Harry Potter Rollespill 150

Glenn:
*tar henne øyeblikkelig med hjem*
*bærer henne opp trappen så stille han kan og tar henne med inn på rommet sitt*
*legger henne ned på sengen og begynner å vaske henne*

Abraxas:
*setter seg ned til henne*
*putter begge armene om den gråtende kvinnen*
-Therana, dette går bra...
-De er på vei

Albus:
-Hun het Samantha.
*kjenner det fremdeles gjør vondt å snakke om henne*
-Hun døde for en stund siden.

Delia:
*rister stille på hodet*
-Nei, Jonathan, jeg kan ikke
*hvisker*
-Det går ikke

Thobias:
- Jeg har vanskelig for å tro deg..
*stille*
*studerer henne*
- Det må du vel forstå..?
*ser følelsesløst på henne*
*klarer ikke føle så mye på en gang*

Jonathan;
*Sukker*
*Hører Emilie roper på ham*
*Unnskylder seg*
*Går bort til datteren igjen for å prate*
*Fyller henne inn med litt informasjon*

Emilie;
*Vil ikke slippe ham*
- Hvor er mamma .. ?
- Hvorfor er ikke hun her ?
*Setter seg opp*

Nathalie:
*våkner mer til etter hvert*
- Værsåsnill..
*hikser sårt*
*skubber de hjelpende hendene hans bort*
*gråter sårt og livredd*

Therana:
*gråter sårt inntil ham*
*rister svakt på hodet*
- De torturerte dem..
*hikser sårt*
- Ungene mine..!!!

Jeanette:
*ser lenge på ham*
- Var dere... lenge sammen..?
*svelger stille*

Delia:
*legger armene om seg selv og studerer dem*
*smiler spakt*
*vet hun ikke har noe med dem å gjøre*
*mistet kontakten med Jonathan for lenge siden*
*vil ikke si det, men skammer seg over at har flyttet dit*

Glenn:
-Jeg prøver bare å hjelpe, Nathalie
*vasker vekk blodet på lårene hennes*
-Hysj...

Abraxas:
*lar henne gråte inntil ham*
*kysser pannen hennes*
-Hysj, Hysj...
*klemmer henne hardt*

Albus:
-En toårstid
*ser ned på hendene sine*
*kremter*
-Beklager.

Veronica;
- Hva vil du jeg skal si, pappa .. ?
*Hikster*
*Prøver å roe seg ned*
- At jeg gjorde det, når jeg ikke gjorde det ??
- Du vil bare se meg innelåst, når du vet det er mamma sin feil !

Nathalie:
*hikser på innpust og utpust*
*spenner fra med bena og kommer seg opp i sittende stilling*
*skjelver sårt*
*ser mot toalettet*
- Dusjen..
*biter kjeven sammen*
- Hjelper du meg..?
*ser bedende på ham*

Nadya:
*kommer gråtende tilbake etter et par timer*
*prøver å samle seg før hun går inn til Therana*
*stryker hendene over ansiktet*
*kjenner et bunnløst raseri over Salem for å gjøre slik skade*
*åpner døra sakte*
*ser Xas ennå sitter og trøster*
- Ana. Theodin og Noira er her.. de er trygge..
" Men ikke uskadet "
*ser hun river seg løs fra Xas og løper forbi henne nedover*
*kjenner tårene renner igjen*
*klarer ikke se etter henne*

Jeanette:
*smiler sårt*
- Jeg vet hvordan du har det.
*ser ned på sine egne hender*
- Det... er veldig vanskelig.

Glenn:
-Mhm, ja.
*hjelper henne opp og mot badet*
*drar håret hennes unna og setter det opp*
*hjelper henne ut av de siste klærne og setter på vannet*

Abraxas:
*lar henne gå alene*
*svelger hardt*
-Stakkars...

Albus:
-Vi deler samme skjebne vi to
*smiler spakt*

Thobias:
*svelger hardt og lenge*
*legger hodet i hendene*
*presser øynene igjen*
- Veronica... værsåsnill.
*Ser hardt på henne*
- Du er ute av kontroll..! Du angrep Nathalie..!

Nathalie:
- Du trenger ikke sette håret opp.. jeg vil dusje alt..
*svelger hardt og sårt*
- Jeg føler meg så skitten..
*hikser*
- Unnskyld..
*klarer ikke se på Glenn*

Nadya:
*hikser inn i hånda*
*Ser sårt på Abraxas*
- Noira har ikke hørsel..
*prøver å tørke tårene*
- Det er iallefall det de håper på, eller så er hun.. hjerneskadet..

Jeanette:
*smiler sårt*
*Ser bort*
" Men vi gjør det veldig annerledes likevel.. "

Glenn:
-Ikke si unnskyld
-Den jævelen er den eneste som skal unnskylde
*støtter henne inn i dusjen og finner frem et håndkle til henne så lenge*

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
-Herregud...
*lener pannen mot Nadyas hode*
*klemmer hardt om henne*

Albus:
-Jeg har mistet to.
*ser stille på henne*
-To barn, to kvinner
-Så hvis jeg ikke oppfører meg helt som jeg burde, så unnskylder jeg
-Men det er kanskje en grunn til det

Nathalie:
*rister stille på hodet*
*hikser sårt*
- Det..det er min feil også..
*klemmer om seg selv i det varme vannet*
*står og lar alt renne av henne*
*klarer å skjule tårene*

Nadya:
*klemmer seg hardt inntil ham*
*hikser sårt*
- Det kunne vært Alexander..
*vil ikke engang tenke på det*
*skjelver av frykt*

Therana:
*ser Adrian står ved barna hennes*
*går sakte mot dem*
*Ser Theodin står blek og forskremt og stirrer på de fremmede rundt seg*
*kan se Noira ligger i armene hans*
*ser sønnen er i ferd med å slippe lillesøsteren når han ser moren*
*løper kjapt mot ham*
*klemmer ham så hardt at han knapt får puste*
*skal aldri mer slippe*

Jeanette:
*ser ned på hendene sine*
- Var Nadya en av dem..?
*Ser over på ham*
*funnet ut hva hun het*

Veronica;
- Fordi hun angrep meg .. !
*Ser hardt på ham*
*Snart revet av ham skjorta*
- Det er hennes feil at alt begynte !
- Jeg ville bare ta igjen ..

Jonathan;
*Blir ved hennes side til at hun tar seg en blund igjen*
*Vet han er nødt å gi beskjed til Lucy*
- Hvor lenge må hun bli .. ?
*Ser over på søsteren*

Thobias:
- Det må du lære deg.
- Lekse nummer en fra pappa...
- Du skal se ann motstanderen din.. og bestemme om det er rette tid og rett sted.
*lærte selv leksen av Robin*

Glenn:
*takler ikke å se henne slik*
*river av seg skjorten*
*går rett inn i dusjen og legger armene om henne*
-Det er ikke din feil
*hvisker og klemmer henne hardt*

Abraxas:
*knuger hardere om henne*
-Herregud...

Albus:
*trekker pusten og nikker*
-Ja, hun var det

Delia:
-Du kan ta henne med deg hjem nå
*smiler spakt*
-Hun skal være sterk nok til det

Veronica;
*Nikker*
- Men jeg vil bare ikke være her ..
- Hun kom rett inn og bare .. !
*Hikster*
*Får det ikke frem*
*Peker bare på seg selv*

Nathalie:
*svelger hardt og skjelvent*
- Du glemte sokkene...
*hvisker stille etter en stund*
*flirer lett*
*klemmer seg hardt inntil ham*

Nadya:
*svelger hardt og sårt*
*skjelver lenge*
*står en god stund og bare gråter fra seg i armene hans*
*til lutt helt ør av gråt*
- Du burde kanskje se til henne..
*Stille*
*holder hendene over magen*

Jeanette:
*ser lenge på ham*
*nikker stille*
*ser bort*
" Og du skjønner ikke hvorfor jeg klikket?!"

Thobias:
*legger armene forsiktig om henne*
- Hysj..
- Ikke lenger nå..
*hvisker ned til henne*

Glenn:
*flirer svakt*
-Mhm...
*kysser pannen hennes mykt*
-Jeg er så lei for at det måtte hende deg
-Jeg elsker deg så.

Abraxas:
*trekker seg fra henne*
*må nødt å se til sine barn først*
*går raskt for å se til dem*

Albus:
*vet hva hun tenker på*
-Hun er gift. Ikke godt gift, men gift
-De har barn
-Alle har fått barn og kommet seg videre
-Og her ligger jeg
*sukker*

Veronica;
*Hikster*
*Gråter seg nesten i svime*
*Hikster tørt*
- Leanne skylder også på meg ..
*Presser leppene sammen*

Jonathan;
*Nikker*
- Og så hva .. ?
*Ser rådløst på lillesøsteren*
- Kan vi operere .. ?

Nathalie:
*klemmer seg tett inntil ham*
*lukker øynene sårt*
- Jeg var dum som gikk..
*hvisker stille*
*føler det er sin egen feil*
- Unnskyld..

Nadya:
*svelger hardt*
*tenker det samme*
*blir hos barna etter at han går*

Jeanette:
" Stakkars deg..."
*biter kjeven hardt sammen*
- Rart at hun ikke holder seg til ektesengen da.. om hun er så gift.

Thobias:
*skal ikke legge skjul på det*
*klemmer om henne*
- Ja..
- Det er vanskelig..

Delia:
*nikker*
-Så kan dere operere
-Men be dem om å slutte med den giften
-Det gjør ikke noe godt

Glenn:
-Det er ikke din feil!
*tar ansiktet hennes mellom hendene og stirrer henne inn i øynene*
-Ok?! Si det.

Albus:
-Det er komplisert, Jeanette
-Jeg har ikke tenkt å unnskylde meg
-Jeg var ikke utro mot deg uansett hva du tror

Abraxas:
*går for å se til Therana*
*smiler trist mot henne*
-Hvordan går det?

IM: e sykt sliten i hånda nå hahah, går av iphonen litt!

Jonathan;
- Gift .. ?
- Hun har ikke fått noen ting ..
*Rynker pannen*
*Forstår det ikke*
- Hun har ikke gått på noe på lenge !
- Smertestillende ja, men ikke noe annet

Veronica;
- Hun vil vel også drepe meg ..
*Ser ned i hendene deres*

Nathalie:
*biter kjeven hardt sammen*
- Men det er jo det...
*hvisker sårt*
*lukker øynene hardt*
- Jeg..

Jeanette:
- Vi var vel ikke akkurat sammen.. så det går vel fint.
*Stille*
*Ser ned på hendene sine*

Therana:
*Ser ned på ungene som sover i senga*
*Står like ved*
*trekker forsiktig på skuldrene*
- Bra..

Thobias:
- Kanskje ikke sånn direkte.. men jo kanksje litt..
*Ser ned på henne*
*stryker henne over ryggen*

Veronica;
*Synes ikke han er spesielt oppmuntrende*
- Hva skal du gjøre .. ?
*Ser sårt opp på ham*