Harry Potter Rollespill 142

Sencario:
- Fordi hun har nektet å ta medisinene sine på godt over et år..
*Ser over på datteren*
- Og for å roe henne ned..

Nathalie:
*går sammen med en venninne ute i gangen*
*flirer og snakker om rumpeldunk kampen som nærmer seg*
- Griffing taper.. garantert!!
*hever stemmen når hun ser Frodo*

Albus:
-Hun er ikke syk.
*ser alvorlig på Sencario*
-Forstår du hva jeg sier?
-Jeg har vært legen hennes, jeg har sett filen hennes, og tro meg, hun er ikke syk.
-Og det der, kan være virkelig skadelig om du gir til en uten sykdommen.
*stormer inn til henne*

Sencario:
- Er du legen hennes nå..?
*hever øyenbryne*
- Virkelig..
*Ser ned på datteren*
*har fullstendig gitt opp*
*lar henne dø*

Albus:
*skyndter seg bort til henne*
*kneler ved sengen*
-Christine.
*rister i henne*
-Christine!

Sencario:
*hulker sårt der han står*
" Hva har jeg gjort...?"
*biter kjeven hardt sammen*
- La henne være.. hun bad meg om det..!

Christine;
*Fikk sin dødlige dose*
*Og sitt ønske oppfyllt*

Albus:
*tar hånden hennes og presser den mot leppene sine*
-Christine..
*rister på hodet*
*nekter å tro det*
*kommer seg opp på bena og setter seg på sengekanten*
-Værsåsnill..

Sencario:
*hikser sårt og lenge*
*faller ned inntil veggen*
*kommer brått til seg selv, ut av våden*
*stivner totalt*
" Ather....."

Therana:
*går for å finne ungene sine*
*orker ikke sitte og gråte alene*
*åpner opp rommet inn til ungene*

Albus:
*trygler og ber henne om å våkne*
*snur seg mot Sencario*
-Du har drept henne!

Sencario:
*helt tørr i munnen*
*ser skremt på Albus*
- Det var ikke meg..
*hulker*
- A..... Ather..!

Therana:
*Ser inn på ungene*
*stivner brått til*
- Ather....
*Ser han står med ryggen til og hever staven mot Alexander*
*Ser bak på søsteren med illrøde øyne*

Albus:
*ser kaldt på ham*
-Ikke prøv deg.
*slipper Christine og fyker bort til ham*
*tar et tak om halsen hans og slenger ham i veggen*

Sencario:
*Ser bedende på Albus*
- Jeg sverger!!
*blir smelt inntil veggen*
*prøver å presse hendene hans bort*

Therana:
*stirrer på ham*
- Ather...
*hikser sårt*

Ather:
*snur seg mot Therana*
*gliser lurt*
*hever staven mot henne*

Theodin:
*kommer inn i rommet bakenfra*
*stirrer på moren*
- Mamma...!!
*snur seg mot Ather*
*i dødsmodus*
*går til angrep*

Zekiye;
- Å nei du din lille rotte .. !!
*Tar tak i Theodin*
*Slenger ham bortover gulvet*

Therana:
*stirrer på Zekiye*
*ser sårt på broren*
*hikser sårt*
- Værsåsnill!!!
*ser bedende på dem begge*
- Ikke drep dem!!
- De er bare barn..!!!

Zekiye;
*Får nok Therana til å klappe fort igjen*
- Dett er for mine barn.
*Grav alvorlig*

Albus:
*rister på hodet og strammer grepet*
-Drittsekk.
*slipper ham og ser han faller ned på gulvet*

Therana:
*faller hardt i bakken av martyrio våden*
*skriker så hjertet sprekker*
- STOPP!!!!!!!!

Theodin:
*ser livredd mot moren*
*ser opp på Zekiye*
*speider seg etter Isabell og Alexander*

Sencario:
*caught his last breath...*

Albus:
*tar staven sin og immiverer bort*
*har ikke tenkt å bli her et øyeblikk lenger*

Jakob:
*ser seg rundt i brorens leilighet*
*forstår ikke bedre av noenting*
*rynker pannen hardt*
- Hvor er du Albus...?

Zekiye;
*Slipper ikke før hun ikke lengre rører seg*
*Vet Bertimeus er rett rundt hjørnet*
*Skal gjøre en god jobb før han kommer*

Isabell;
*Sitter i sengen i det Theodin kommer inn*
*Rynker pannen hardt*
- Hysj !

Albus:
*kommer hjem*
*rød i øynene*
*drar hendene hardt gjennom håret*
-Helvete..
*slenger staven fra seg*
*kjennes ut som han har maur i hele kroppen*
*hører ikke Jakob fra stuen*

Frodo:
*ser fort på Nathalie*
*himler med øynene*
-Du kan jo håpe!

Theodin:
- Du må komme og hjelpe!
*storgråter*
- Mammaen min holder på å dø...
*hikser sårt*
*løper tilbake mot barnerommet*

Jakob:
*snur seg rundt*
*stivner til*
- Albus..!
*går fort ut i stua*
*Ser broren*
- Er alt bra med deg..?
*går fort mot ham*

Nathalie:
- Å, tro meg, vi klarer det..
*flirer*
- Klar for den store dagen?

Albus:
*ser raskt opp*
*biter kjeven hardt sammen og rister på hodet*
-Hun er død..

Frodo:
-Så klar som jeg kan bli.
-Men jeg så treningen deres og..
*biter seg i leppa*
-Så ikke så bra ut
*trekker på skuldrene*

Isabell;
*Forsto faktisk hva han sa*
*Forundret over seg selv*
*Ser på foreldrene som sover som stener*
*Klatrer over faren og løper etter Theodin*

Jakob:
*Ser sårt på ham*
*smiler forsiktig, trist*
- Jeg vet...
*vil bare klemme lillebroren inntil seg*
- Hysj...

Nathalie:
- Vi får vente og se da..
*flirer opp mot ham*
*rekker ham hånda*
- Lykke til... dere trenger det

Theodin:
*vet de må ha Alexander også, og at han er der inne*
*løper kjapt inn*
*Stopper til når han ser en skikkelse han lenge holdt som pappa*
*stirrer forskremt på Bartimeus*