Harry Potter Rollespill 150

Delia:
-Jonathan...
-Broren min..
*går bort og stryker ham over kinnet*
*svelger hardt*
-Storebroren min
*smiler svakt*
-Ikke dra fra meg igjen... Vær så snill

Jonathan;
- Delia ..
*Skyver henne lett fra seg*
- Ikke begynn ..
*Hvisker spakt*
- Dette sårer meg minst like mye.
*Holder masken*
- Hvis det er vanskelig å forholde seg til ..
*Trekker på skuldrene*
- Så får du heller glemme meg.
- Jeg nekter ikke for det.
- Jeg er en engelskmann, og det blir aldri å forandre seg.
- Jeg har to døtre og en kone i London som jeg elsker veldig høyt.
- Dem skal ikke forsømmes.

Delia:
*ser lenge på ham og kjenner hun nesten er på gråten*
-Du er den eneste jeg har igjen
*drar pekefingeren raskt unna øyet og kremter*
-Min mann er død, min sønn er gift... jeg er helt alene

Jonathan;
- Så bli med til England .. !
*Tar hendene hennes*
- Det finnes så mange fler der ..
- Man kan ta livet som man ønsker
- Ingen flere vakter ..

Delia:
-Det kan jeg ikke
*hikser svakt og prøver hardt å ta seg sammen*
-Det er for sent for meg å starte på nytt
-England vil drepe meg, slik dette landet drepte mor

Jonathan;
- Det er ikke sant .. !
- Og det vet du.
*Holder henne fast*
*Ser inntrengende på henne*
- Du har ikke noe mer her å gjøre, har du vel .. ?

Delia:
*ser sårt på ham og hikser*
-Jonathan... jeg har gjort så mye dumt
*klarer ikke holde seg lenger*
*slipper tårene ut*

Jonathan;
*Ser sårt på henne*
*Legger armene godt rundt henne og klemmer*
*Smiler kort til Emilie som prater med noen av legene*
*Svelger selv*
- Du har overlevd ..
- Gjort det du har måttet.

Delia:
-Du er så heldig, Jonathan
-To døtre og en kone...
-Et lite hus og en jobb.
*holder armene om seg selv*
-Men jeg kan ikke flytte dit

Jonathan;
*Ikke fortalt henne om den heldige situasjonen dem har ellers vært i*
*Stryker henne over håret*
- Du er da også heldig .. ?
- Du sa det selv, en sønn, to barnebarn .. !
- Jeg forstår ikke hvordan du får tid til deg selv ..

Delia:
-De har nok med sitt
-De trenger ikke meg mer
*smiler spakt*
-Det beste hadde nok vært om jeg bare hadde dødd jeg også...
-Begynner å bli for gammel til å være interessant

Jonathan;
*Får skikkelig vondt av søsteren sin*
*Vil ikke høre henne lide slik*
- Nei, Delia, nei.
*Alvorlig*
- Du har da mange år igjen !

Delia:
*fnyser og rister på hodet*
-Etter man runder førti er det ingen som vil ha deg her
-Og han som ville sørget jeg for at døde..

Jonathan;
*Rynker pannen lett*
- Hva mener du ?
- Så klart du ikke kan ha hatt noe med det å gjøre .. !

Delia:
-Det var min plan alt sammen
*hvisker skamfullt og legger armene om seg selv*
-Den eneste måten Adrian kunne få tronen på

Jonathan;
*Rynker pannen*
- Du drepte ham .. ?
*Forstår ikke helt hva hun vil frem til*

Delia:
*forteller lavmælt om hva hun gjorde*
-Jeg har så dårlig samvittighet
-Men han....
*trekker pusten*
-Skadet meg, slo meg... misbrukte meg
-Jeg maktet det bare ikke mer
*blunker raskt unna tårene*

Jonathan;
*Kjenner det river i ham når hun forteller*
*Klemmer om henne igjen*
- Og du sier fremdeles at Syria var en god plass .. ?
*Ser sårt på henne og rister på hodet*
- Du skulle blitt med meg til England da jeg dro.
- Så hadde du sluppet alt det !

Delia:
*smiler trist*
-Jeg har aldri sagt det er en god plass
-Men det er hjemmet mitt

Jonathan;
- Men hvorfor bli en plass du ikke liker deg .. ?
*Ser spørrende på henne*
- Gi det en kjangse og jeg ..
*Trekker på skuldrene*
- Kan hjelpe deg.
*Smiler lett*

Delia:
-Hva om jeg angrer?
-De vil aldri ta meg tilbake da
*hvisker og legger armene om seg selv*
-Og dessuten, hva skal du si til din kone, fru Malfang?
-Hun må ha hørt hva jeg har gjort med Christine...

Jonathan;
*Får så mye ny informasjon*
*Rynker pannen*
- Gjort med henne .. ?
- Ingen trenger å vite noe !
- Får deg ett nytt navn, nytt liv !
*Har henne på gli*
*Vil ikke forlate henne der alene*

Delia:
*rister stille på hodet*
-Jonathan...
*sukker tungt*
-Jeg vil ikke være avhengig av deg

Nathalie:
*klarer ikke si et eneste ord*
*klenger seg sårt inntil Glenn*
*kjenner hun svimer av etter en stund*
*at miksturen fikk sin virkning*

Nadya:
*nikker stille*
*kysser Theranas panne*
*ser Xas setter seg ned til henne*
- Jeg ser etter barna..
*stille*
*går fort mot døra*

Therana:
*prøver å ta seg sammen, men klarer det ikke*
*hikser stille*

Thobias:
*har virkelig ingen tro på det*
*svelger hardt og iskaldt*
- Merkelig at det skulle skje rett etter at du sa det...

Jeanette:
*rynker pannen*
- Å.. med hvem..?
*stille*

Veronica;
*Biter kjeven sammen*
- Det var ikke meg !!
*Ser hardt på ham med tårene trillende nedover kinnene*
- Du må tro meg !
*Lyver ikke for ham*

Jonathan;
- Hører jeg du hadde andre planer .. ?
*Ser spørrende på henne*
- Det gjør ikke noe.