Harry Potter Rollespill 138!

Samantha:
-Jeg er ganske sliten...
*smiler forsiktig opp til ham*
*sukker tungt*
- Men nå er det iallefall en læremester på plass.

Samantha:
*stirrer på ham*
- Ville han dra?
*stiivner totalt til*
- Hvor er han?!

Sencario:
*smiler svakt ned til henne*
- Alltid...
*smiler sårt*

Abraxas:
*stryker håret hennes unna*
-Ja..
*smiler svakt tilbake*
-Hva vet du om Lewis egentlig?
-Jeg mener, du kjenner ham?
-Siden han er Draconiz..

Shou:
-Selvfølgelig ville han dra, hva holdt ham igjen her?!
*ser blikket hennes*
-Åh, du trodde..?
*rynker pannen*

Sina:
*har Angela mellom dem*
*kjenner hånden hennes i håret sitt*
*knuger hardt om Sencarios hånd igjen og lukker øynene*

Nadya:
*Ser fort opp på ham*
*smiler svakt*
- Vel... han er vel teknisk sett ingen Draconiz..
*trekker på skuldrene*
- Men.. han er delvis oppvokst der ja..
- Han gikk på Durmstrang om jeg ikke husker feil..
- Grei kar det..
*trekker svakt på skuldrene*
- Noe spesielt du er ute etter?
*skarp i tonen*

Samantha:
*hører broren ler høyt og hjertelig*
*presser kjeven sammen og smeller igjen døra etter seg*
*hikser sårt ute på gangen*

Sencario:
*klemmer godt om dem begge to*
*svelger hardt og lenge*

Abraxas:
-Ah..
*nikker stille*
-Nei, Samantha sa du kjente ham gjennom Ter..?
*skotter ned på henne*

Sina:
*sovner med pannen mot brystkassen hans*
*og sin egen datter til sitt eget bryst*

Nadya:
*hever øyenbryne kaldt*
" Du har fått enda en venninne hører jeg....."
*smiler kjølig*
- Kanskje..
- Er du spion for henne nå?
*skubber seg fra ham*

Abraxas:
*sukker og setter seg opp*
-Helvete, Nadya, kan jeg ikke engang spørre deg om noe lenger?
-Hvorfor reagerer du slik?

Nadya:
*ser hardt på ham og setter seg også opp*
*snur seg på huk*
- Fordi du tydeligvis tar parti med dem!!
- Det var de som mistet den forbannede nøkkelen, ikke vi!
*freser*
- Og du er lettlurt!

Abraxas:
-Jeg tar ikke parti med dem, hvorfor i helvete skulle jeg ta parti med dem!?
-De har tatt sønnen vår om du ikke merker det!
*kan frese tilbake*
-Jeg bare snakket med henne! Vil du ha en rapport over alle jeg har snakket med i det siste?
-Så kan du skjelle meg ut for dem og mens vi først er i gang?

Nadya:
- Du får ikke se på andre kvinner enn meg!!
*brøler mot ham*
- Hvorfor trenger du å snakke med noen andre, du har meg!!!
- Jeg burde være senter i livet ditt!!
*freser rasende*
- Ikke Ana eller Samantha!
- Kunne du ikke gått etter ei stygg kjerring istedet!?

Abraxas:
*sjokkert over brølingen hennes*
*mildt sagt*
-Virkelig?
*ser kaldt på henne*
-Wow, takk for tilliten, Nadya
*smiler stramt og reiser seg fra sengen*

Nadya:
- Du stoler jo tydeligvis ikke på meg!!!
*ser sårt på ham*
- Du går rundt og snakker med alt annet enn meg!!
- Hvorfor ikke meg Xas..!?
*svelger hardt*
- Har de overbevist deg om at jeg er en sadistisk djevel av Draconizslaget!?

Abraxas:
-Jeg snakker med deg!
-Når snakker jeg ikke med deg?!
*sukker og river hendene gjennom håret*
-Hvorfor er du slik?
-Du har aldri oppført deg så tåpelig før!

Nadya:
- Tåpelig!?
- Er det det du synes jeg er!!
*Ser sårt på ham*
- Jeg har nettopp født deg en andre sønn og du synes jeg er tåpelig..!
*hikser sårt*

Therana:
*banker fort på døra og åpner*
- Hei..em..
- Kan dere roe dere litt ned værsåsnill...
- Ungene sover..
*fått alle inn på ett rom*
*får et rasende brøl fra Nadya tilbake*

Nadya:
- DU!!!
*freser rasende*
- Du er ikke det minste tåpelig hva?!
*Ser hardt på Xas*

Abraxas:
*tar et tak om Nadyas arm*
*ser beklagende på Therana*
-Unnskyld, vi skal prøve å dempe oss.
*smiler kort*
*syns dette er fryktelig pinlig*
*snur seg og ser kaldt på Nadya*
-Dette har gått for langt.
-Legg det fra deg, og la oss legge oss, ok?

Nadya:
*prøver å rive armen til seg, men kjenner han har et solid grep på henne*
- Er det fordi jeg er feit!?
*hikser sårt*
- Er det fordi jeg har vært gift før?
*biter kjeven hardt sammen*
- Eller fordi du vil vite alt om Lewis...
*iskald*
*Ser Therana ikke har lukket døra helt inntil*
- Lewis var Ters marionette!
- Hvorfor tror du ellers det ble han og Therana...?

Therana:
*Ser fra den ene til den andre*
" Og jeg som trodde jeg og Lu kranglet heftig..."
*smiler stramt*
*lukker døra sakte*
*men stopper opp når Nadya nevner Lewis*
*Stivner helt til*
*står og stirrer ut i lufta*
*klarer ikke ta inn ordene*

Abraxas:
-JEG BRYR MEG IKKE OM LEWIS!
-Jeg bryr meg ikke om Ter og Lewis og Theranas problemer, Nadya
-Akkurat nå bryr jeg meg bare om at du virker helt psykotisk!
*ser frustrert på henne*

Therana:
*lukker døra inntil*
*stirrer sårt foran seg*
*går sakte nedover gangen mot terassen*
*stirrer ut i mørket*
*lar tårene og gråten slippe løs*

Nadya:
*skjelver svakt der hun står*
- Slipp.. det gjør vondt..
*hvisker sårt*

Abraxas:
*innser han fremdeles holder om armen hennes*
*slipper den raskt*
-Beklager.

Therana:
*tar en avgjørelse der og da som kan forandre verden for alltid*
*går sakte inn igjen i palasset*
*går inn til sønnen og løfter ham opp*
*nynner svakt for ham og prøver å snike seg ut av palasset*

Nadya:
*svelger hardt og sårt*
*Senker blikket*
- Jeg har det ikke så bra..
*hvisker sårt*

Abraxas:
-Jeg har merket det.
*prøver å møte blikket hennes igjen*
-Vil du snakke om det?

Shou:
*ser henne fra rommet sitt*
*fnyser av at hun tror hun virkelig kan klare det*
*får stoppet henne før hun i det hele tatt kommer seg utenfor*

Nadya:
*svelger hardt og lenge*
*sukker tungt*
- Jeg vet ikke hva det er å snakke om..
*hikser sårt*
*angrer på at de fikk sistemann*
*vært forferdelig deprimert siden*

Therana:
*hører noen følger etter henne*
*men kan ikke gi opp*
*når frem til døra de kom inn fra*
*men ser Thai allerede står der med et dorsk smil*
*klemmer bedre om sønnen*
- Værsåsnill..
*hvisker stille*
*blir pent og rolig beleidet tilbake*

Ather:
*blir presset inn i et rom med ett dusin andre mennesker*
*vet det er de som vil sitte som ansvarlige for galskapen*
*smiler spakt*
- Vel...
- Skal vi begynne?
*ser pressen knipser som galne av dem*

Abraxas:
-Du klager på at jeg aldri snakker til deg?
*håper hun ser ironien*
-Nadya..
-Kom igjen.

Shou:
*trekker pusten og vender fornøyd tilbake til plassen sin*
*skal ikke la noen av dem få slippe unna*

Nadya:
*blir veldig stille*
- Jeg har bare.. vært så nedfor siden jeg ble gravid med Alex..
*Ser sårt opp på ham*
- Han er ungen min.. jeg burde ikke være lei meg da..
*hikser*
*føler seg grusom*

Thai:
*følger Therana helt inn*
*ser hun legger fra seg sønnen og går åpenbart knust ut igjen*
*rister svakt på hodet*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Nadya..
*legger armene om henne og klemmer henne forsiktig*
-Det går bra.. mange kvinner har det sånn.
*legger pannen mot hennes*
-Du har selv sett Christine. Og Sina.

Nadya:
*hikser sårt*
*klemmer seg tett inntil ham*
*sier ingenting*
*lar ham trøste henne*
*trodde hun var bedre enn de andre*

Therana:
*blir sittende i en evighet å tenke*
*men finner ingen vei ut*
*og vil ikke at Lewis skal få vite*
*ser brått et brev kommer flyvende*
*rynker pannen og tar det*
*kjenner igjen morens håndskrift*
*åpner det sakte*
- Helvette....