Harry Potter Rollespill 140!!

Therana:
- Tro meg..
- Hadde det vært meningen å drepe Nadya hadde hun ikke vært her nå...
*iskald*
*tar et skritt mot dem*
- Må dere brenne i helvette begge to!
*snur seg og tramper ut*

Nadya:
" Xas..!!"
*prøver å reise seg*
- Nei...neineinei..
" Xas!! "

Kristy:
*humrer lurt*
- Kos deg
*kysser ham varmt*
*ser etter ham*
*snur seg mot datteren*
*smiler svakt*
- Så.. hva vil du finne på?

Nathalie
*smiler fort*
- Takk..
*snur seg og går rolig derfra*

Lewis;
*Holder henne igjen*
- Nei Nadya ..
*Holder henne tilbake*
*Legger armene om henne*
- Det er ute nå ..

Sophie;
- Bare se tv .. og sove ..
*Smiler lett*
*Prøver å ta en matbit til*

Dr. Lamb;
*Går inn til Emilie og avleverer brevet*
*Setter det slik at hun ser det når hun våkner*

IM; brb, dekke på border osv

Nadya:
*rister sårt på hodet*
*hikser sårt*
- Slipp....slipp...
*men har ikke krefter*
- Xas....
*kjenner tårene renner sårt*
" Tilgi meg...!!"

Kristy:
- Hørtes ut som en deilig plan
*smiler varmt mot henne*
*kysser pannen hennes*

Therana:
*ser Abraxas lengre fremme*
*hikser sårt inn i hendene*
*kan se hvor såret han er*
*lar ham gå*
*nødt til å finne Adrian*

Abraxas:
*går raskt mot rommet deres*
*vekker trillingene og ber dem kle på seg*
*tar opp Alexander*
*holder ham opp mot skulderen sin og hvisker*
-Jeg elsker deg. Mamma skal passe på deg..

Terina:
*Ser forvirret på faren*
- Pappa....
- Hva er det som skjer?
- Hvorfor ser du så sint ut..?
*hvisker*
*ser på lillebroren*

Therana:
*hamrer på døra hans*
*så Ruby et annet sted, vet han er alene*
*åpner døra*
- Du må hjelpe meg...
*ser bedende på ham*

Abraxas:
*kysser yngstesønnens panne*
-Vi skal hjem, Terina.
-Men mamma og Alexander må bli her.
-Kom, så skal dere si hade.
*setter seg ned så de kan se broren sin*

Adrian:
*holder sønnen sin på armen*
*rynker pannen svakt*
-Hvorfor?

Terina:
- Skal vi hjem..?
*Ser storøyd på ham*
*stråler*
*men blir brått stille*
- Hvorfor må mamma være her...?
*ser lenge på faren*

Therana:
- Dere var de siste som kom inn..
*tar et skritt lengre inn*
- Hvordan kommer jeg meg ut..?
*hvisker*
- Med Theodin.
*har ikke tenkt å gjøre det samme som Xas og forlate et av barna*
*om hennes verden går til helvette, skal resten av verden få kjenne det også*

Abraxas:
-Fordi hun valgte å bli
*stryker Alexander over det lille hodet*
*smiler varmt mot trillingene som klapper og kysser på ham også*
-Si hade til lillebror..

Adrian:
-Dere kan ikke dra herfra.
*ser alvorlig på henne*
-Dere må bli.

Terina:
*Ser ned på lillebroren*
- De kommer etter sant?
*kysser Alexander*

Therana:
- Nei, vi må dra herfra..
*desperat i stemmen*
- Hvordan kommer jeg meg ut..?!

Abraxas:
*ser på henne og smiler stille*
-Kanskje.

Max:
*ser opp på faren og rister på hodet*
*kjenner tårene pipler frem*
-Nei.. jeg vil ikke dra fra mamma!

Adrian:
-Du kommer deg ikke ut med Theodin.
-Han er en av de utvalgte, Therana
*ser på henne og smiler trist*
-Beklager, men det er sånn det er.

Therana:
- Du skjønner ikke..!
*gråtekvalt*
- Lewis har drevet i årevis å stappet pikken sin i Nadya....
*hikser*
- Jeg må ut..
*hvisker hest*
- Xas rømmer med ungene sine nå.. værsåsnill..
*hikser*
- Hjelp meg..!

Terina:
*henger med lippa*
*ser sårt opp på faren*

Adrian:
-Dere kan ikke ta Alexander og Theodin med dere.
*alvorlig*
-Da kan jeg ikke hjelpe.

Abraxas:
-Jeg beklager, unger.
*smiler spakt*
-Men mamma valgte dette.
-Det er hun som sier vi må dra.
*stryker Terinas hår unna*

Therana:
- Jeg kan ikke dra fra sønnen min!!
*ser uforstående på ham*
*biter kjeven hardt sammen og smeller døra igjen*
*går rasende fort mot Xas rom*
*stirrer inn på dem*
*svelger hardt*
- Drar du..?
*hvisker sårt*
*føler seg fanget*
*blir den eneste om Xas drar*

Abraxas:
*ser stille opp på henne og nikker*
-Ja, med trillingene.
*ser ned på sin yngste sønn*
*svelger unna klumpen i halsen*

Therana:
*Ser sårt ned på Alexander*
*biter kjeven hardt sammen*
- Jeg kan ikke dra fra Theodin...
*hvisker stille*
*men kommer til å klikke gal om hun må være der*
*hikser sårt*
- Jeg kan ikke dra fra Theodin...
*synker ned inntil døra*

Terina:
*begynner å bli redd*
*ser fra Xas og mot Ana som gråter høyt*
*klemmer om søsteren*
*snufser sårt*

Abraxas:
*reiser seg og setter seg ned ved henne*
*holder Alexander i en arm og legger den andre om Therana*
*kysser pannen hennes mykt*
-Jeg skjønner hvordan du har det..

Therana:
*hikser sårt inntil skulderen hans*
*klarer ikke si noe på et par minutter*
*bryter helt sammen inntil ham*
*eneste som holder henne ved forstander på stedet*
*hulker sårt*
- Når du kommer ut...
*ser bedende opp på ham*
- Si til mamma og dem at jeg er glad i dem...
*hvisker spakt*
*vet med seg selv at hun ikke kommer med forstanden eller livet fra dette*

Abraxas:
*trykker henne mot seg*
*rister på hodet*
-Jeg kan ikke forlate deg her.
-Det er ikke rettferdig.

Therana:
*hulker sårt*
- Men jeg kan ikke dra med dere..
*hikser sårt*
- Jeg kan ikke dra fra ungen min..
*hvisker forpint*

Abraxas:
-Jeg kan ikke forlate min heller.
*ser opp på trillingene og deretter ned på Alexander*
-Ingen av dem.

Terina:
*ser forvirret fra den ene til den andre*
- Skal vi bli...?
*tørr nesten ikke spørre, redd faren skal begynne å grine og*

Therana:
*hikser stille inntil ham*
*lukker øynene sårt*
*klemmer seg inntil ham*
*rister svakt på hodet*

Theodin:
*kommer gående sakte*
*Ser på dem begge to*
*studerer Xas lenge før han snur seg mot trillingene*
- Kom..
*smiler fort*
- La oss leke med sopelimer jeg har funnet!

Max:
*klemmer hardt om søstrene*
*virkelig forvirret over hva som skjer*
*men nikker ivrig når Theodin kommer*
*syns det bare ble trist inne på rommet*
*tar med seg søstrene og løper ut*

Abraxas:
*legger pannen mot tinningen hennes*
*hører Alexander pludrer mot øret sitt*
*smiler spakt og stryker Therana over skulderen*

Therana:
*smiler tårevått men varmt til sønnen i det han får med seg trillingene*
*klemmer seg tett inntil Xas*
*sukker tungt og lenge*
- Alex ligner på deg..
*hvisker opp mot ham*
- ingenting som ligner noe som helst på moren...

Abraxas:
-Værsåsnill og ikke snakk om henne.
*stryker Alexander sakte over ryggen*
-Jeg orker ikke tenke på dem engang.

Therana:
*blir veldig stille*
*klemmer seg bare tettere inntil ham*
*kjenner tårene siler men hiksene holdes igjen*
*sitter lenge i stillhet*
*hører svosjene etter barna som fyker avgårde utenfor*