Harry Potter Rollespill 131!!!

Adrian:
*rister på hodet*
*vil helst ikke ha noen i nærheten akkurat nå*
-Det går fint ..
*kremter og presser leppene sammen*
*legger seg ned på ryggen og trekker bena opp til seg*
-Fy faen .. det der kan du slippe å gjøre flere ganger

Ruby;
- Åh duu ..
*Biter seg i leppa*
*Vet han er vond å vende*
*Legger seg på siden med ryggen mot ham*
*Sukker lett*
*Smiler spakt og lukker øynene*

Adrian:
*kjenner smerten dabber av*
*sovner med en hånd om seg og en om henne*
*og våkner i samme stilling*

Ruby;
*Sover tungt*
*Snudd seg mot ham iløpet av natten*
*Ligger tett innpå ham*

Adrian:
*hører sønnen sutrer fra naborommet*
*sukker*
-Ruby ..
*mumler*
-Han er våken.

Ruby;
- Mm ..
*Viser ikke tegn til å reise seg*
- De tar ham ..
*Legger seg bedre tilrette*

Adrian:
*sukker*
-Det er ingen her så tidlig.
*legger en hånd over øynene*
-Gå og ta ham.

Ruby;
*Later som hun ikke hørte det*
- De kommer snart ..
*Gjesper lett*

Adrian:
*sukker*
-Ruby ..
*lettere irritert*
-Jeg får gnagsår i ørene!

Ruby;
- Ignorer det ..
*Stryker hånden over brystet hans*
*Smiler spakt*
*Sukker lett*

Adrian:
*klarer ikke i motsetning til henne å stenge ute babygråten*
*slenger bena utfor sengekanten og går mot barneværelset*
*løfter opp den lille gutten og holder ham inntil seg*
-Såja ..
*gjesper og går tilbake til soverommet med ham*

Ruby;
- Adrian ..
*Sukker oppgitt*
*Kjenner han forsvinner*
*Hører han kommer tilbake med sønnen*
- Overlever ham til ammen da ..

Adrian:
-Skal du ikke si godmorgen?
*siger ned på sengen og ser varmt på den lille sønnen hans*
*kysser ham mykt på hodet*

Ruby;
- Nei, vær så snill Adrian ..
*Ikke grei å ha med å gjøre om morgenene*
*Blir fortere gretten*

Adrian:
*bryr seg ikke om det*
*oppslukt i sønnen sin*
-Han er jo så nydelig
*smiler varmt*

Ruby;
*Gjesper nok en gang*
- Mm ..
- Finere når han er kledd og mett.
*Snur seg over på andre siden*

Adrian:
*himler lett med øynene*
*setter seg opp i sengen og holder ham i armene sine*
*kjenner han griper om pekefingeren med sine små*
*smiler varmt*
-Se, Ruby .. !

Ruby;
- Adrian .. !
*Bedrende*
- Det er tidlig
- Gi ham til ammen og kom og legg deg igjen ..
*Kjølig*

Adrian:
-Du burde ta deg mer tid med ham, kjære.
*lener seg tilbake i sengen med guttungen til brystkassen*

Ruby;
- Og hvordan skal jeg klare det når jeg ikke får nok søvn .. ?
*Ligger med ryggen til ham*
*Ikke tenkt å stå opp med det første*
*Men kjenner det er nummeret før*
*Og det blir ikke pent*

Adrian:
-Sånn er det med en liten en, Ruby.
*smiler stramt*
*men reiser seg og legger samtidig sønnen til skulderen*
*går for å åpne for ammen*
*smiler svakt og legger ham i armene hennes*
-Du kan komme med ham til luren hans.
*ser hun nikker og går*

Ruby;
- Takk.
*Alvorlig*
*Drar dynen godt over seg*
*Krøllet seg sammen*
*Vil så absolutt ikke forlate sengen*

Adrian:
*kommer under dynen til henne*
*smyger armene om henne*
-Elskede ..
*kysser nakken hennes*
-Ikke vær så morgengretten
*humrer lett*

Ruby;
- Så ikke provoser meg ..
*Sukker lett*
*Snur seg inn i armene hans*
- Du vet hva jeg syns ..

Adrian:
-Ja, men du vet hva jeg syns også.
*stryker håret hennes bort*
*smiler fort*
-Kan vi la det ligge?