Harry Potter Rollespill 146

Kristy:
*håper Charles står klar til å hjelpe henne om hun trenger det*
- Kiye... la ungene være her.

Larissa:
-Sannheten om hva?!
*begynner å bli hissig*
-Jeg har ikke rørt ham, jeg har vært trofast!
-Ikke at du kan si det samme?!

Abraxas:
*smiler svakt*
*stryker henne over ryggen*
-Du og de merkelige metaforene dine.

Sina:
*ser raskt på klokken*
-Den er ikke så mye, men om du må gå så..
*smiler svakt*
*syns det i grunn ble litt pinlig*

Adrian:
*slipper henne ikke av den grunn*
*lar hånden finne hennes*
-Jeg skulle ønske du slapp denne pinen.
-Jeg skulle aldri blandet meg inn i livet ditt.
-Kan du tilgi meg?

Zekiye;
- Nei Emma.
*Drar på jonas jakken*
- Vi skal hjem.

Emma;
*Står med jakken i hendene*
- Please .. ?

Zekiye;
- Jeg sa nei !
- Kle deg.

Christine;
- Jeg kan tilgi, men aldri glemme ..
*Knytter hånden*
- Du blir nok å gjøre det samme.
*Drar frem staven og lammer ham*
*Hikster kort*

Sencario:
- Jeg har ikke gjort noen annet enn å snakke med Lilly..!
*svelger hardt*
- Uansett grunn.. dette funker ikke for meg mer.

Therana:
*flirer*
*kysser ham igjen*
- Jeg elsker deg

Anthony:
*har samme følelse*
- Ja en del jeg må gjøre hjemme..
*smiler fort*
*reiser seg*
- Sees..!

Kristy:
*hever staven*
- Kiye...
*advarende*
- La barna være her.

Adrian:
*skal til å spørre hva hun mener*
*blir lammet og faller i bakken med et brak*

Larissa:
*ser sårt på ham*
-Så du bare gir opp.
-Uten videre.
-Du aner ikke hvor mye jeg lengtet etter deg, også kommer jeg hjem til dette?
-Har du ikke savnet meg overhodet?

Abraxas:
*kysser henne lengtende igjen*
*trykker henne tett mot seg*
-Vil du bli over natten?

Sina:
*smiler raskt og vinker*
-Ja, sees..

Sencario:
- Jeg gir bare opp?
*kjenner det gjør ham grundig irritert*
- Du aner ikke hvor lenge jeg har kjempet for deg Issa, for dette ekteskapet.
- Men nå er det nok..
*sukker irritert*

Therana:
- Ja..!!
*smiler varmt*
*smiler lurt*
*flirer svakt*

Anthony:
*går fort ut*

Christine;
*Senker hånden*
- Unnskyld ..
*Biter kjeven sammen*
*River seg i håret*
- Fan .. !!
*Svelger hardt*
*Går frem og tilbake*
- Hvorfor kunne du ikke bare gitt henne fra deg ?!!!
*Brøler til ham*

Zekiye;
*Er like rask*
- Ikke prøv deg !

Emma;
- Mamma nei !
*Prøver å holde henne igjen*
- Jeg blir med !!
- Ikke gjør det !!

Kristy:
*Ser hardt på stedatteren*
*Ser ned på Emma*
*skjønner hvor brutalt dette blir*
*senker sakte staven*

Larissa:
-Har du kjempet for meg?
-Du har aldri kjempet for meg!
*ser sårt på ham*
-Du har aldri beskyttet meg, aldri tatt min side
-Du har rett, kanskje dette er for det beste.

Abraxas:
*smiler skjevt og kysser henne mykt på nytt*
-Bra..

Adrian:
*hører henne skrike*
*kjenner den dårlige samvittigheten sitter godt i*
*blir liggende uten muligheten til å svare henne eller roe henen ned*

Sencario:
*fnyser*
- Du vet ingenting Larissa..
*ser hardt på henne*
- Ja, det er det. der kan vi iallefall være enige..

Therana:
*smiler varmt mot ham*
*kysser ham legselsfult igjen*
*helt nyforelsket*

Larissa:
*ser kaldt på ham*
-Jeg antar du drar tilbake til Lilly?
*holder armene i kors over brystet*
*prøver å holde masken og ikke gråte*

Abraxas:
*blir stående med henne og kysse og småprate*
*til de må bryte fra*
-Jeg får re opp til dine to små
*smiler svakt og kysser pannen hennes*

Zekiye;
*Ser til at barna får kledd seg*
- Ut. Nå.
*Holder staven rettet mot Kristy*

Emma;
*Tar broren med seg*
*Ser Charles står utenfor og drar dem unna*
- Neei !!!

Christine;
- Hva nå ..
*Blir gående frem og tilbake*

Adrian:
*usikker på hvorfor hun lammet ham i utgangspunktet*
*lovet henne datteren tilbake*
*ligger og venter på at det skal ta slutt*

Kristy:
*står bare og ser etter henne*
*biter kjeven hardt sammen*
- Du kommer til å takke meg en dag Kiye..

Sencario:
- Ikke i natt...
*alvorlig*
- Men ja.. mest sannsynligvis.

Therana:
*smiler varmt mot ham*
*går sakte etter for å se etter de andre barna*

Ather:
*går rolig inn i leiligheten*
*står i skyggen og iaktar henne*

Larissa:
-Bare dra.
*snur blikket bort*
*vil bare gråte i fred*
-Jeg orker ikke se på deg engang.

Abraxas:
*finner ekstrasengen og setter den opp på Max sitt soverom*
*rer den opp til Theodin*

Sina:
*går rundt med Angela på armen og prøver å få henne til å sove*
*synger stille mens hun skriker*
-Jada skatten...
*sukker og fortsetter på sangen*
*vet ikke hva annet hun kan gjøre*
*hører hun roer seg litt og litt etter en liten stund*

Sencario:
*Ser lenge på henne*
- Nok er nok... farvel..
*snur ryggen til og går rolig ut fra huset*

Therana:
*sukker stille og siger ned i sofanen*
*smiler varmt for seg selv*
*så lykkelig*
*ser brått noe bevege seg i hagen*
*reiser seg sakte opp*
*går mot vinduet*
*kan se skikkelsen til noen*
*føler hun kjenner ham*
*gisper*
- Lewis..!!
*åpner terrase døra og løper ut*
*men ser skyggen erborte*

Ather:
*vet at Angelia merker at han er der*
*prøver å holde seg rolig*
*venter på det rette tidspunktet*

Larissa:
*gjemmer ansiktet i begge hendene*
*siger ned i sofaen*
*begynner å gråte det øyeblikket døren går igjen*

Abraxas:
*sender barna på badet*
*hjelper dem alle fire og sender dem til sengs*
*hører de prater, men lar det være*
*går ned trappen til Therana*
*ser henne ikke i stuen*
*rynker pannen svakt*
-Ana?

Sina:
*legger henne inntil brystet sitt*
*tar henne med opp trappen og til soverommet*
-Jeg elsker deg, skatten.
*kysser hodet hennes mykt og legger henne ned i sengen*

Sencario:
*må innta en natt på hotell*
*orker ikke dra til noen av kvinnene nå*
*synker sammen ved bardisken på den lekne heksekjel*

Therana:
*står og stirrer ut i natten*
*svelger hardt*
*rister sårt på hodet*
- Det kan ikke ha vært ham..
*hvisker stille*
*hikser inn i hånda*
- Det kan ikke ..

Ather:
*følger lydløst etter*
*glad hun endelig har fått henne til å sove*
*Ser ned på Angelia*
*smiler svakt*
" Kom til pappa "

Abraxas:
*ser terrassedøren er åpen*
*ser ut til ryggen hennes*
-Therana?
-Går det bra?
*smiler raskt mot henne*

Sina:
*borte og trekker for gardinene*
*snur seg raskt når hun syns hun hører noe*
*rynker pannen lett*
-Hallo?

Therana:
*snur seg tårefylt*
*hikser*
- Lewis... jeg så ham..
*ser seg skremt rundt*
- Han var her...
*ser mot stedet på gresset hun så ham*
- Jeg forstår ikke..

Ather:
*står lydløst og stirrer på henne*

Abraxas:
*rynker pannen svakt*
-Therana, Lewis.. Lewis er død.
*går nærmere henne*
-Han er ikke her.

Sina:
*skvetter til når hun møter blikket hans*
-Åh gud.. Ather?
-Hva gjør du her?

Therana:
- Ja... men jeg så ham..!
*hikser svakt*
*helt sløret i blikket*
- Han sto der...
*peker igjen*
*skriker ut*
- Jeg holder på å bli gal..
*hikser sårt*

Ather:
*kommer frem *
*går rolig bort til Angelia*
*Ser ned på henne*
*smiler svakt, varmt*
*ser over på henne igjen*
- Hva er det du tenker på....?
*kjølig*
- Vet du ikke at kakaobønner skader barn..?

Zekiye;
*Fnyser*
*Snur seg og overmannes av Charles*
*Så ikke den komme*

Christine;
*Bestemmer seg for å dra selv*
*Drar ham med seg inn på soverommet og binder ham fast*
*Røsker noen hårstrå fra hodet hans*
*Og tar klærne*
*Drar til Albus for å få laget poliksiren*
*Setter deretter kursen mot Syria*
*Forkledd som Adrian*

Kristy:
*ser ned på ungene*
- Kom unger...
*smiler fort*
- Gå inn til Sophie..
*Ser alvorlig opp på Charles*
- Vi må overlevere henne... det er for hennes beste..

Abraxas:
*ser alvorlig på henne*
-Jeg skjønner at du savner ham..
-Men han er død.
-Du må gi slipp snart, Therana.

Sina:
-Du har ingen rett til å være her.
*ser kaldt på ham*
-Kom deg ut før jeg ringer politiet.

Delia:
*passer på Daniel mens Ruby har en rolig kveld*
*går med det lille barnebarnet i armene*
*smiler varmt ned mot han og prater lavt*