Harry Potter Rollespill 122

Christine;
- Han er ikke nødt til å gjøre noe .. !
*Kramp holder på datteren som vil ned*
- Du sender oss hjem, nå !

Jonathan;
- Ut til havet ?
*Er stinn i gryn*
*Lar ikke noe stoppe ham*

Delia:
*hever brynene svakt mot Christine*
-Etter all den jobben jeg har gjort for å finne dere, også forlanger du at jeg skal sende dere hjem igjen?
*fnyser*
-Det kan du tro!
*reiser seg og ser mykt over på sønnen*
-Vi trenger en leder.
-En ordentlig en!

Lucy:
*ser bekymret på ham*
-Med et lite barn..?

Christine;
- Vi bli ikke her, Delia !
- Hvor mange ganger skal vi si det ?!!
*Ingen anelse om Adrians savn*
- Du må forstå snart !!

Jonathan;
*Nikker*
- Jeg vet det ..
- Men hvem kan vel finne oss der ?
- Jeg har sett på en båt, jeg skulle få den billig !

Delia:
*snur blikket over på Christine*
-Såvidt jeg vet, så skylder du meg noe.
*kjølig*
-Ikke sant?
*stryker hendene over kjolelivet*
-Adrian .. Du må gjøre dette for oss!

Adrian:
*presser leppene sammen*
-Hva med Christine og Isabell .. ?

Lucy:
*ser lenge på ham*
-Skal vi oppdra datteren vår på en båt?
*rolig, men liker det absolutt ikke*

Christine;
*Presser leppene sammen*
*Klar over det*
*Hipster på datteren*

Isabell;
*Gjør det klart at hun vil ned*

Jonathan;
- Ja ?
- Hun vil elske det !
*Smiler stort*

Delia:
-De kan få bli her, selvfølgelig.
*ser over på Isabell og smiler svakt*
-Eller.. om de ville foretrukket det..dratt tilbake.
*trekker stille på skuldrene*
-Men det er opp til dere.
*setter blikket i Adrian igjen*
*vet han skjønner at han må bli*

Lucy:
-Og hva med jobben din?
*ser stille over på ham*
*legger armene i kors over brystet*

Jonathan;
- Det ordner seg ..
*Blunker lurt*
*Vært giret på den ideen en stund*

Christine;
*Ser over på Adrian*
*Rister stille på hodet*

Lucy:
*ser lenge på ham*
-Jeg har bedt deg så lenge om å slutte .. også gjør du det, men pga en båt ?!
*hever brynene skarpt*
-Hva .. hvor lenge har du gått rundt og tenkt på dette?

Adrian:
*ser over på Christine*
-Kan vi få et øyeblikk, mor?
*ser fort på Delia*
*ser hun nikker og går ut*
*men antar hun holder et øye med dem likevel*

Jonathan;
*Trekker på skuldrene*
- Veeel ..
*Trekker på svaret og*
- Siden dette begynte .. Kanskje ?

Christine;
*Fortsetter og riste på hodet*
- Jeg bønnfaller deg .. VI bønnfaller deg !
- Ikke gjør dette ..

Lucy:
*ser lenge på henne*
*kan virkelig ikke se for seg selv bo på en båt*
*ser seg sakte rundt om i huset*
*presser leppene hardt sammen*
-Jonathan ..
-Dette er tåpelig.

Adrian:
*går mot henne og legger armene om henne*
-Jeg elsker deg.
*kysser pannen hennes fort*
*stryker Isabell fort over håret*
-Jeg elsker dere begge.
-Men Christine ..
*ser trist ned på henne*

Jonathan;
*Rynker pannen*
- Hva .. ?
- Det er vel ikke det ?

Christine;
- Jeg vil ikke miste deg ..
*Ser opp på ham*
- Ikke gjør det .. !

Lucy:
-Vi har ikke en gang båt ..
*hører datteren våkner og gir høy og tydelig beskjed*
*sukker svakt*
*går for å ta henne opp*

Adrian:
-Jeg har ikke noe valg ..
*ser trist på henne*
-De er familien min og de trenger meg.

Jonathan;
*Blir stående og se etter henne*
- Det er ingen vanskelig sak .. !
*Går etter henne*
- Det finnes mange å velge å vrake i !
*Smiler stort*

Christine;
- Og hva er vi .. ?
*Rekker ham Isabell som tar en blund*
- Er ikke vi familien din .. ?
*Går ut av værelset*
*Må lufte hodet*

Lucy:
*holder datteren opp mot skulderen*
*snur seg mot Jonathan igjen*
-Du mener virkelig dette?

Adrian:
-Christine .. !
*ser ned på Isabell og sukker svakt*
*stryker henne forsiktig over håret*
*ser etter Christine og går etter henne*
-Vær så snill, ikke gå !

Jonathan;
- Vell .. ja ?
*Ser oppriktig på henne*
- Du tror meg ikke .. ?
*Rynker pannen*

Christine;
*Svarer ham ikke*

Lucy:
-Jo, jeg tror på at du har tro på dette ..
*hipser på Eleanor*
-Men .. tror du det kommer til å fungere?
-Kan du virkelig se for deg oss bo på en båt?
*skjærer en grimase*

Adrian:
*kan ikke gå så langt med Isabell på armen*
*og vil ikke gå fra henne heller*
-Christine !
*blir stående*

Jonathan;
- Ja ?
*Smiler*
- Vi kommer til å storkose oss !

Christine;
*Trasker rett ut døra*
*Kjenner frustrasjonen tar overhånd*

Lucy:
-Det er ikke snakk om en ferie, du vet det?
*ser alvorlig på ham*

Adrian:
*hipser på Isabell og ser henne gå*
*presser leppene hardt sammen og går for å legge Isabell ned*

Jonathan;
- Nei jeg er jo klar over det .. !
- Vi starter på nytt !
*Smiler*

Christine;
*Setter seg i rosehagen*
*Tørker tårene*

Lucy:
*presser leppene sammen*
*ser stille ned på Eleanor*
*vet virkelig ikke hva hun skal si*
-Dette er ikke ideelt for meg, men ..
*ser stille opp på ham*
*sukker tungt*
-Vi får se.

Delia:
*dukker opp ved siden av henne*
-Du burde dra hjem.
*ser moderlig på henne*
*setter seg ned*

Jonathan;
- Fint .. Bra !
*Smiler varmt*
*Kysser henne på kinnet*
*Går ned i stua*

Christine;
*Stykker til*
*Kremter*
*Tørker tårene fort*
- Ikke uten Adrian.
*Alvorlig*

Lucy:
*ser etter ham og sukker svakt*
*forstår virkelig ikke hva som går av ektemannen i dag*
*aldri hørt ham snakke om noen båt før*
*ikke i nærheten en gang*
*vugger Eleanor i søvne igjen*

Delia:
-Men det kommer ikke til å skje.
*ser alvorlig på henne*
-Du må ta et valg ..
*smiler svakt*

Jonathan;
*Stilt seg i vinduet*
*Står og ser utover hagen*
*Står drømmende*

Christine;
- Han velger aldri deg.
*Biter kjeven sammen*
- Han blir med meg, og Isabell hjem til London.

Lucy:
*legger datteren igjen og kommer ned*
*stryker ham over skulderen*
-Sulten .. ?

Delia:
*ser på henne med et svakt smil om munnen*
-Hva er det du ikke forstår?
-Han kommer ikke til å gjøre det.
-Han kommer til å bli.

Jonathan;
- Nei, jeg spiste nettopp før du kom
*Smiler varmt*

Christine;
- Aldri.
- Jeg tror det er du som ikke forstår.
*Reiser seg*
*børster av buksa si*
- Adrian har en familie nå, en som bryr seg om ham !!