Harry Potter Rollespill 141!

Nadya:
*hever lippene opp mot hans*
*kysser ham veldig forsiktig*

Sencario:
- Tida leger de fleste sår..
*smiler fort*
- Vi kan ikke gi opp...

Abraxas:
*smiler spakt mot leppene hennes*
*lar henne kysse ham*
*og kysser henne mykt igjen*

Larissa:
-Jeg tror bare det er for sent for henne.
*stille*
-Hun har vært gjennom så mye.

Nadya:
*holder det så lenge hun tørr før hun trekker seg fra*
*smiler varmt*
*stryker ham over kinnet*
- Vi skal klare dette..
*hvisker*

Sencario:
*rister på hodet*
- Dette kommer til å gå bra.
- Vi må bare tro på det

Abraxas:
*nikker stille*
-Klart.
*smiler varmt mot henne*
*hører sønnen også vil ha deres oppmerksomhet*
*ser ned på ham*
-Sikkert sulten..

Larissa:
-Hvordan skal det å tro på noe få det til å bli bedre?
*ser uforstående på ham*
*reiser seg og går ut av rommet*

Nadya:
*kjenner seg forelsket på ny*
*aldri møtt en snillere mann*
*Ser ned på sønnen*
*flirer svakt*
- Vennen...
*drar genseren ned*
*klemmer ham inntil seg*

Sencario:
- Det har alt å si...
*Ser etter henne*
*himler med øynene*
- Neivel... gå hjelper iallefall..

Abraxas:
*ser ned på på dem og smiler svakt*
*stryker hånden gjennom håret hennes*
-Han likner på deg også.

Larissa:
*går inn på kjøkkenet*
*trekker hendene hardt over ansiktet*
*vet ikke hvor sønnen eller den eldste datteren er eller hva de holder på med*
*er så fortvilet*

Nadya:
*smiler varmt ned mot sønnen*
*kysser pannen hans*
- Jeg er så takknemmelig...
*ser sårt opp på Xas*
*smiler svakt*

Theodin:
*banker forsiktig på døra*

Sencario:
*har begynt å bare drite i det*
*kan ikke bekymre seg, holder på å klikke*
*vet de klarer seg...*

Abraxas:
*smiler skjevt ned mot henne*
*kysser leppene hennes lett igjen før han reiser seg for å se hvem det er*
*rynker pannen svakt når han ser Theodin*
-Hei.

Larissa:
*hører brått det banker på vel og lenge*
*ser Sencario ikke har tenkt å åpne*
*sukker tungt og går for å gjøre det selv*

Lilly:
*har sønnen på armen og et brev i hånda*
*ser kort på Larissa*
-Hei.
*fortsetter bare rasende inn i stuen*
-Et brev?!
*kaster det mot Sencario*
-Er det slik jeg får vite at du kan dø?!!

Theodin:
- Hei...
*smiler fort*
- Em...
- Kan Max komme ut og leke....?
*biter seg i lippa*

Sencario:
*Ser overassket over påhenne*
*hever øyenbryne svakt*
*ser fort på Larissa*
*setter seg opp og kremter*
*smiler stramt*
- Jeg visste ikke du ville ta det slik..

Abraxas:
-Det passer ikke så bra
*smiler kort*
*hører sønnens skritt bak seg*
-Max og søstrene skal snart legge seg.
*ser kort ned på Max som titter frem bak bena hans*
-Kanskje i morgen.

Lilly:
-Vi har en sønn!
-Jeg fortjener en bedre forklaring.
-Han fortjener en bedre forklaring!!

Larissa:
*himler med øynene bak Lilly*
*går ut på kjøkkenet og lukker døren bak seg*
*lar dem være i fred*

Theodin:
- Åh... Ok..
*smiler fort mot Max*
- Sees i morgen..
*vinker fort*
*går tilbake til moren*
*biter seg hardt i lippa når han går inn til moren*
*små redd henne*
- Mamma...
*Ser hun bare stirrer ned i boka*
- Mamma..!
*biter seg i lippa*
- Kan jeg legge meg..?
*ser hun nikker fort*
- Kan du hjelpe meg...?
*får ikke noe svar*
" Neivel......"
*går inn på toalettet*

Sencario:
*lener seg fremover og folder hendene*
*smiler forsiktig*
- Jeg visste ikke hvordan jeg skulle si det til deg..
*alvorlig*
" Ville ikke du skulle komme... "

Max:
*vinker tilbake før han blir dyttet inn igjen i rommet*
*ser kort på foreldrene*
-Får jeg ikke være med Theodin mer?

Lilly:
*ser hardt på ham*
-Du er en jævla idiot..
*freser*
-Du har ikke besøkt ham på evigheter!
-Også sender du et brev?!

Nadya:
- Synes du ikke det er litt skummelt...?
*Ser ned på Max*
- Han er jo... gammel..!
*svelger hardt*

Sencario:
*svelger hardt og lenge*
- Lilly...
*ser slitent på henne*
- Jeg hadde kanskje besøkt ham om jeg hadde hatt sjangsen.

Max:
*trekker på skuldrene*
*ser ned på føttene sine*
-Vet ikke..

Lilly:
-Det har gått en måned.
*ser hardt på ham*
-Og du har ikke hatt tid?

Nadya:
- Vi synes det er litt merkelig...
*smiler fort*
- Så kanskje når... han blir normal igjen..
*redd det er en smitteeffekt*

Sencario:
- Jeg har en sønn som er borte ... sporløst forsvunnet sammen med fire barn og en kone, som det dessuten viser seg har stått i med Theranas Lewis...
*senker stemmen*
- Mitt mellomste barn har problemer med å komme seg opp om morningen, og jeg er konstant redd for at hun tar livet sitt....
- Og yngstedatteren min har det vanskelig nå, og bor her hos oss...
*sukker svakt*
- Og min helse er ikke sprek.. jeg må ta det med ro.. og siden du er en ganske så flott mor, så håpet jeg jeg skulle få en pause.

Max:
*ser stille på dem*
*nikker sakte*
-Han er grei.

Lilly:
*ser lenge på ham*
-Ja, det var kanskje litt vanskelig å få plass til i et brev
*ironisk*
*sukker tungt og hipser på gutten sin*
-Jeg skjønner at du har det vanskelig, men...
-Du er hans far også

Nadya:
*sukker svakt*
*biter seg i lippa*
*Ser snurt over på Abraxas*
*håper han overtar *

Sencario:
- Jeg er klar over det Lilly....
*sukker tungt*
*smiler forsiktig*
- Jeg prøver så godt jeg kan..
*Ser sønnen har fått øyne opp for ham*
*smiler varmt mot ham*
- Vennen..
*åpner armene*

Abraxas:
*sukker*
-På tide å legge seg, vennen
*smiler raskt*
-Ta med deg søstrene dine på badet.
*ser han gjør som han får beskjed om*

Lilly:
*biter kjeven hardt sammen*
*går bort og legger ham i armene hans*
-Her...

Nadya:
*sukker stille*
*hører brått gråt fra gangen*
*rynker pannen svakt*
*går rolig mot døra*
*åpner fort og ser ut*
*sukker tungt*
- Xas..
*ser bak på ham*
- Det er Theodin...

Sencario:
- John..!
*klemmer ham inntil seg*
*smiler varmt mot ham*
- Hei..!
- Kan du si pappa..?

Abraxas:
*rynker pannen svakt*
*går bort og ser ut*
-Jeg går ut til ham..
*går ut døren og sakte bort mot ham*
-Hei, kompis.
*setter seg ned ved ham*
-Hva er i veien?

Lilly:
*smiler svakt av de lydene sønnen prøver seg på*
-Ikke helt ennå..

Theodin:
*Ser fort, småskremt opp på Abraxas*
*snufser svakt*
- Bare mamma...
*hvisker stille*
*tørker tårene som bare fortsetter å sile*

Sencario:
*smiler varmt mot ham*
*kysser kinnet hans*
*strekker og tøyer og prøver ut småting*
*Ser han er helt normal*

Abraxas:
*usikker på om han skal legge armen om henne*
*så lar være*
-Hva er det med Therana?

Lilly:
*legger armene i kors over brystet*
-Hva er galt med deg?
*ser stille på ham*

Theodin:
*svelger hardt*
- Hun....
*Ser seg bak skulderen*
- Hun er så sint..
*hvisker*
*klemmer om armen sin*

Sencario:
- Det er en lidelse som ligger i familien min...
*smiler forsiktig*
*sukker tungt*
- Det er en ørliten hjertefeil..
*ser alvorlig opp på henne*
- Jeg har allerede sjekket alle barna, og ingen har arvet det.
*smiler svakt*

Abraxas:
*ser på gutten*
*syns det er rart å snakke med ham slik*
-Har hun gjort deg noe?
*ser ned på armen hans*

Lilly:
*biter kjeven sammen og setter blikket på John*
-Ikke alle.

Theodin:
*biter kjeven hardt sammen*
*rister svakt på hodet*
*svelger hardt*
*har et stygt blåmerke*
*trekker genseren forsiktig opp*
- Hvor er pappa..?
*hvisker*

Sencario:
*hever øyenbryne*
*blir stille*
- Ikke alle hva?
- Jeg har allerede sjekket ham.