Harry Potter Rollespill 131!!!

Enya:
*ser kaldt over på Larissa*
*kjenner brorens blikk på seg*
*antar han skjønner hvorfor hun ble så stille*

Sencario:
*smiler fort*
*nikker*
- Og den buketten fra Ather
*nikker bak*
*humrer*
- Rene gentlemannen !

Therana:
- Em...e...
*kommer ikke helt frem til de riktige ordene*
*biter kjeven sammen*
" Drittsekk....!"
*går forbi ham og mot døra*

Larissa:
*smiler stramt*
-Ja, virkelig ..
*nikker stille*
-Ja ..
-De var flotte.

Enya:
*kjenner det snart klikker for henne*
- Ja unnskyld meg, men det var de faktisk..
*smiler stramt mot Larissa*
- Eller er ikke sønnen min god nok her i huset?

Sencario:
*tar kaffikoppen og setter seg strategisk i midten av dem*
*slurper høylytt*

Larissa:
*ser på henne med rynket panne*
-Enya, det er ikke det jeg sier.
-Ather er et flott mennesket.
-Men tatt i betraktning hva som har hendt ..
*smiler fort*

Enya:
- Så er det ikke hans feil...
*gravalvorlig*
- Du kan heller legge skylden på dere selv istedefor å bruke sønnen min som syndebukk.
*iskald*
*snur blikket mot broren*
*ser han er lidenskapelig opptatt av kaffi*

Larissa:
-Ærlig talt ..
*hever brynene lett*
-Datteren min bodde hos din sønn da Robert kom.
-Skulle tro at han visste bedre enn å slippe inn en voldtektsmann i huset sitt?
*smiler kaldt*

Enya:
- Ærlig talt, så var han ikke hjemme på det tidspunktet, så Sina må ha sluppet ham inn selv...
*iskald*

Larissa:
*fnyser*
-Selvfølgelig, aldri dine barns feil er det?
*smiler fort*
-Tror det er på tide at du går nå, Enya.
*reiser seg*

Sencario:
*kremter langt nedi koppen*
*Ser fra den ene til den andre*
- Hei... rolig..
*hever den ene hånda*
- Ather var med Therana på sykehuset den kvelden.. jeg så dem selv... og de var der veldig, veldig kort...
*Ser alvorlig og hardt på Larissa*
- Men hele idéen om at hun skulle bo hos ham... en gutt på 19...
*trekker på skuldrene*

Enya:
*Ser hardt på broren*
*hever øyenbryne høyt*
- Det var Sinas valg. Ingen andres.

Larissa:
*ser lenge på henne og biter kjeven hardt sammen*
-Dette er ikke Sinas feil.
-Ikke begynn å skylde på henne.
*iskald*
-Gå nå, Enya, er du snill

Sencario:
*vil ikke ta parti med hverken den ene eller den andre*
*biter kjeven hardt sammen*
- Issa....
*ser fra den ene til den andre*

Enya:
- Nei, det er helt greit..
*smiler kjølig*
- Mine barn er Draconizer, ingenting å legge skjul på....
- Jeg skal be dem holde seg borte.
*går fort mot døra*

Larissa:
-Ja, gjør det!
*ser kaldt etter henne*
-Og ikke tenk på å komme hit igjen!
-Det gjelder både deg og krapylene!

Enya:
*immiverer bort med rasende tårer i øynene*

Sencario:
*kjenner det koker i ham*
*setter kaffikoppen hardt ned på bordet*
- Var det virkelig nødvendig...?
*isende kald*

Larissa:
*snur seg hardt mot ham*
-Da kunne du vel sagt noe, istedet for å sitte og kjæle med kaffekoppen!
*freser hardt*

Sencario:
- Og hva ville du ha meg til å si?
*iskald*
- Støtte opp den idiotiske tanken din?
*vil ikke støtte hverken den ene eller den andre*

Larissa:
*ser lenge på ham*
-Idiotisk?
-Syns du det er idiotisk at jeg prøver å forsvare datteren vår?
*ser kaldt på ham*
-Faen, Sencario, må du alltid ta henne i forsvar?!

Sencario:
- Forsvare Sina...?
- Du forsvarer jo ingen, du bare kaster skylden på en som ikke skulle hatt den!!
*hever stemmen*
- Det er ingen som skylder på Sina, det er Robert som er feilen.
*kjølig*

Larissa:
*ser på ham før hun trekker seg unna*
-Dette her gidder jeg ikke høre på.
*kjølig*
*går fort ut i gangen og river til seg jakken sin*

Sencario:
*ser hardt på ryggen henne*
- Sannheten?
*sukker irritert når hun går ut*
*lar henne bare løpe*

Sina:
*ser på faren fra døråpningen*
*holder en arm om seg*
-Mente hun virkelig det .. ?
*rynker pannen*
-Tror hun det er Athers feil?

Ruby;
- Og takk gud for det for du er iskald !
*Setter kneet i ham av ren refleks*
- Adrian .. !

Lewis;
*Rister på hodet og ser etter henne*

Adrian:
*krøker seg automatisk sammen*
*kommer med et lite pip*
-Au ..

Ruby;
- Du lærer aldri du ??
*Stryker ham over kinnet*
*Smiler lett*
- Gikk det bra ?

Adrian:
*tårer i øynene*
*holder seg over sine edlere deler*
-Mhm ..
*svelger hardt*
-Helt fint.
*tynn i stemmen*

Ruby;
- Du vet jeg ikke takler slik .. !
*Kan ikke annet enn å flire*
- Åhh mannen min ..
*Kysser ham*
- Skal jeg blåse ?
*Ler lettere*