Harry Potter Rollespill 150

Albus:
*putter begge armene om den deilige kroppen*
*legger seg tilbake i sofaen med henne over seg*
*får ikke nok av henne*

Jeanette:
*bøyer seg forsiktig ned til ham*
*glad han tar det rolig, virkelig vettskremt*
*legger seg skjelvent ned til ham*
*kysser ham forsiktig*
*trekker seg forsiktig fra*
*klemmer bare om ham*

Albus:
*kjenner hodet spinner rundt og rundt*
*lar henne ligge mellom bena sine*
*ser ned på henne der hun hviler hodet mot brystet hans*
-Går det bra?

Jeanette:
*Svelger hardt*
*ser forsiktig opp på ham*
*tørker fort bort en tåre*
- Jeg...jeg føler jeg bedrar ham..
*hvisker*
*kan kjenne hans harde del mot magen*

Albus:
*drar hånden over kinnet hennes*
*tørker bort tåren hennes*
-Hvor lenge har han vært død?

Jeanette:
*biter kjeven hardt sammen*
- Snart to år..
*hvisker opp til ham*
*føler så godt å bare ligge i armene hans*

Therana:
*går rolig inn i den ene salen*
*stykker til*
- Å.. beklager...
*ser Adrian sitter og spiser middag*
- Jeg.. finner et annet sted å spise..

Albus:
-Mm.
*stryker henne lett opp og ned over ryggen*
-Er det ikke da på tide å gå videre?

Adrian:
*sitter med sine to barn*
*forklarer nok en gang til Daniel hvor mamma er*
*smiler kort mot henne*
-Hadde vært fint.

Jeanette:
*biter kjeven hardt sammen*
*lukker øynene hardt sammen*
*vet virkelig ikke hva hun skal si*
- Jeg føler meg patetisk...
*Ser bort*

Therana:
*ser fort på barna*
*smiler spakt*
*men blir like vel forbannet*
*går rolig ut og finner mat et annet sted*

Albus:
-Det er du virkelig ikke.
-Se på meg, dukker opp patetisk og full på døra di midt på natten.
*legger hodet ned til håret hennes*

Jeanette:
*flirer forsiktig*
*ser opp på ham*
- Jeg er bare så frykelig nervøs..
*hvisker*
*stryker hånda over brystkassen hans*
- Jeg har ikke... ja.. på godt over to år..

Nadya:
*går rolig inn og får lagt ungene *
*sukker stille*
- Sånn...
*går slitent inn på soverommet*
*legger seg forsiktig ned i senga*
*sier ikke et ord til Xas*

Albus:
-Vi må ikke gjøre noe som helst nå.
*kysser pannen hennes lett*
-Prøv å ikke tenk så mye på det.
-Jeg har mer enn nok med å stable ordene på plass akkurat nå
*flirer*

Abraxas:
*ligger der allerede med Alexander hvilende på brystkassen*
-Han er sulten, tror jeg..

Jeanette:
*smiler forsiktig til ham*
*lukker øynene forsiktig*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*fortsetter å stryke ham over brystkassen*

Nadya:
*snur seg forsiktig mot ham*
- Mm..
*setter seg forsiktig opp*
*får ham opp i armene*
*åpner kjolen og får sønnen inntil seg*

Albus:
*fanger hånden hennes med sin*
*syns det er veldig, veldig godt å ligge sånn*
-Har du tidligvakt i morgen?

Abraxas:
*trekker dynen over seg og gjesper stort*
*blir liggende å se i taket til hun er ferdig*

Jeanette:
- Nei..
*hvisker stille*
- Jeg har fri..
*ser opp på ham*

Nadya::
*reiser seg og går rolig og legger Alexander ned i senga si*
*trekker av seg kjolen og går mot senga*
*trett og lei*

Jonathan;
*Nikker kort*
- Men da må du være grei, ikke sant ?
*Ser advarende på henne*

Albus:
-Bra. Jeg skal ikke ut før sent.
*smiler spakt tilbake*
*gjesper tungt og stryker henne gjennom håret*

Abraxas:
*like lei av dette som henne*
*har fått mye å tenke på nå*
*begynte å glede seg til en ny, men klarer ikke tanken på to små*

Eleanor:
-Jeg er jo alltid grei, pappa!
*hopper ned fra stolen og løper inn i stuen for å gjøre klart*

Jeanette:
- Du vil ikke være med opp..?
*smiler forsiktig*
- Istede for å ligge her..
*hvisker forsiktig*

Nadya:
*legger seg naken ned i senga*
*sukker stille og tungt*
*stryker seg over magen*
- Det var bare en...
*sjekket*
- Men jeg synes ikke din reaksjon var ok.

Jonathan;
*Humrer lett for seg selv*
*Går rundt i ørska og rydder*
*Får tørket opp på gulvet og*

Albus:
-Trodde aldri du skulle spørre.
*setter seg opp etter henne og får hånden hennes i sin*
-Tror du må støtte meg.

Abraxas:
*trekker et lettet sukk*
*himler bare med øynene av det hun sier*

Eleanor:
*løper opp og ned for å hente bamsene og dukkene sine*
*stiller dem pent opp på rad*
-Pappa, kommer du snart eller?!

Jeanette:
*rister på hodet*
- Det tror jeg og..
*hjelper ham opp på to ben*
*legger armen hans rundt skuldrene hennes*
*går rolig opp mot soverommet*

Nadya:
*Ser hardt på ham*
- Ikke himl med øynene til meg!
*Ser rasende på ham*

Jonathan;
- Kommer .. !
*Kommer inn i stua med isteen*
*Sjenker det i den lille tekanna hennes*
- Sånt, vær så god
*Går ut på kjøkkenet igjen*

Albus:
*ser hun dytter opp døren*
*smiler spakt*
-Du har det veldig fint her.
*klemmer om hånda hennes*

Abraxas:
*sukker tungt*
-Tanken på tvillinger bare... skremte meg veldig.
*grøsser*
-Trillingene friket meg ut! Til og med Alexander gjorde det
-Men jeg visste jo at det kom til å gå fint.

Eleanor:
-Du må jo være med
*holder på å helle opp til ham*
-Pappa, kom og sitt deg her!
*klapper på puten hun har gjort klar til ham*

Jonathan;
- Vente litt ..
*Må rydde opp*
*Kommer da hun roper igjen*
*Setter seg ned ved henne*
- Hva er min kopp ?

Jeanette:
*flirer svakt*
- Ja.. veldig.. rosa..
*rister på hodet*
*går rolig mot senga*
*setter ham ned på sengekanten*
- Sett deg du..

Nadya:
*Ser dumt på ham*
*ser bort*
*legger dyna godt over seg*
*har ikke særlig å si*
*ganske irritert på ham*

Eleanor:
-Denne vel.
*løfter opp den eneste som er lyseblå*
-Du får ikke rosa, for du er en gutt.
*tar sin egen kopp og løfter nesen*
*tar en sup*
-Mmm, så goodt!

Albus:
-Takk.
*setter seg ned og drar av seg sokkene*
*deretter skjorten og buksen på ren refleks*
*løfter blikket og møter hennes sjokkerte*
-Oi, unnskyld...
*trekker klærne til seg igjen*
-Jeg er helt borte...

Abraxas:
*snur seg over på siden bort fra henne*
*lukker øynene og prøver å sove*