør holde et øye med ham ..
*ser opp trappen etter Ather*

Ather:
*føler seg helt maktesløs*
*fly forbanna fordi han føler det slik*
*føler det er han mot alle andre i verden*
*sukker tungt og irritert*
*tar tryllestaven, bestemmer seg og immiverer*

Enya:
*nikker stille*
*sukker tungt*
- Du stinker....
*ser fort på ham*
*går opp trappa*

Noah:
*ser etter henne og sukker*
*kjenner at hodet fremdeles er litt for lett*
-Enya ..
*går etter henne*
-Jeg prøvde bare å hjelpe .. !

Enya:
*vet det egentlig, men trenger å få ut frustrasjonen på noen*
*går fort opp trappa og soverommene*
*åpner døra forsiktig inn til barna,ser de sover*

Noah:
*står i bunnen av trappen*
*sukker tungt og går sakte oppover trappen*
*ser hun står og ser inn til jentene*
-Jeg vil bare beskytte dere.

Enya:
- Jeg vet det...
*lukker døra inn til ungene*
*plassert alle i ett rom*
*utrolig nok at alle sover*
*snur seg mot Noah*
*smiler trist*

Noah:
*holder armene i kors over brystet*
*smiler fort mot henne*
*vet ikke helt hva han skal si*
-Sover de ?
*ser fort mot døren bak henne*

Enya:
*nikker fort*
- Ja ,alle sammen...
*svelger fort*
- Kan du skylle bort alkoholsmaken før du kommer og legger deg?
*hever det ene øyenbryne*

Noah:
*ser på henne*
*smiler fort, stramt, og går mot badet*
-Som kvinnen i huset vil ..
*mumler*

Enya:
*Ser stramt etter ham*
*legger hodet i hendene*
*føler seg utmattet, overkjørt og redd*
*kjenner hendene skjelver*
*går stille inn på soverommet*
*takler ikke Noah med promille når hun er i dette humøret*

Noah:
*kommer inn på soverommet etter en stund*
*ren og pen og har pusset tennene tre ganger*
*legger seg under dynen til henne*

Enya:
*ligger med ryggen til ham når han kommer inn*
*lytter anspent for å høre hvilket humør han er i*
*men roer seg ned*
*sukker svakt*
*kan ikke kjenne noen dunstende lukt, så forholdsvis fornøyd*

Noah:
*ser hvor anspent hun er*
-La oss bare sove, ok ?
*kysser skulderbladet hennes fort før han legger seg over på ryggen*