Harry Potter Rollespill 141!

Abraxas:
*nikker kort*
-Ja.
*smiler stramt*
-Men ikke om det betyr at de kan komme i trøbbel.
*setter seg ned*

Christine;
*Nikker*
*Tar turen ut på badet og gjør sitt*
*Tar seg samtidig friheten til å se seg litt rundt*

Edward;
- Du vil ha meg her ?
*Alvorlig*
*hever brynet og vender hodet mot henne*

Lumen;
- Ali !
*Kommer gående mot henne*
*Smiler varmt*
*Rynker pannen*
- Går det greit .. ?

Albus:
*slenger seg ned i sofaen igjen*
*strekker seg etter fjernkontrollen og zapper gjennom kanalene*

Delia:
-Ja.
*føler seg ikke trygg uten ham*
*vet han aldri ville latt noen andre skade henne*
-Bli?

Nadya:
- Vi får bare vente og se...
*smiler sårt*
*sukker tungt*
- Men takk og pris er vi borte fra de japanerne...
*rister på hodet*
*lar ungene utforske*
- Så du Therana og Thai forresten?
*iskald*
- Ikke mye sorg etter ektemannen....

Nathalie:
*stykker til*
*Ser fort opp mot ham*
*ser og håper de er alene i gangen, men antar han ikke ville ta sjangsen om de ikke var det*
*går fort mot ham og inn i armene hans*
- Jeg tror jeg stryker i runer...
*sukker tungt*
*smiler varmt mot ham*
- Men ellers... fantastisk..
*kysser ham mykt*

Abraxas:
-Det var det jeg tenkte og.
*kald*
*rister oppgitt på hodet*
-Knust i noen minutter, og rett på nestemann.
*snakker høylytt om det selv om barna er i samme rom*

Nadya:
- Jeg har lyst til å klabbe til henne..
*freser*
- For mer en en grunn..
*ser fort over på Alexander*
- Tror du... at det skjer med ham som med Theodin?
*rynker pannen bekymret*
- Hun burde ta seg av barna istedefor å hore rundt slik..

Abraxas:
*ser ned på sønnen*
-Jeg vet ikke..
-Tviler på det.
-Han er så liten.
-Og Theodin har alltid hatt merkelig krefter.

Nadya:
- Like merkelig som moren... og like utrivelig som onkelen...
*sukker stille*
*er rasende for at Therana har tatt dette i egne hender*
*og at Adrian bare gikk sin vei uten å støtte dem*

Sencario:
*sitter hjemme i stua*
*sukker svakt og zapper over radioen*
- Issa.... har du hørt noe fra Christine...?

Abraxas:
-Ja.
*lett kjølig*
*stryker sønnen over hodet*
-Jeg håper ikke Alexander kan det Theodin kan.
-Han må få være et barn.
*løfter ham opp og kysser hodet hans*

Larissa:
*sitter på kanten av sofaen med brevet i hånda*
-Ja.
*prøver å tolke det, men skjønner ikke*
-Hun avlyste middagen vår.

Nadya:
*smiler varmt mot sønnen*
*lar ikke barna leke med Theodin nå når han er blitt så stor*
*holder dem inne for seg selv*
- Han ligner så på deg..
*ser på minstesønnen*

Sencario:
*rynker pannen svakt*
*Ser bekymret over på henne*
- Sa hun hvorfor?

Abraxas:
*ser opp på henne og smiler svakt*
-Jeg kan umulig være så sjamerende.
*ser ned på den lille gutten*
*kjenner han griper tak i fingeren hans*
*smiler varmt*

Larissa:
*rister på hodet*
-Nei, men..
-Det virker som om alt går bra.
*rekker ham brevet*

Nadya:
- Åh, du har dine tider du og..
*smiler varmt*
*flirer mot sønnen*
- Smakte pappa så godt?
*stryker ham over håret*

Sencario:
*virkelig ikke sikker på det*
*rynker pannen svakt*
- Mm...
- Kan hende jeg tar meg en tur senere.. bare for å sjekke.

Abraxas:
*smiler tilbake mot henne*
*legger armen om midjen og kysser pannen hennes*
-Går det bra med deg..?

Larissa:
-Kanskje lurt..
*smiler svakt*
*sukker og gnir seg i tinningen*
-Uansett hvor mye vi prøver å hjelpe, så bare trekker hun seg unna..!

Lumen;
*Kysser henne fort*
*Humrer*
- At du orker ..
*Rister på hodet*
- Det finnes andre ting du kunne valgt ?!
*Går nedover gangen med henne*
*Mot sitt hemlige kontor*

Christine;
*Ser det er ikke bare på kjøleskapet han har bilder av Samantha*
*Biter seg i leppa*
*Føler seg som en innbryter*

Edward;
*Sukker*
*Blir stående og tenke på det i noen sekunder*
*Snur seg mot henne og trykker henne til seg*

im; brb

Nadya:
*smiler fort opp mot ham*
- Alt er i opprør... beveger seg..
- Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det.. alt bare forandrer seg hele tiden...
- Men det kommer seg vel etterhvert...
*klemmer seg tett inntil ham*
*flirer mot sønnen*

Sencario:
*sukker tungt*
- Ja..
- Hun er ikke lett når hun setter vrangsida til...
*ser lett over på henne*

Nathalie:
- Ja jeg ser jo det nå..
*sukker tungt*
- Men.. jeg husker ikke hvorfor jeg valgte det...
*smiler fort opp til ham*
*smiler varmt*
- Det er så sårt å se deg i storsalen... jeg vil så sitte med deg.. ta på deg..

Albus:
*tenker ikke over at hun blir på badet lenge*
*holder på å sovne foran TVen*

Delia:
*hikser og legger armene om ham*
-Unnskyld..
*graver ansiktet inn i skuldergropen hans*
-Jeg elsker deg..!

Abraxas:
*sukker*
*nikker*
-Det gjør vel det.
*trykker henne inntil seg*
*innsett at han ikke klarer seg uten henne*

Larissa:
*smiler kort*
-Nei.
*trekker bena opp til seg i sofaen*

IM; haha, ja for den blei jo posta -.-*

Christine;
*Kommer ut etter en liten stund*
*Ser han ligger henslengt på sofaen*
- Sover du .. ?

Edward;
*Legger armene rundt henne*
*Kysser henne i håret*
*Sukker*

Lumen;
*Smiler lurt*
*Kysser henne igjen*
- Laters baby ..

Albus:
*åpner øynene og setter seg litt fortumlet opp*
-Hva, neei.
*gnir seg i øynene*
*smiler svakt opp mot henne*
-Hvor ble du av?

Delia:
*roer seg inntil ham*
*kjenner han gjør det samme*

Christine;
- Jeg gikk bare på badet ..
*Peker seg over skulderen*
- Du gav meg jo så mye å drikke !
*Ler lett*

Edward;
*Kjenner hele situasjonen sliter på ham*
*Klarer ikke kontrolere seg lengre*
*Går løs på det eneste han kjenner*

Albus:
-Åh..
*smiler lett*
-Beklager
*flirer og drar hendene over ansiktet*

Delia:
*ser stille opp på ham*
*smiler svakt*
-Går det bra med deg..?

Christine;
*Rister kort på hodet*
- Vil du legge deg ?
- Jeg kan sove på sofaen i natt
*Smiler lett*

Edward;
*Nikker kort*
*Klemmer bare om henne*
*Kysser henne i håret*
- La oss legge oss.

Albus:
-Nei, for all del..!
*smiler svakt*
-Jeg ligger på sofaen.
*bestemt på den delen*

Delia:
*nikker seg enig*
*blir med ham til soverommet*

Nadya:
*utrolig takknemmelig for at han vil prøve igjen*
*klemmer seg inntil ham*
*hvisker*
- Jeg elsker deg

Sencario:
*smiler fort*
- Det kommer til å ordne seg...

Nathalie:
*flirer mot ham*
- Hvordan har du tid til meg egentlig?
*klemmer seg tett inntil ham*

Abraxas:
*smiler ned mot henne*
-Jeg elsker deg også.
*fester grepet og kysser pannen hennes igjen*

Larissa:
-Ja..
*sukker*
-Jeg er ikke så sikker lenger.