Harry Potter Rollespill 150

Adrian:
*begynner å le*
-Vi kan ikke bare gi mamma bananer
-Hun er jo ingen ape
*smiler og løfter henne opp på kjøkkenbenken*
*ser seg om i skapene*
-Hmm.. Skal vi se hva vi har her.

Synne:
-Ja.
*senker hånden med kameraet stille ned*
*smiler varmt av dem*
-Nydelig.

Isabell;
*Ser opp i de ganske så tomme skapene*
- Vi kan lage grøt !
*Ser spørrende på faren*

Bernard;
*Smiler varmt*
*Sukker lett*
- Nei ..
- Jeg får vel gå opp og legge henne.
*Smiler stramt*
*Reiser seg forsiktig opp*

Adrian:
-Ja, det var en god ide
*smiler og går for å finne det dem trenger*
*kan lage mat etter de årene han bodde i England med dem*
-Så må vi være stille så ikke mamma våkner
*legger en pekefinger på leppene*

Synne:
-Mhm.
*ser etter ham og smiler varmt*
-Jeg venter.

Isabell;
*Ligger selv sin finger til leppene og nikker*
*men må flire*
*Er ikke den som kan holde seg alvorlig*
*Sprader rundt faren*
*Får hjelpe litt til*
*Dekker på ett frokost brett*
*Sniker seg og like utenfor får å hente en blomst*

Bernard;
*Nikker*
*Bærer Eleanor med seg opp på gjesterommet*
*Fikk Synne til å skifte på henne litt tidligere*
*Slik at han slipper*
*Pekker henne godt ned under dynen*
*Smiler spakt*

Adrian:
*bretter skjorteermene opp over armene*
*drysser på sukker i skålen og finner et glass med jus*
*ser Isabell kommer løpende inn igjen med en blomst*
*lar henne putte den i en vase før de går mot soverommet*
-Tror du hun blir glad nå?

Synne:
*fryktelig sliten etter alt det som har hendt*
*vet ikke hva hun skulle gjort uten Bernard her*
*smiler skjevt idet han kommer ned igjen*
-Gikk det bra?

Isabell;
*Nikker*
*Smiler stort*
- Hun blir kjempe, kjempe glad !
*Gjør ett hopp*

Bernard;
*Nikker*
- Hun gløttet litt på øynene men sovnet straks igjen
*Smiler skeivt og setter seg ned i sofaen igjen*
*Tilter seg over på siden og drar frem en leke fra sofaen*
*Humrer lett*

Adrian:
*ler og nikker*
-Det tror jeg også.
*trekker ned dørhåndtaket og går inn med Isabell foran*
-Vekk henne forsiktig.
*lukker døren bak seg*

Synne:
*flirer og tar leken fra ham*
-De dukker opp overalt!
*kaster den opp i lekekassen og lener seg inntil armen hans*
-Hvordan går det med deg? Sliten?

Isabell;
*Kryper opp til moren som sover søtt*
*Hvisker stille*
- Mamma ..
*Dytter forsiktig i henne*

Christine;
*Sukker lett*
- Kommer .. kommer ..
*Fremdeles langt borte*

Isabell;
*Ser på faren og flirer lett*

Bernard;
*Humrer og nikker*
- Sannelig ..
*Rister på hodet*
- Neida, det går helt fint ..
*Finner hånden hennes og fletter sin inn*

Adrian:
*flirer tilbake*
*setter brettet på nattbordet og setter seg på sengekanten*
-Christine?
*tar hånden hennes*
-Du må våkne nå.

Synne:
*løfter den opp og kysser den*
-Jeg elsker deg så.
*smiler varmt mot ham*

Christine;
*Hører en annen kjent stemme*
- Hva .. ?
*Glipper med øynene og ser rett inn i Adrians*
- Adrian ?
*Tror hun drømmer*
- Hva gjør du her ?
*Ler nervøst og setter seg opp*

Isabell;
- Jeg og pappa har laget frokost !
*Smiler stolt*

Bernard;
- Jeg elsker deg mer ..
*Smiler skeivt tilbake*
*Bøyer seg frem og kysser henne lett flere ganger*

Adrian:
-Jeg lovte noe til min datter.
*smiler spakt*
-Håper du er sulten.
*setter brettet frem vedsiden av dem*

Synne:
*tar imot alle kyssene han har*
*legger armene om ham*
-Vi burde gå og legge oss.. Eleanor våkner nok tidlig.

Christine;
*Så overrasket*
- Åhh .. ?
*Smiler lett*
*Ser over på datteren*
- Du som har valgt frokost også i dag da ?
*Ser hun smiler lurt - gjør det samme tilbake*
- Bede enn de bananene du kommer med værtfall ..
*Ler lett*
*Tar imot*
- Mm, dette så da godt ut
- Takk, Adrian ..
*Smiler lett til ham*

Bernard;
*Humrer lett*
- Jeg tror nok du har rett ..
*Kysser henne en siste gang*
*Drar henne med seg opp av sofaen*
- Elle melle hvem som tar henne først ?
*Smiler lurt*

Adrian:
*smiler varmt tilbake og drar Isabell over på fanget sitt*
-Isabell har plukket en fin blomst til deg også
*flirer og kysser datteren i håret*
-Hvor fant du den da?

Synne:
*smiler lurt tilbake*
-Sten, saks papir
*holder ut knytteneven*
-Klar?

Isabell;
- Ute i hagen
*Smiler triumferende*
*Gikk rett i beddet*

Christine;
*Vet godt hvor hun har vært*
*Har bare blomster en plass i hagen*
- Hun har det ja ?
*Plukker den opp og lukter på den*
- Mmm ..
*Smiler lurt*
*Setter den i håret sitt*
- Var jeg fin nå Isabell ?

Bernard;
*Rynker pannen lett*
- Sten, saks, papir .. ?
*Ser uforstående på henne*
*Ikke vært med på den før*

Adrian:
*ser på henne med varme i blikket*
-Mamma er veldig nydelig.
-Eller hva syns du, Isabell?

Synne:
-Ja?
*smiler bredt*
*holder ut hånden og knytter den*
-Dette er sten..
*holder ut to fingre*
-Saks..
*flat hånd*
-Papir.
-Sten tar saks, saks tar papir og papir tar sten

Isabell;
*Flirer mellom hendene sine og nikker*
- Fineste dronningen i heeeeele verden !

Christine;
*Smiler kort og setter blomsten tilbake*
*Vet at det en gang i tiden var tilfelle*

Bernard;
- Em, ok ..
*Ser noe skeptisk på henne*
*Gjør som henne*
*Er noe sen i bevegelsene, men ender opp med sten*

Adrian:
-Jeg er helt enig.
-Og du er den fineste prinsessen i hele verden
*kysser Isabell i håret*
-Løp ut på kjøkkenet, det står en skål der til deg

Synne:
*ler av ham*
-Haha, du tapte!
*dulter i ham*
-Kos deg i morgen tidlig
*smiler lurt*

Isabell;
*Nikker*
*Hopper ned av fanget hans og løper ut på kjøkkenet*

Christine;
*Smiler lett etter henne*
- Du hadde ikke trengt å gjøre dette ..
*Rører lett i grøten*

Bernard;
- Hvaa ?
*Ser etter henne*
- Sten må da ødelegge alt ??
*Går etter henne*
*Forstår ikke dette*

Adrian:
-Neei, men jeg ville.
-Det er en forskjell
*smiler spakt mot henne*
-Jeg skulle ønske jeg kunne gjort det hver dag
*flytter seg lenger inn på sengen*

Synne:
*flirer og fortsetter inn på badet deres*
-Hva hadde vært poenget med spillet da?
*sender ham et oppgitt blikk i speilet og finner tannbørsten sin*

Christine;
*Smiler lett*
*Lager bedre plass til ham*
- Jeg vet ..
*Tar en skje*
- Men du har andre også å tenke på.

Bernard;
*Henger med leppa*
*Nødt å innse det*
*Er en dårlig taper*
- Hvor er min børste ?

Adrian:
-Ja, jeg har det.
*ikke fortalt henne om datter nummer to*
-Jeg ble kronet i går kveld.

Synne:
*holder tannbørsten sin mellom tennene og strekker seg etter hans*
-Her.
*rekker den til ham og smiler skjevt av det triste trynet*
-Hvis vi skal ha barn en dag, så må du jo øve!

Christine;
- Virkelig .. ?
*Smiler stramt*
- Da får jeg vel gratulere.Konge.
*Vet plutselig ikke helt hvor hun skal gjøre av seg*
- Jeg regner med at det var en stor dag for deg

Bernard;
*Humrer lett og griper etter hennes*
- Puss puss så får du en suss .. !
*Kysser det hvite smilet hennes*

Adrian:
*heiser på skuldrene*
-Ikke så stor som jeg hadde forventet meg.
*smiler spakt*
*ser ned på henne og flytter hånden sin nærmere hennes*
-Jeg elsker deg.
-Jeg savner deg og tenker på deg hver dag..!
-Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, Christine.

Synne:
*smiler varmt og legger fra seg tannkosten*
*bøyer seg frem for å få et nytt et*

Christine;
*Smiler stramt*
*Føler det samme*
*Men også lurt*
- Adrian ..
*Skjelver på hånden*
*Vil ikke bli knust*
*Må først ha ham til å love det*
*Helst ved ubrytelighets løftet*
- Jeg elsker deg også ..
*Svelger*

Bernard;
*Smiler lurt*
*Legge armene om henne og kysser henne flere ganger*
*Elsker å stå slik med henne*
*Nese mot nese, munn til munn*
*Kjenner det svir litt nå at huset er fullt av barn*

Adrian:
*tar hånden i sin og tvinner fingrene inn i hennes*
*smiler varmt mot det skjelvne smilet*
-Hvis bare dere kunne blitt med meg..

Synne:
*legger armene opp om kinnene hans*
*føles som at det bare er de to i verden når han holder og kysser henne slik*
*kysser ham til hun ikke lenger har mer pust*