Harry Potter Rollespill 150

Thobias:
- Spille uskyldig 14 åring..
*alvorlig*
- Være på lag med myndighetene..
*ser ned på henne*
- Og meg.

Veronica;
*Nikker stille*
*Presser leppene sammen og sukker*
*Lukker øynene og hviler hodet inntil ham*
- Jeg skulle ønske vi kunne snudd tiden tilbake ..

Delia:
-Cellegift.
-Håret.
*ser lenge på ham og legger armene i kors over brystet*
-Aldri skjønt hvorfor dere i vesten holder på med det.
-Se her.
*rekker ham en liten krukke med roseblader*
-Bland det inn i vannet hennes, gi henne det når hun har for store smerter.

Glenn:
-Det er ikke det, sa jeg!
-Det er den grisen...
*freser*
-Som ikke kan holde seg borte fra deg
-Men jeg skal passe på deg.
-Jeg lover.
*kysser den våte pannen hennes*

Albus:
-Mm, vi var vel ikke det.
*smiler spakt*
-En date teller vel ikke helt.

Abraxas:
*går bort til henne og legger en arm forsiktig om henne*
-Hvordan går det med dem?
-Sover de?

Jonathan;
*Nikker stille*
*Kan gå med på såpass*
- Takk, Delia ..
*Smiler spakt*
*Trodde det skulle bli enda verre*
*Men innser at han skulle gjort dette for lenge siden*
- Ikke finn på noe dumt da .. ?
*Tar haken hennes i noen sekunder før han slipper*
*Snur seg mot datteren for å ta henne med hjem igjen*

Delia:
-Farvel, storebror.
*ser etter ham og smiler spakt*
*kjenner det var godt å se ham igjen*
*savner ham allerede likevel*

Lucy:
*fikk beskjed av Frodo om at Emilie var borte*
*fått helt panikk*
*vil riste Jonathan helseløs når han dukker opp*
-Hvor har dere vært?!

Jonathan;
*Regnet nesten med det*
- Ta en kopp te med meg, hva ?
*Smiler prøvende*
*Legger Emilie fint tilbake*
*Ber dem om å ikke gi henne noe mer før oprasjonen*
*Og at Frodo kan sitte der mens dem går litt ut*
- Her ..
*Synes hun er den som trenger det mest*
*Gav henne minimalt*
*Vet man skal være forsiktig med de vestlige*

Lucy:
*legger armene i kors over brystet*
-Ærlig talt, Jonathan.
*sukker og blir med ham*
-Hvor er det dere har vært?!
-Du kan ikke bare ta henne med deg!
-Ikke i den formen hun er nå!
*la ikke merke til at Emilie var våknet opp fra komaen i og med at hun sov når de kom*

Jonathan;
*Lar Frodo få gleden denne gangen*
*Smiler spakt*
- Hun er våken ..
*Presser koppen på henne*
- Sov, nå, men ikke koma.
- Jeg kan ikke si hvor jeg har vært ..
- Men det fungerte.
*Smiler stramt*

Frodo:
*stryker hånden over Emilies*
-Emilie?
*bøyer seg lenger fram*
-Emilie?
*klemmer hardt om hånden hennes*

Lucy:
-er hun ikke.. i koma lenger?!
*stirrer forferdet på ham*
-Men hvordan?!
-Du må si hvor du har vært!!

Emilie;
*Gløtter lett med øynene*
*Tror hun har drømt hele turen til Syria*
*Smiler spakt til Frodo*
- Hei ..
*Hvisker*
- Du er her ..
*Finner hånden hans*

Jonathan;
- La det være Lucy.
*Smiler stramt*
*Hører Frodo gjennom døren*
*Nikker mot rommet*

Thobias:
- Det ønsker jeg og..
*stille*
*stryker henne over ryggen*
- Du må være helt ærlig med meg sant..?

Nathalie:
*hikser svakt når han lover*
*klemmer seg tett inntil ham*
- Jeg elsker deg..
*hvisker opp mot ham*

Jeanette:
*stille*
*Ser ned på hendene sine*
- Jeg ønsker deg lykke til Albus
*Ser over på ham*
*oppriktig*

Therana:
- Theodin gråt på seg krampe.. så vi var nødt til å dope ham ned så kroppen fikk slappe av..
*hvisker sårt*
- Og Noira virker fjern.. hun vil ikke ha brystet mitt engang.
*trekker en hånd over ansiktet*

IM: Natta

Veronica;
*Nikker*
- Men jeg er jo det !
- Jeg har jo sagt alt !
*Frustrert*
*Vet ikke hva hun skal ta seg til*
- Ta meg med hjem ..
- Lås meg inne om så !!
- Jeg vil bare ikke være her.
*Grav alvorlig*

Frodo:
*tror ikke sine egne øyne*
-Og du er våken.
*bøyer seg frem og kysser pannen hennes, nesen hennes, kinnet hennes og til slutt leppene*
-Åh herregud. Jeg var så redd!

Lucy:
*ser inn til dem og smiler spakt*
-Jeg er glad, det er ikke det.
*svelger hardt*
-Men jeg var så redd! For hvor dere var...

Glenn:
*blir stående med henne under vannstrålen litt til*
*før han trekker henne med seg ut og pakker henne inn i håndkledet*
*varmer henne godt og hjelper å tørke henne*
*får henne inn i en stor morgenkåpe som en gang var morens*
-Gå inn og kryp under dynen mens jeg kler meg om
*smiler varmt*

Albus:
-Like så.
*ser tilbake på henne og smiler spakt*
*er så forbannet på seg selv for at han ødela*
*vet samtidig at hun fortjener så mye bedre*

Abraxas:
*lener pannen mot håret hennes mens hun snakker*
*har ingen trøstende ord igjen*
*kysser henne i håret og forblir stille*

Emilie;
*Ler lett*
*Ynker seg litt*
*Men føler seg ganske så bra*
- Skulle tro jeg hadde dødd ..
*Smiler skeivt*
*Ser bort på Lucy og faren*
*Smiler stramt*
*Sikker på at det er nå det skjer*

Jonathan;
*Lukker døren igjen*
- Hvis jeg sier det, lover du og ikke spør mer da ?
*Ser bedende på henne*

Frodo:
-Det var nesten sånn da!
*ser på henne og smiler spakt*
-Fy faen, lov å ikke skrem meg slik noen gang igjen.
*knuger om hånda hennes*

Lucy:
*nikker til det han sier*
-Selvfølgelig!

Emilie;
*Smiler lett*
*Drar ham mot seg*
- Kom ..
- Skalla guttungen min.
*Smiler lurt*

Jonathan;
- Vi var i Syria.
*Sukker*
*Fikk det sagt*

Frodo:
*flirer og kommer opp i sengen til henne*
*legger begge armene sine om jenta si*
-Det har begynt å vokse såvidt ut igjen
-Kjenn da.
*bøyer hodet frem*

Lucy:
*kjenner luften går ut av henne*
-Hva...?

Emilie;
*Kjenner etter*
- Vææh !
*Ler lett*
- Det vokser jo fort hos deg !
- Men ikke her ..
*Drar hånden sin over sitt eget*

Jonathan;
- Jeg tok henne med til Syria.
- Men det hjalp, og det ser du !

Frodo:
-Det begynner nok igjen når du blir frisk.
-Og jeg kan bare ta det bort, så blir vi like igjen
*smiler bredt og kysser henne lett*
-Du er verdens vakreste for meg uansett.

Lucy:
-Men..
*kjenner hun er helt tørr i munnen*
-Hvorfor ville du i det hele tatt tenkt på å ta henne med dit!?
-Jeg skjønner ikke

Emilie;
*Smiler varmt*
- Hva skulle jeg gjort uten deg Frodo .. ?
*Klemmer om ham*
- Alltid så god og snill ..

Jonathan;
- Diskusjonen er avsluttet.
- La oss heller nøye oss med at hun er på bedringens vei.
- Hun får oprasjonen, så kan vi glemme alt dette.

Frodo:
-Nei, det er ikke godt å si
*flirer*
-Er du tørst eller noe? Jeg kan hente om du vil ha

Lucy:
-Diskusjonen er ikke over!
-Du tok datteren vår som var i koma, med til et helt fremmed land?!
-Hvorfor?

Emilie;
*Nikker*
- Sjokolademelk, mm ..
*Slipper hånden hans*

Jonathan;
- Fordi det hjalp !
*Vil ikke avsløre seg*
- Emilie er halvt syrisk, og det vet du.
- Derfor.
*Liker ikke å bruke den betegnelsen heller*

Frodo:
*hopper ut av sengen*
-Sjokolademelk skal bli!
*bukker dypt og løper ut av rommet*

Lucy:
*ser lenge på ham og presser leppene hardt sammen*
-Javel.
*sukker*

Nathalie:
*går inn og legger seg slik han ber om*
*smiler svakt for seg selv*
*helt gåen*
*faller fort i søvn*

Jeanette:
*smiler forsiktig*
*kjenner hun er utmattet*

Therana:
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*svelger gråtekvalt*
- Jeg er så.. fyll av hat
*hvisker*

Glenn:
*kler seg om og kommer inn til henne*
*skal til å spørre om hun vil ha noe å spise, men ser hun har sovnet*
*smiler svakt og går ut for å la henne være litt i fred*

Abraxas:
-Og det har du full rett til
-Ingen klandrer deg for det
*klemmer hardere om henne*