Harry Potter Rollespill 150

Christine;
*Smiler lett*
*Med ett snev av håp*
- Jeg skulle ønsket det samme ..
*Smiler trist*

Bernard;
*Kunne levd av kun henne*
- Dusjen bråker veldig .. ?
*Smiler prøvende*

Adrian:
*trekker henne mot seg og kysser pannen hennes mykt*
-Jeg er så lei for det.

Synne:
*følger tankegangen hans og smiler lurt*
-Mm, du tror det?
*begynner å trekke i genseren hans*

Christine;
- Du kunne ikke noe for det ..
*Lyver for seg selv*
- Du ble løyet inn i en felle.
*Smiler stramt*
- Og det er bare du som får svi for det.

Bernard;
- Enten den eller vaskemaskinen ..
- Men da vil ungene begynne å lure ..
*Humrer lurt og drar henne med seg*

Adrian:
-Og du.
*klemmer bedre om henne*
-Det er ikke rettferdig
-Du fortjener ikke et liv på rømmen.

Synne:
*ler og begynner på buksen hans*
*drar den og underbuksen hans ned og lar ham tråkke ut av det selv*
*får sine egne klær av på null komma niks*

Christine;
*Lukker øynene*
"Nei .. ingen gjør .. "
- Men jeg må innrømme .. det er vanskelig uten deg.
- Det går ikke en dag uten at hun spør etter deg.
*Ser sårt opp på ham*
- Hun vil aldri glemme deg ..

Bernard;
*Står som en lyktestolpe og drar henne med seg inn i dusjen*
*Kysser henne tungt og lengtende*
*Masserer brystene hennes grådig*

Adrian:
*lukker øynene tungt*
*kjenner det er vanskelig å høre*
-Kanskje det beste hadde vært om dere hadde glemt meg.
*drar fingrene gjennom håret hennes*

Synne:
*flirer av iveren hans*
-Mm..
*bøyer opp haken og møter kyss på kyss*
*gisper når hun treffer veggen*
-Rolig nå..
*smiler lurt og drar hendene over ham*

Christine;
- Ikke si det ..
*Sukker stille*
- Vi elsker deg, og vil nødig miste deg ..
- Selv om det betyr at vi ikke sees hver dag.
*Mer alvorlig*
*Drømmer stadig om den dagen dem kan være sammen igjen*

Bernard;
*Flirer lett*
- Ups ..
*Trekker henne opp og kan lett styre seg inn i henne*
- Åhh ..
*Helt rødsprengt i ansiktet*

Adrian:
-Å måtte forlate dere..
-Å se Isabells uttrykk når jeg går, det..
*biter kjeven hardt sammen*
-Det knuser meg.

Synne:
*biter seg hardt i leppa*
-Mmh.
*legger hendene til nakken hans og kysser leppene hans flyktig*
-Ahh..
-Åh, Bernard..!

Enya:
*drar avgårde til eldstesønnen*
*smiler varmt ned til Eric*
*flirer*
- Han og Esther ligner.. begge veldig på deg

Nadya:
*får ungene i seng*
*kommer rolig ned til Abraxas*
*ikke mye smil og glede lengre*
*går sakte mot ham*
- Xas...
*føler seg råtten brått*
- Vi ... må ha en lang prat.

Noah:
*smiler spakt*
-Det er av en eller annen grunn veldig godt å høre
*ser ned på sønnen deres og smiler varmt*

Abraxas:
*rynker pannen og ser opp på henne*
-Ja?
*viser tegn til at hun må sette seg*
-Prat i vei.

Enya:
*smiler svakt og varmt*
*går rolig bortover*
*glad at det ikke er så veldig langt å gå*
- Jentene vil sikkert hjemover.... ellers får vi litt av en drakamp..

Nadya:
*Ser fort på stolen*
*blir stående mens han setter seg*
- Du lurer på hvorfor jeg så brått er kommet tilbake fra Syria....
*skjelver svakt på hendene*
- Og.. nei det er ikke tilfeldig..
*setter seg sakte*
*ser ned på hendene sine*
*klemmer dem hardt sammen*
- Jeg drepte ektemannen min for å si deg dette
*Ser sårt opp på ham*
*forblir taus i noen lange sekunder*
*Ser han er paff*
- Salem... deres magiminister.... spioner for oss har sikre kilder på at han er ute etter de hellige tre..
- Isabell.... Theodin... og Alexander.
*svelger hardt og sårt*
- Adrian har fått Isabell i trygghet... men han...
*klemmer knoklene sammen av raseri*
- Har ikke fortalt meg det.Jeg fant ut av det selv, via min ektemann..
*Ser kort bort*
- Du sier at Therana er på sykehuset... er du helt sikker på det?
*Ser på ham*
- Hun har ikke barna lengre..Theodin er på en testlab.!! Therana blir også testet!

Christine;
*Nikker stille*
- jeg vet ..
*Knuger om hånden hans*
*Liker det ikke selv*
- Men hva vil du vi skal gjøre ?
- Vi ville uansett blitt minnet på deg.

Bernard;
*Støter rytmisk inn i henne*
*Selv om det er gamske så tungt å holde henne oppe*
*Stønner navnet hennes*

Noah:
-La oss håpe vi slipper det.
*fester grepet om henne*

Abraxas:
*rynker pannen*
-Hva er det du sier?
-Hvorfor vil dem ta tak i barna, det er jo over!
-De har gjort det dem ville.

Adrian:
-Jeg vet ikke, Christine.
*tar hånden hennes i fanget sitt*
*snurrer forsiktig på ringen hun fikk av ham*
-Du har den på deg fremdeles.

Synne:
*prøver å hjelpe til så godt hun kan*
*ser likevel at ansiktet hans blir mer og mer rødt*
*stønner og lener pannen mot hans*
-Skal jeg snu meg..?

Christine;
- Selvfølgelig ..
*Siler spakt*
- Ville du ha den tilbake .. ?
*Ser sårt på ham*
*Eneste hun har igjen etter ham som hun kan minnes ham med*
*Lovet seg selv at hun aldri ville ta den av*

Bernard;
*Nikker og puster tungt*
*Klarer ikke holde henne stort lengre*
*Snur henne rundt og tar tak om seg selv ett par tak før han styrer seg inn i henne igjen*
*klemmer fast om baken hennes*

Enya:
- Ja..
*smiler fort ned til sønnen*
*må flire*
- Du er i skikkelig bøllehumør du i kveld hva?
*stryker ham over pannen*
- Au..! Eric, ikke bit mamma..!
*ser oppgitt og lattermildt på Noah*
- Hva er det du har lært ham til?

Nadya:
*desprat, må ha ham til å tro det hun sier*
- Jeg vet.. det var derfor vi trodde det var trygt å flytte bort fra Syria, men ....
- Salem har andre tanker.
*svelger hardt*
- De har dopet Therana ned med et stoff som gjør henne psykotisk.. slik at de skulle få tilgang til Theodin
*alvorlig*
- Det er bare et spørsmål om tid før de henter Alex

Adrian:
*ser overrasket på henne og rister tvert på hodet*
-Nei.
-Nei, overhodet ikke.
*klemmer bedre om hånden hennes*
-Din mor ga den til meg, den var alltid ment for deg.

Synne:
*stønner og bøyer hodet ned*
*lener det mellom armene mens hun holder seg fast i kranen*
-Ahh..!
*hikser*

Noah:
*ser spørrende på henne før han ler med*
-Hva, meg?
*rister på hodet*
*flirer*

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
-Nei.
-Det kan ikke skje.
*rister hardt på hodet*
-Mamma er sammen med Salem, Nadya
-Han vil ikke gjøre noe slikt

Enya:
- Du som er så ... bitesyk av og til..
*humrer lurt mot ham*
*banker fort på døra*
*hører et leven innefra*
- Værsåsnill, ikke si at de har foret dem med sukker..

Nadya:
*ser hardt på ham*
- Hvorfor er Salem sammen med moren din tror du...?
*hever øyenbryne*
- Hun er bestemor til to av barna..!

Noah:
*sukker*
-Herregud, dette kan bli litt av en kamp.
*plasserer vognen utenfor og løfter Eric opp*
-La oss gå inn og se.
*flirer og banker på døren*

Abraxas:
*ganske så forvirret*
-Hvorfor skal Salem ha utbytte av noe slikt uansett?
-Er det noe som foregår?

Christine;
*Smiler spakt*
*Kan ikke løsrive seg fra hans kjærlige men mystiske øyne*
*Kjenner kroppen lener seg forsiktig frem mot ham*
*Stryker ham lett over kinnet*
*Klarer ikke styre seg lengre*
*Lukker øynene*
*Tar det siste steget og møter leppene hans*

Bernard;
*Elsker følelsen han får når det strammer seg hos henne*
*Stønner lett og biter leppa konsentrert i seg*

Thea:
*kommer og åpner døra*
- Hei..!!
*smiler fort*
- Kom inn..!
- Jeg må bare beklage, det er Thobias som har jaget dem så opp!
*snur seg og ser broren løper etter jentene som hyler av latter*

Thobias:
*stanser opp når han ser tanta*
*nikker kort*
*smiler stramt*
- Hei..
*løfter hånda mot Noah*

Nadya:
- Jeg vet ikke.
*alvorlig og stille*
- Vi vet ikke..
*trekker frustert på skuldrene*
- Men det vi vet er at de tester Theodin...
*synes det er grusomt*
- Han er et barn!!

Adrian:
*lovde seg selv å ikke begynne med dette igjen*
*klarer ikke å stoppe likevel*
*legger hånden til armen hennes og kysser henne dypt igjen*
*bedøvet av henne*

Synne:
*holder skriket i seg*
*kjenner han kommer i henne og blir der litt før han trekker seg ut*
*blir stående og puste tungt*
-Ahherregud

Noah:
*smiler svakt*
-Hei.
*hipser på Eric og ser på jentene*
-Herregud, hva har skjedd med dere da?
*flirer og setter seg ned foran dem*

Abraxas:
-Vi? Hvem er vi, Nadya?
*ser kort på henne og hever brynene lett*

Enya:
*smiler stramt mot Thobias*
*Ser ned på jentene*
*flirer svakt*
- Nå blir de iallefall lette å få i seng..
*prøver å være vennlig*
*men klarer bare ikke ham*

Nadya:
- Familien min..!
- Syria..!
*ser hardt tilbake*
*svelger hardt*
- Det er det eneste rette Xas..
- Dere må være med

Noah:
-Spørs det, Enya
*flirer og sender dem ut i gangen for å kle på seg*
-Takk for at dere kunne passe dem
*smiler skjevt mot Thea og Carlos*

Abraxas:
*sukker og rister på hodet*
-Herregud...
*sukker tungt*
-De kan ikke ta ham. Jeg vil ikke la dem

Christine;
*Aldri fått nok av ham*
*Spesielt ikke nå*
*Kysser ham lengtende*

Isabell;
*Står bare i døren og måper*
*Men gliser*
- Sjærestepar !

Bernard;
*Puster tungt*
*Drar hendene gjennom håret*
- Woah ..
*Humrer lett og retter henne opp*
*Legger armene hennes om nakken sin og kysser henne mykt*
- Dette er jo rene gym timen .. !

Thobias:
*trekker seg enda mer tilbake når Carlos kommer ut*
*går inn til Leanne*
*smiler spakt mot henne*
*måtte få henne ut av huset, holdt på å bli gal av å bare være der*

Nadya:
*Ser sårt på ham*
- Vi er trygge i Syria...
*svelger hardt*
- Jeg vet du .. hater det.. men det er det eneste håpet vi har..!