Harry Potter Rollespill 150

Nadya:
*ser ned på Therana*
*sukker stille*
- Xas..
*ser fort på ham*
- Hun.. hun trengte..trøst..
*biter kjeven hardt sammen*
- Hvis du...
*Ser fort ned på Therana*
- Hadde visst..
*klarer ikke nevne torturen når hun er til stede*
*Ser hun begynner å gråte igjen*
- Hysj..
*stryker tårene bort*
*legger seg ved siden av henne*
- De kommer hjem nå.. de har det fint..
*legger en arm om henne*
*får henne gråtende til skulderen*
*Ser opp på Xas*

Jeanette:
*smiler varmt*
- Ja.. hun er skjønn..
*ser ned på bamsen*
- Mamma måtte ha en bamse .. så hun fikk sove godt..
*holder den i den ene hånda*
*flirer svakt*

Lumen;
- Kom, så danser vi !
*Drar henne med seg ut på gulvet igjen*
*Tar henne med seg inn på soverommet når hun ikke lengre kan stå på sine egne ben*
*Kysser henne hett*
- Halie ..
- Du må ikke sovne ..
*Hvisker stille*

Veronica;
- Jeg vil være med hjem ..
*Knuger seg til skjorta hans*
*Grått den helt våt*

Jonathan;
*Presser leppene sammen*
*Sukker*
*Kan ikke annet enn å gjøre som hun sier*
- Gi meg beskjed ..

Abraxas:
*ser stille på gråtende Therana*
*syns dette er helt absurd*
-Vel, hvis noen hadde sagt noe...
*sukker*
*føler seg ganske så overflødig*
-Ana..

Albus:
*flirer godt*
-Ja, klart det!
*ser på bamsen og humrer*
-Tar godt vare på moren sin i alle fall

Delia:
*går tilbake igjen til Emilie*
*fnyser av det bare hodet og de vestliges medisiner de har proppet henne full av*

Therana:
*gråter sårt inntil Nadyas skulder*
*hikser sårt*
*helt nedbrutt*
*takler ikke Xas harde blikk midt oppi alt*
*men vil heller i hans armer*
*men vet hun er i Nadyas rike nå, og må spille etter hennes regler*
- Theodin.. Noira...
*hikser, gråter*

Jeanette:
*flirer*
- Ja..
*Smiler varmt, svakt mot bamsen*
- Og mormoren og
*klarer ikke stoppe når det gjelder å snakke om datteren*

Nathalie:
*klarer ikke kontrollere musklene sine*
*føler bena går en vei og resten en annen*
*og så forferdelig trett*
*klamrer seg inntil Lumen*
*prøver å unngå lippene hans*
- Nei..nei.. ikke..
*hvisker sårt*
*vet hva som er i ferd med å skje*
*hikser sårt*
- Glenn

Thobias:
*bare et spørsmål som svirrer i hodet hans*
- Veronica.
- Var det du som gjorde at Leanne mistet barnet.?
*stille*

Abraxas:
-Nadya...
*ser kort, bedende på henne*
*vil heller overta Therana selv*

Albus:
*smiler varmt av henne*
-Hvor gammel er hun?
-Fire, fem?

Glenn:
*helt panikk når han fant ut av hvor hun var*
*skyndter seg dit alt han kan*
*spør rundt overalt om noen har sett kjæresten*
*løper mot soverommet og hamrer på døren*
-Nathalie?!

Jonathan;
*Sitter med hodet i hendene*
*Antar det er full kaos på mungo nå*
*Men kunne ikke si noe*
*Vet dem hadde nektet ham*
*Kunne ikke bare stå å se på datteren forfalle*

Lumen;
- Glenn er ikke her nå ..
- Men jeg er ..
*Smiler sløvt*
*Kler av henne*
*Tar en hånd om seg selv*
- Lumen er her for deg ..

Veronica;
*Rister på hodet*
- Nei ..
*Snufser*

Nadya:
*fullstendig klar over det*
*svelger hardt og sårt*
- Jeg vet dere er glade i hverandre..
*sier det så lavt at bare de tre hører det*
- Men dere er her nå.
- I mitt folks øyne er vi ennå gift Abraxas.
*alvorlig*
- Hvis dere blir sett... usømmelig sammen... blir det bråk..
*ser ned på Therana*
- Spesielt for deg..
*stryker henne over kinnet*
*klemmer om henne*
- Du burde ikke være her Xas..
*ser opp på ham*

Jeanette:
- Tre..
*smiler varmt*
*klemmer om bamsen med hendene*
- Jenta mi

Thobias:
- Hvordan skjedde det..
*hvisker sløvt*
*føler seg rar av medisinen*
*klemmer svakt om henne*
*kjenner han vil slå, skrike, gråte*

Nathalie:
*ligger og bare stirrer sårt å ham*
*hikser hjerteskjærende*
*hører brått Glenns stemme*
- GLENN!
*prøver å rope, men blir ikke mer enn høy hvisking*

Veronica;
*Rister på hodet*
- Jeg kan ikke si det ..
*Hikster sårt*

Lumen;
*Hører henne såvidt selv*
*Trenger seg inn i henne og stønner*
- Mmm ..
*Pumper seg inn og ut av henne*
- Åhh jaa ..

Nathalie:
*hører flere stemmen utenfor som roper*
*men skjønner Lumen må ha låst døra*
*kjenner tårene siler*
*prøver å skrike alt hun kan, men får ikke ut en lyd*
*hikser sårt*
*kjenner kroppen bedrar henne og at hun blir våt av ham*
- Nei..
*prøver å vri seg unna*

Thobias:
- Du kan ikke komme hjem før du sier det..
*kjølig*
*sitter ennå like følelsesløs*

Lumen;
*Stønner henne i øret*
- Åh Halie ..
*Skyver hoftene mot hennes våte hule*
*Får det som han ville*
*Vil aldri la henne slippe unna*

Veronica;
*Svelger*
*Rister spakt på hodet*
- Hun gjorde det selv ..
*Sier det nesten uhørlig*

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
-Greit.
-Men du får se å slippe henne
*se alvorlig på Nadya*

Albus:
*smiler varmt*
-Du er heldig.
-Jeg skulle egentlig hatt en selv
-Det gikk dessverre ikke rette veien
*smiler trist*

Glenn:
*hører at Nathalie skriker*
*drar opp staven og får opp døren med et brak*
*braser inn og legger hendene om Lumens hals*
*drar ham av kjæresten og slenger ham i veggen*
-Hold deg til helvete unna henne!!
*sparker ham i magen gjentatte ganger*

Delia:
*kommer ut til ham etter en stund*
-Jonathan?
*legger en hånd til armen hans*
-Jonathan, hun er våken

Lumen;
*Får som fortjent*
*Men er ute etter første slag i veggen*
*Blir ikke å røre noe eller noen den første tiden*
*Brekker nesen*
*Blir liggende nede*

Jonathan;
- Hva ?
*Rask på bena*
*Går etter henne*
- Emilie ?!

Emilie;
*Smiler spakt opp til faren*
- Pappa ..
*Hvisker hest*

Glenn:
*spytter på ham og gir ham et ekstra spark i hans edle deler*
-Jævla gris...
*skyndter seg bort for å ta hånd om Nathalie*

Delia:
*følger etter dem og smiler spakt*
-Du burde tatt henne med hit med en gang
-Da kunne jeg kanskje gjort litt mer

Lumen;
*Ligger sammenkrøpet, halvnaken og blodig*
*Piper etter hjelp*

Jonathan;
*Tar de siste raske skrittene mot henne og klemmer henne hardt*
- Jenta mi ..
*Kjenner gråten er nær*

Emilie;
- Hvor er vi .. ?
*Hvisker stille*

Glenn:
*ser de har fått publikum*
*hjelper Nathalie på med fillene og støtter henne ut*

Delia:
*ser på dem med varme i blikket*
*ser kort på Jonathan idet Emilie spør*
*finner frem et glass med rosevann til henne*
*vil ikke hun skal stille for mange spørsmål*

Lumen;
*Får også hjelp - til å komme seg på legevakten*

Jonathan;
- Ikke for mye.
*Holder hånden hennes igjen*
*Ser alvorlig på Delia*
*Lar henne rekke datteren glasset*
*Men holder øye med dem*

Emilie;
*Sluker det helt*
*Helt dehydrert*
*Smiler spakt*
*Føler seg hærlig*

Delia:
*prater lavt med Jonathan så lenge*
-Hva skal du si til dem i England?
-At hun plutselig våknet opp igjen, nesten helt frisk?

Jonathan;
- Hun er ikke frisk.
- Du vekte henne bare ..
*Skuler over på datteren*
- Hvordan kan noen av dere være så sikker her ?
*Ser spørrende på henne*
- Hadde det ikke vært for at jeg tok Louice med til England ..

Delia:
-Det var England som drepte henne
-Den forurensede luften, alle menneskene, støyen..!
-Jeg fatter ikke hvordan du orker å bo der nå

Jonathan;
- Enn krigen her, Delia ?
*Ser på henne*
- Jeg unner ingen å bo her.
*Alvorlig*
- Du så hva som skjedde med mor
- Skulle tro at du av alle ville forstå ..
*Sukker*

Delia:
*fryser til i blikket*
-Ikke snakk om mor!
*freser hardt mot ham*
*kjenner brystet hever og senker seg rast i takt med pusten*

Jonathan;
- Jeg forstår ikke, Delia.
*Ser alvorlig på henne*
- Hun var en fantastisk kvinne, og en god mor.
- Hun gjorde alt for at vi skulle ha det bra !
*Ser tilbake på Emilie*
- Men jeg forstår hvorfor du ikke smelter i denne varmen.
- Så kald som du er blitt.
*Skuler tilbake*

Delia:
*holder armene om seg*
-Jonathan, vær så snill
-Hun forsømte oss
-Hun var ikke lykkelig her fordi hun ikke hørte hjemme her!
-Men det gjør du

Jonathan;
*Sukker vell og lenge*
*Rister på hodet*
- La dette ligge ..
- Hjelp Emilie, slik at jeg kan ta henne med meg hjem til England igjen ..
*Orker ikke diskutere med henne*
*Vinner verken eller i denne diskusjonen*