Harry Potter Rollespill 146

Christine;
- Vi kan rømme .. !
- Du, jeg og Isabell.
- Dem har ikke rett til å bestemme over oss !
- Og det var dine ord !

Adrian:
-Det er lenge siden jeg sa det.
*smiler svakt*
-Hvor skal vi liksom rømme?
-De kommer til å finne oss uansett hvor vi drar!

Christine;
*Rister på hodet*
- Nei.
- Jeg har en plan.
*Svelger*
*Smiler kort*

Adrian:
*kjenner det er fristende*
*men kan ikke være egoistisk nok til å dra fra de to barna sine i Syria*
*likevel interessert i hva hun har å si*
-Hva da?

Christine;
- La dem tro vi er døde
- På den måten vil dem ikke tenke på oss en gang !
*Ser virkelig bedende på ham*
- Vi må prøve .. !

Adrian:
-Det dreper meg å si nei, men jeg har en sønn hjemme og en til på vei.
*ser stille på henne*
-Jeg...
*svelger hardt*
-Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, Christine. Jeg er veldig splittet her, skjønner du det?

Sencario:
*Drar hjem til Larissa*
*nødt til å si hva han føler*
*vet hun gjør det også*
*håper hun ikke tar det ille*

Theodin:
- Nahai, Max jukser!
*Ser dumt på halvbroren*
*himler med øynene*
- Barnslig..
*flirer*

Anthony:
- Men så er ikke Therana god å skjønne heller..
*klør seg i hodet*
- Jeg tror jeg klarte å redde denne..
*smiler fort*

Kristy:
- Hvis du ikke har noe annet å snakke om, så foreslår jeg at du drar..
*iskald*
- Jeg melder deg til barnevernet Kiye.
- Du kan ikke dra med ungene dine etter Nic.

Larissa:
*hører døren går opp*
-Heei!
*snur på hodet og smiler raskt mot ham*
*legger ned boken*
-Hvordan gikk det?

Max:
*geiper tilbake*
-Det gjør jeg vel ikke, jeg er best!
*flirer og skubber i ham med albuen*

Sina:
*smiler spakt og holder armene i kors over brystet*
*sier ingenting om Therana og Abraxas*
*skal la Therana ha den gleden selv*
-Hvor lenge har du kjent henne?

Sencario:
*smiler fort*
- Issa...
- Vi må prate..
*alvorlig i stemmen*
*åpner jakken, men tar ikke ytterklærna av*

Theodin:
- Tror du..
*geiper tilbake*
- Skal slå deg så, med min røde arme!!

Anthony:
- Ikke særlig lenge..
*smiler fort*
- Noen måneder bare...

Larissa:
*merker det i tonen på stemmen hans med en gang at det er noe som ikke stemmer*
*rynker pannen og setter seg bedre opp*
-Javel..
-Om hva?

Abraxas:
-Jada jada, gutter!
*legger en hånd på Max sin skulder*
-Dere kan fortsette leken nå, ikke med middagsbordet
-Greit?

Sina:
-Ah..
*smiler spakt*
-Hun setter pris på deg i alle fall
*hører Angela roper*
-Du, jeg må nesten..
*smiler raskt*
-Du trenger ikke gjøre alt dette

Sencario:
- Om oss..
*sukker tungt*
*Ser lenge på henne*
- Hva er det egentlig... mellom oss lenger...?
*alvorlig og sår*

Therana:
*smiler svakt*
*smiler varmt mot guttene*
- Godt de ikke har begynt med havfruer ennå!
*blunker til Xas*

Anthony:
*smiler varmt*
- Tja.. en kakao for en venn er ikke så gal pris.
*rekker henne koppen*
*smiler fort*

Larissa:
*ser bare lenge på ham*
-Hva mener du?
*kjenner en iskald klump i magen*
-Jeg skjønner ikke..

Abraxas:
*flirer bare tilbake*
-Ja, du sier noe der..
*rister lett på hodet*
*ser de alle spiser og smiler*
-Det var ikke så ille?

Sina:
*smiler varmt og tar imot*
-Takk.
-Du får komme inn da.
*snur seg og går tilbake til stuen og datteren*

Sencario:
- Du sa det jo selv i går...
- Hva er vitsen...?
*stille*
*holder blikket hennes*

Terina:
*studerer Ana og faren*
*smiler svakt, lurt*
- Var godt

Anthony:
*tar selv en kopp og går inn med henne*
*smiler mot Angelia*
- Ligner på moren hun der..
*flirer*

Larissa:
-Det var annerledes i går.
-Jeg har fått tid til å tenke nå
*reiser seg opp på bena*
*alvorlig redd for at han kommer til å dra*
-Jeg elsker deg, jeg vil alltid elske deg.
-Ikke gjør dette.

Max:
*skyver den tomme tallerkenen unna*
-Kan vi gå fra bordet nå, pliis?
*folder hendene mot faren*

Sina:
-De sier så..
*smiler svakt*
*setter koppen fra seg idet datteren kryper opp på fanget*
-Plagsom er hun i alle fall
*flirer og kysser henne i håret*

Sencario:
- Vel, jeg har også fått tid til å tenke siden i går...
- Jeg beklager Issa...
*smiler sårt*
- Dette.. ekteskapet har vært dødt lenge.

Therana:
- Bare gå dere..
*flirer*
*Ser alle fire løper fra bordet*
*smiler varmt mot Xas*

Anthony:
- Lik moren det og?
*flirer*

Christine;
*Stiller ham det ultimate spørsmålet*
- Elsker du henne mer enn meg ??
*Ser sårt på ham*
- Betyr hun mer enn det vi har ??!

Zekiye;
- Våg deg .. !
- Og jeg skal sørge for at du får det jævlig fremover ..
*Grav alvorlig*
*Mener alvor*

Kristy:
- Jeg kan ikke stå på sidelinjen og se på lengre...
*alvorlig*
- Kiye.

Larissa:
-Bare fordi du ikke orker gjøre en innsats..
*ser lenge på ham*
*svelger hardt*
-Mistenkelig at dette kommer rett etter at du har vært hos Lilly, er det ikke?!

Abraxas:
*smiler tilbake og rister oppgitt på hodet*
-De altså..
*reiser seg og begynner å rydde av*

Sina:
*ser fornærmet på ham*
-Ah, nei, tenk det er det ikke
*geiper og klemmer bedre om henne*

Adrian:
-Nei.
-Men jeg har barn, jeg kan ikke bare tenke på meg selv.
*legger en hånd til kinnet hennes*
-Det er dem jeg ikke kan dra fra. Ikke henne.

Sencario:
*fnyser svakt*
- Issa...
*Ser hardere på henne*
- Værsåsnill.
- Du har ikke gjemt deg hos Salem en måned for ingenting..
*hever øyenbryne svakt*

Therana:
- De blir visst opptatte en stund..
*smiler lurt*
*klemmer seg inntil ryggen hans*
*flirer*

Anthony:
*svelger fort*
*kremter*
- Krem..?

Larissa:
-Jeg har ikke gjemt meg!
*ser bedende på ham*
-Han sa det var for mitt eget beste, jeg valgte ikke å bli der!
*trekker hendene hardt over ansiktet sitt*
-Hvorfor tror du meg ikke? Jeg ville aldri gjort noe slikt!

Abraxas:
*flirer og snur seg mot henne*
*legger begge armene om midjen hennes og smiler lurt*
-Og hva skal vi fylle den tiden med mon tro..?

Sina:
*ser fort på ham*
-Jeg bare spøkte.
*smiler svakt*
-Jeg kan være ganske plagsom.
-Og nei, ellers takk.

Zekiye;
- Emma, Jonas.
*Reiser seg*
- Vi drar.
*Sender Kristy ett drepende blikk*

Christine;
- Så du vil bare dra ?
- Forlate meg her alene igjen ... ?
*Virkelig såret*

Sencario:
- Jeg har snakket med ham..
*alvorlig*
*håper dette vipper henne av pinnen*

Therana:
- Jeg har ingen ideér...
- Kommer du på noe?
*klemmer brystene opp mot ham*

Anthony:
- Det var ikke vondt ment..
*smiler fort*
- Neivel.
*klatter på til seg selv*

Kristy:
*hever øyenbryne høyt*
- Javel...

Adrian:
*unngår spørsmålet*
-Jeg kan hjelpe deg med å få Isabell tilbake.
*knuser ham ved tanken på å ikke skulle få ha datteren lenger*
*men innser at Christine trenger det mer enn henne*

Larissa:
*ser uforstående på ham*
-Når..?
*rynker pannen svakt*
-Og hvorfor?

Abraxas:
-Jeg kommer kanskje på en eller to ting ja.
*bøyer seg ned og kysser henne mykt*
-Etter at de fire har lagt seg
*smiler skjevt*

Sina:
*ser kort på ham*
*smiler spakt*
-Den var god forresten.
-Veldig god.

Sencario:
- Han fortalte sannheten Issa...
*alvorlig*
*sukker tungt*

Therana:
*smiler lurt*
- Hmm..
*stryker ham over brystkassen*
- Spille tennis?

Anthony:
*smiler fort*
- Det var bra..
*Ser på klokka*
- Jeg burde komme meg hjem.. det er jo snart kveld.

Christine;
*Nikker stille*
*Men skulle ønske hun fikk begge*
- Bra ..
*Svelger*

Zekiye;
*Drar begge barna med seg*
- Kle dere.

Emma;
- Men jeg vil være her .. !
*Ser bedende på moren*
- Jeg vil ikke bli med !