Harry Potter Rollespill 122

Lucy:
-Ok ..
*smiler svakt*
*slipper ham og går mot kjøkkenet*

Delia:
*ser opp på henne*
-Og det gjør ikke vi .. ?
-Dere er mer enn hjertelig velkomne til å bo her, du og Isabell!
-Jeg er sikker på at dere vil finne dere til rette.
*smiler varmt*
*er jo KJEMPEhyggelig jo*

Jonathan;
*Går og setter seg i sofaen*
*Setter seg til å lese aftenprofeten*

Christine;
*Ymter noe langt mer alvorlig bak gliset hennes*
- Vi drar.
*Går for å prate med Adrian*

Lucy:
*slenger seg ned ved siden av ham i sofaen når hun kommer inn igjen*
-Hva leser du?
*lener haken mot skulderen hans*

Delia:
-Lykke til .. !
*smiler svakt etter henne*

Jonathan;
- Nei ikke stort
- Noen som har knust noen vinduer hos Oliver ..
*Blar videre*

Christine;
*Småløper inn*
- Adrian .. ?!

Lucy:
-Ah ..
*retter seg opp igjen*
*bøyer seg frem og griper tallerkenen sin*
-Skal du jobbe i helgen?

Adrian:
*ser fort opp på henne*
*smiler spakt*
*har Isabell på fanget*

Jonathan;
*Nikker*
- Håpe det ikke er så kaos på avdelingen ..
*Sukker oppgitt*
*Smiler lett*
*Bretter avisen sammen*
*Legger armen om henne*

Christine;
- Hei ..
*Litt anpusten*
*Kommer inn*
- Vi kan dra nå ..
*Går bort til ham for å ta datteren*

Lucy:
*smiler stramt*
-Ja ..
*kysser kinnet hans fort*
-Travelt for tiden?

Adrian:
*ser stille på henne*
-Nei, det kan vi ikke
*reiser seg stille*
-Du har ikke en gang staven din .. !

Jonathan;
*Nikker*
- Aldri hatt det så travelt .. !
*Kjenner det rumler i magen*
- Nei, jeg får sette igang å lage middag .. !
*Kysser henne tilbake*

Christine;
- Det har jeg vel .. !
*Tar seg til bak lomma si*
*Presser leppene sammen*
- Hun har tatt den.

Lucy:
*rynker pannen svakt*
-Trodde ikke du ville ha mat ?
-Men hvis du har ombestemt deg ..
*reiser seg*

Adrian:
*ser alvorlig på henne*
-Den ligger igjen i London
-Kjære, dette er kanskje ikke så ille som du tror !

Jonathan;
- Kan hjelpe deg jeg !
*Reiser seg han og*

Christine;
*Forstår hun ikke blir å komme gjennom med det første*
- Du har bestemt deg ..
*Ser på ham*

Lucy:
*smiler varmt*
-Du ja
*himler svakt med øynene*
*smiler skjevt*
-Bli med da

Adrian:
-Nei, det har jeg ikke, men elskede .. !
*tar noen skritt mot henne*
-Bare tenk. Du trenger aldri å være redd igjen, vi har nok av penger, et sted å bo, Isabell har et trygt sted å vokse opp !

Jonathan;
*Smiler skeivt*
*Blir med henne*
*Skal lage mat, som han aldri har gjort siden han bodde alene med Emilie*
- Hva har vi da ?
*Går i kjøleskapet*

Christine;
*Nikker stille*
- Du mener det er trygt her nå ?
- Stedet og menneskene vi har flyktet fra i ..
*Trekker på skuldrene*
- Værtfall fire år ?

Lucy:
*holder blikket på ham*
*flirer svakt*
*går for å skru på ovnen*
-Vi kan lage en pai?

Adrian:
-Nettopp .. !
-Nå slipper vi det mer!
*virkelig oppglødd*

Christine;
*Nikker*
- .. greit ..
*Setter seg ned ved datteren*
*Stryker henne over håret*
*Aldri sklidd inn, blir heller aldri å gjøre det*
- Jeg må hjem å hente noen saker først ..

Jonathan;
*Nikker*
- Høres godt ut !

Adrian:
*kan ikke tro at hun faktisk går med på det*
-Hjem .. ?
-Jeg .. Tror ikke det er mulig, dessverre
*ser stille på henne*

Lucy:
*hjelper ham med matlagingen*
*ser han ikke klarer det helt alene*

Christine;
*Rynker pannen*
*Stanser opp*
- Hva .. ?
- Jeg kan jo ikke bare stå og gå i det jeg gjør nå ?!
- Og staven min !

Jonathan;
*Vimser for det meste*

Adrian:
-Nye klær får du her .. !
*griper hånden hennes*
-Ikke tenk på det
*smiler spakt, varmt*

Lucy:
*må le når hun ser den mislykkede paien som kommer ut av ovnen*
-Jaja .. Den smaker sikkert godt!

Christine;
*Rister lett på hodet*
- Hvorfor kan vi ikke gå .. ?
*Ser på ham*
- Vi er ikke som dem

Jonathan;
- Du har vært flink !
*Kysser henne*
*Smiler varmt*
*Finner fat og bestikk*

Adrian:
-Du er ikke. Du er fri til å ta med deg Isabell og dra
*alvorlig*
-Men jeg må bli!
-Jeg er veldig lei for det

Lucy:
-Mm, ikke sant?
*flirer opp mot ham*
*tar av seg grytehanskene og setter fra seg formen*
-Hvor mye skal du ha?

Christine;
*Sukker stille*
*Legger armene om datteren*
*Kysser henne i håret*
*Tenker hardt*

Jonathan;
- Ikke så mye
- Det der er plenti !

Adrian:
-Jeg vil selvfølgelig ikke at dere skal dra
*ser alvorlig på dem*
*går mot dem og ser ned på henne*
-Tenk på det?

Lucy:
-Det er vel det
*klapper ham fort på magen og rekker ham tallerkenen*

Christine;
*Nikker kort*
*Ikke klar for å møte blikket hans med det første*
*Føler seg splittet*

Jonathan;
*Humrer godt*

Adrian:
*kysser pannen hennes mykt*
-Jeg elsker deg.
-Ikke glem det, ok?
*ser ned på svært søvnige Isabell*
-Skal jeg legge henne?

Christine;
*Rister på hodet*
*Smiler kort*
- Jeg skal legge meg jeg og ..

Im; Sorry eg forsvant ! Men plutselig satt eg i telefonen og prata som aldri før xD Ikkje tolmodighet t å venta t at eg kom på jobb før eg kunne snakka med kolleger xD

Adrian:
-Ok
*bøyer seg ned og løfter Isabell opp*
-Bare følg meg

IM: hahaha det gjør ingenting ^^