Harry Potter Rollespill 142

Ruby;
- Hun var ute hver dag ..
- Stelte den så fint ..
*Forstår det ikke*
- Du tror ikke noe har hendt med henne mens .. ?
*Ser opp på ham med bekymring i blikket*

Christine;
*Smiler lett*
*Nikker stille*
- Alt dette oppstyret ..
*Vifter med hånden*
*Flirer det bort*

Jonathan
*Nikker*
- Klar ..
*Kysser henne mykt før dem går inn*
*Får følge innover*

Zekiye;
*Ser sårt på ham*
- Vi drar med deg .. !
- Du bestemmer hvor !

Nathalie:
- Jatakk..
*smiler fort*
*tar noen kjeks for å få bukt med alkoholen og*
*smiler varmt mot ham*

Nicholas:
*hadde håpet hun hadde et skjulested*
- Har du en.. plass å gjemme deg?

Adrian:
*trekker på skuldrene*
-Jeg vet ikke..
*legger armene i kors over brystet*
-Jeg mener, du så henne selv.
*ser ned på henne*
-Hun så ikke bra ut.

Albus:
-Det er ikke oppstyr for ingenting
*smiler mot henne*
-Er det noe i det hele tatt jeg kan gjøre for å få deg til å føle deg bedre?

Lucy:
*vet hvor Emilies rom er*
*viser vei til henne*
*får tillatelse til å gå inn*
*men banker på først*
-Elskling..?
*skyver opp døren*

Frodo:
*smiler tilbake*
-Den kampen hjalp på
-Endelig ser de ikke på meg som bare en taper
*flirer svakt*

Nathalie:
*smiler strålende mot ham*
- Fantastisk..!
- Jeg sa de ville glemme..
*svinger forsiktig på håret*
*nipper til det andre glasset*

Nadya:
*våkner tidelig om morningen*
*går på badet*
*sitter på do og skal vaske hendene når hun ser det*
*stirrer på speilet*
" Jeg vet om din løyn "
*kjenner kroppen vil skrike, men kveler det kjapt med et håndkle*
*tror første den røde skriften er blod, men ser lebestiften som ligger på gulvet*
" Herregud...!! "

Ruby;
- Nei ..
*Sukker*
- Kanskje jeg burde ta en prat med henne ?
*Ser på det sørgelige synet*
*Tror det har noe med Bertimeus å gjøre*

Christine;
- Du har gjort masse .. !
*Smiler*
- Jeg kunne ikke hatt det bedre nå !

Emilie;
*Sitter oppe for en gangs skyld*
*Leser i skolebøkene*
*Sukker irritert*
*Regner med det blir samme pipe som i går*
- Gå.

Jonathan;
*Står med Eleanor i armene*
*Hører tonen hennes*
"Dette høres ut som en god start .."

Zekiye;
*Studerer ham*
- Em ..
*Ser tenkende ut i rommet*
- Vel ..

im; brb

Nicholas:
- Hvis du har Kiye... la oss gjemme oss der..
*utrolig sliten*
*kjenner det godt på kroppen at han ikke har styrt den*
*og at låneren har behandlet den dårlig*

Frodo:
-Du hadde rett.
*smiler svakt*
-Heldigvis..
*flirer lett*
*var ikke en som folk la merke til før han og Nathalie ble sammen*

Adrian:
-Ja.. i morgen
*ser på henne og smiler kort*
*legger armen om midjen hennes og trekker henne nærmere*
-Godt å være hjemme.
*kysser håret hennes*

Albus:
*klarer ikke se på henne om hun lyver eller ikke*
-Jeg er glad jeg kunne hjelpe.
*strekker ut hånden og klemmer om hennes*

Lucy:
*løsner skjerfet om halsen*
*knepper opp kåpen og går lenger inn*
-Jeg har med besøk til deg.
*smiler skjevt*

Nathalie:
*flirer mot ham*
*hører musikken dunker*
- Godt vi har fri i morgen..
*ser opp mot ham*
- Det er fint å se deg smile igjen

Nadya:
*prøver febrilsk å vaske vekk lebestiften*
*men får den ikke bort*
*går fort inn på soverommet og henter tryllestaven*
*nødt til å få det bort før Xas våkner*

Frodo:
*smiler bredere*
-Det er fint å smile og.
*klemmer hardt om hendene sine*
*savner Emilie fryktelig oppi alt dette*

Abraxas:
*ser på henne der hun løper frem og tilbake*
*sukker*
-Nadya?
-Hva gjør du..?

Nathalie:
*hopper seg litt lengre bort til ham*
- Har du det bra?
*smiler sårt til ham*

Nadya:
- Faen..
*ser ned på ham*
*likblek*
- Em... bare vasker.. fikk mensen... drypper litt...
*svelger hardt*

Frodo:
-Jeg savner henne så veldig.
-Det er urettferdig at hun er på sykehus hjemme, og her er jeg på fest..
*himler med øynene*
-Om hun bare kunne vært her.

Abraxas:
*rynker pannen svakt*
-Javel..
*gir seg med det*
*vil helst slippe å hjelpe til*

Nathalie:
*smiler sårt*
- Du får late som hun er her da...
*trekker på skuldrene*
- Si det du vil si til meg.. og lat som jeg er henne
*smiler fort*

Nadya:
*men får ennå ikke leppestiften ned av speilet*
*biter kjeven hardt sammen*
*lukker døra bak seg*
- Xas...
*står og skjelver så bena så vidt holder henne oppe*
- Max... han... Lewis er faren.

Frodo:
*ser på henne og flirer*
-Det høres tåpelig ut.
*men ser hun mener det*
*sukker*
-Jeg vet ikke hva jeg skal si..

Abraxas:
*skyver dynen til side og ser bekymret på henne*
-Nadya..
*reiser seg opp fra sengen*
*stopper når hun sier navnet hans*
*ser lenge på henne*
*står helt rolig og bare ser på henne*
-Hva..?

Nathalie:
- Jeg er bare glad du er her ...
*smiler fort*
- Hvordan har du det på skolen..?
*legger på Emilies dialekt*

Nadya:
*redd han slår henne i hel*
*klarer ikke si mer, bare nikker*
*hører døra til badet glir opp igjen*
*vet han kan lese hva som står på speilet*

Frodo:
*må flire av hvor dumt dette er*
*drar hånden over ansiktet og tar seg sammen*
*prøver å se for seg Emilie*
-Fint..
-Vi knuste Smygard under rumpeldunkkampen
-Men jeg savnet å ha deg på laget mitt.
-Og du skulle sett Nathalie, hun begynte nesten å gråte..!

Abraxas:
-Det er ikke sant.
*ser inntrengende på henne*
-De er trillinger, jeg er faren deres. Faren til alle tre!

Nathalie:
*må flire men klyper i ham*
*ler hjertelig som Emilie gjorde før*
- Ååh.. Jeg skulle likt å sett det..
*smiler varmt mot ham*

Nadya:
*rister svakt på hodet*
- Du er far til jentene... de er eneggede...
*hvisker spakt*
- Men ikke Max..

Frodo:
*trekker seg unna henne og flirer*
-Ja, det var ganske morsomt.
*klemmer hendene sammen*
*ser på henne og smiler svakt*
-Du er en god venn, Nathalie.
-Jeg setter pris på det, men det er ikke det samme

Abraxas:
*kjenner all luften går ut av ham*
*føler hele rommet spinner rundt*
*ser alle tegnene nå*
*aldri følt seg så dum*
*klarer ikke røre en muskel*

Nathalie:
- Så skriv til henne... bruk peisen..
*smiler svakt mot ham*
*vil bare være hans*

Nadya:
*gjør henne gal at han bare står der, drar ut øyeblikket*
*hikser sårt*
- Si noe... værsåsnill..
*tørr ikke møte blikket hans*

Frodo:
-Jeg har skrevet til henne.
-Minst annenhver dag!
-Men jeg får ikke svar.
*frustrert over at han ikke hører noe fra henne*

Abraxas:
*innser nå hvordan Sencario følte det den gangen*
*hvor forferdelig det er*
-Hvorfor har du ikke sagt noe før?

Nathalie:
*smiler sårt*
- Hun leser de nok...
*sukker tungt*
- Hun har vel bare... ingenting å svare...?

Nadya:
" Jeg måtte ikke si noe før.."
*svelger hardt og lenge*
*ser sårt og vettskremt på ham*
*har ikke noe svar å gi ham*

Frodo:
*rister på hodet*
-Hun ba meg om å skrive.
*sukker*
-Jeg skjønner det ikke.

Abraxas:
-Jeg kan ikke tro dette..!
*knytter hendene hardt sammen*
-Helvete, Nadya!
*freser*
-Svar meg!

Nathalie:
- Da må du bare være tolmodig..
*smiler forsiktig mot ham*
*stryker ham over armen*
- Det ordner seg. Du må konsentrere deg om degselv, så fikser hun sine egne ting..

Nadya:
- Fordi... du... ville bli slik..
*nikker forsiktig mot ham*
*stiv som en pinne der hun står*
*livredd*

Frodo:
*nikker stille*
-For en gledesdreper jeg er.
*flirer svakt*
*sukker tungt og skyver stolen ut*
-Skal vi gå tilbake til de andre?
*vil ha tankene over på noe annet for en stund*

Abraxas:
-Selvfølgelig er jeg rasende!
-Sønnen min er ikke min likevel!
-Hvordan ville du reagert, Nadya?!

Nathalie:
- Ok...
*smiler varmt*
*legger armen sin om hans*
- Vi kan danse.. du er så flink til det..
*flirer*

Nadya:
*har ikke noe svar*
*biter kjeven hardt sammen og ser bort*
*har ingenting å si*

Frodo:
-Herr to venstreføtter?
*ser på henne og ler*
-Neineinei, du vil ikke danse med meg.

Abraxas:
*drar hendene over ansiktet*
-At jeg i hele tatt tok deg tilbake er et mysterium..
*mente det han sa tidligere*
*men klarer ikke tenke på å tilgi henne engang*
*trer klærne på seg*
-Jeg må ha luft.
*forsvinner ut av rommet*