Harry Potter Rollespill 140!!

Jonas:
*rister på hodet*
-Kan jeg se TV?
*ser bedende på henne og folder hendene under haken*

Larissa:
*ser lenge på henne*
-Klart...
*smiler spakt*
*reiser seg og hjelper henne med å rydde inn*
-Kommer du innom i morgen?

Abraxas:
-Du kunne drept henne!
*freser hardt*

Nadya:
*biter kjeven hardt sammen*
- Så du vil ennå være med Therana..?
*hikser*

Kristy:
- Charles...
*ser etter ham*
- Kunne du ordnet det siste av middagen vennen?

Therana:
- Nei....
*stille*
- Da hadde hun vært død...
*smiler kjølig*
*går ut av dusjen og tar tak i håndkle*

Abraxas:
-Du kunne gjort mine fire barn morløse.
*freser hardt*
-HVordan kunne du..?!

Zekiye;
*Sukker oppgitt*
- Greit ..
*Kysser ham en siste gang*
*Setter ham på gulvet igjen*
- Da sitter du i stuen og ser tv.

Christine;
- Jeg må se hva jeg får tid til.
*Svelger*
*Kjenner hun trenger litt tid på beskjeden hun fikk*

Lewis;
- Du gjør meg så forvirret ..
*Stryker en kjærlig hånd over kinnet hennes*
*Men rister på hodet*
- Det er over mellom meg og Therana ..
- Jeg har klart å ødelagt det selv ..
- Jeg vil ikke se deg og Xas gjøre det samme ..
*Smiler trist*
*Hviler pannen inntil hennes*
- Jeg vil alltid elske deg, uansett ..

Charles;
*Titter inn på kjøkkenet*
*Nikker*
- Klart
*Smiler varmt til jentene*
*Setter i gang med oppvarmingen*

Jonas:
*nikker og lander på bena*
*løper inn i stuen og slår på TVen*
*benker seg ned foran den*

Larissa:
*sukker*
-Greit
*smiler spakt*
-Vi får se.
-Takk for maten, skatt.
*bøyer seg frem og kysser kinnet hennes*
*klemmer henne godt før hun går ut i gangen*

Zekiye;
*Går opp for å ta seg en alvorsprat med Emma*
*Gir henne en klar beskjed som ender opp i gråting og mer trøst*
*Ber henne om å holde seg i andre etasjen til det er middag*
*Går ned å starter*

Christine;
*Smiler kort*
*Kjenner hun fryser helt til i omfavnelsen*
*Nikker kort*
- Vi snakkes.

Therana:
- Er Lewis med henne nå....?
*iskald*
*ser over på ham*
*hever blikket sakte*
- Sitter ham med hennes side....?
*fnyser svakt*
- De har knullet bak ryggen vår.... de har holdt på siden jeg først ble sammen med Lewis...
*møter blikket hans*
- Og du begynner å tro meg...

Nadya:
*hviler pannen mot hans*
*hvisker sårt*
- Jeg tror han forlater meg uansett...
*hvisker*
- For Ana...
*stryker hånda over kinnet hans*
*kysser ham mykt*

Kristy:
*klemmer om datteren*
- Så.
- Skal vi få litt mat i deg..:
*hvisker*

Jonas:
*sitter med bena i kors*
*og haken i hendene*
*blikket klistret i TVen mens moren lager middag*

Larissa:
-Glad i deg, skatten.
*klemmer hardt om hånden hennes*
*trekker på seg jakken*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Nei.
*rister på hodet*
-De er ikke..
-Therana, bare fordi du har en idé om at de er sammen, betyr ikke at du kan gå og kutte i Nadya!

Therana:
- Han knuste hjertet mitt..
*hvisker sårt*
- Jeg ødela det han holder kjærest...
*iskald*

Lewis;
*Kysser henne mykt tilbake*
*Gamle vaner er vonde å vende*
*Kan ikke bare snu ryggen til henne*

Sophie;
*Nikker*
*Smiler kort*
*Kjempe trett*

Christine;
*Holder døren for moren*
*Ser etter henne*
*Lukker den etter henne og synker inntil den*
*Lukker øynene*

Nadya:
*holder kysset lenge og vel*
*veldig vonde å vende...*

Kristy:
*hjelper henne med å skjære maten for henne*
*begynner å snakke om løst og fast*

Nathalie:
*banker på hos Emilie*
*ser inn det lille vinduet*
*står og tripper*

Abraxas:
-Nei.
*ser kaldt på henne*
-Hun er kona mi, barn til mine barn og din fantasi har tatt helt over!

Therana:
*Ser sårt opp på ham*
- Din og...
*hvisker stille*
- Jeg må se til jenta mi...
*hikser*
- Slipp meg forbi...

Abraxas:
-Nei.
*ser alvorlig på henne*
*tar et tak om armen hennes*
-Du blir med meg til sykestuen.

Therana:
*biter kjeven hardt sammen*
*hikser sårt*
*men har ikke noe valg*
*blir dratt med ham*

Lewis;
*Vil aldri slutte og adlyde henne*
*Helt fortapt*
*Legger hånden i håret hennes*

Sophie;
*Kjenner det er blitt tyngre og tyngre og svelge*
*Smiler spakt av det hun har å fortelle*
*Flyter mot andre tanker*

Dr. Lamb;
*Kommer gående*
*Rynker pannen*
- Hva kan jeg hjelpe deg med ?
*Ser på Nathalie*

Abraxas:
*drar henne med seg til sykestuen*
-Du skal beklage deg.
-Og jeg forventer en skikkelig scene!
*ser hardt på Therana idet han dytter opp døren*

Nadya:
*vil ikke slutte å kommandere når hun trenger ham*
*kysser han lengtende*
*nyter hånda hans i håret*

Kristy:
*smiler fort over på Charles*
*nødt til å snakke med de på sykehuset i morgen*
*livredd jenta gir opp*
*vil iallefall ikke nevne for henne at hun ser faren hennes vandre i huset*

Nathalie:
*skvetter til*
- Em.. Jeg vil besøke venninna mi
*smiler fort*
- Jeg har ikke vært her før...

Therana:
*blir dyttet inn døra*
*hikser sårt*
*hever blikket mot Lewis og Nadya*
*kjenner hjertet knuses ytterligere*
*hikser inn i den hule hånda*

Abraxas:
*hører Theranas hiks*
*snur på hodet og følger blikket hennes*
*stivner helt til når han ser kona i armene på en annen*
*klarer ikke bevege seg, ei heller si noe fornuftig*

Lewis;
*Stanser opp når han hører Therana*
*Slipper Nadya*
*Snur på hodet*

Charles;
*Kysser henne i håret*
*Klemmer vennlig om Sophies skulder*
- Jeg må på ett foredrag i kveld
- Går det greit, damer ?

Sophie;
- Ut å treffe ungpiker Charles ..
*Prøver å spøke*
*Biter seg i leppa og ler lett*

Dr. Lamb;
- Nei jeg forstår ..
*Smiler skeivt*
- Jeg beklager .. men kun familie.

Therana:
*fester blikket sitt i Lewis*
*knytter hendene sammen*
*ubeskrivelig rolig i stemmen*
- Du får aldri mer... aldri,aldri mer.. se ungene våre.
*iskald*

Nadya:
*stirrer vettskremt fra den ene til den andre*
- Xas....
*selv ordløs*

Kristy:
*smiler fort ned mot Sophie*
*lfirer med henne*
*Ser fort på Charles*

Nathalie:
- Å...
- Men... brev og sånn a...?
*ser opp på ham*
- Jeg har et her..

Abraxas:
*møter blikket hennes*
*rister bare stille på hodet*
*snur seg og går raskt ut av rommet*
*takler det ikke*

Nadya:
*innser brått hvor dumme de har vært*
*men vet det er for sent*
*biter kjeven hardt sammen*
*hikser svakt*
- Xas...!

Lewis;
*Svelger*
- Snakker du om .. !
*Prøver å ro seg unna*
- Du drepte nesten ett menneske !
- Jeg vet ikke hvem dem vil stole mest på ?!

Charles;
*Humrer*
*Rister på hodet*
- Dere er de eneste damene i livet mitt*
*Kysser begges kinn*
- Elsker dere, oppfør dere nå
*Ser liksom advarende fra den ene til den andre*
- Ingen gutter på besøk !

Sophie;
*Flirer lett*
- Neida ..

Dr. Lamb;
*Ser mot rommet*
- Jeg antar det skal gå greit
*Nikker*
*Smiler varmt*
*Får brevet i hendene*
- Skal levere det personlig.

Abraxas:
*føler seg så dum*
*ser alle tegnene tydelig nå*
*raser nedover gangen*
*ganske tydelig at han er rasende sinna*