Harry Potter Rollespill 151

Eleanor:
-Nei.
*svarer kort og ber ham flytte seg*
*fremdeles sur for det søsteren sa*

Jonathan;
*Rynker pannen*
- Men Eleanor da ?
*Aldri høre henne si nei til å besøke Emilie*
- Nå skal jeg og mamma besøke Emilie, skal du være her helt alene ?

Eleanor:
*sukker tungt og setter seg riktig vei i sofaen*
-Ja, heeelt alene.
-For Emilie er ikke noe grei.
*stryker kjolen ned over knærne*

Jonathan;
- Eleanor, hvordan kan du si noe sånt ??
*Ser spørrende over på Lucy deretter tilbake*
*Forstår ikke*
- Hva har Emilie gjort da ?

Eleanor:
*mumler*
-Hun kalte meg tjukk.
*plukker på blomstene på kjolen sin*

Lucy:
*sukker og går bort til sofaen*
*setter seg ned ved Eleanor*
-Emilie var bare i litt dårlig humør.
-Men det er sikkert bedre nå, vennen.
*stryker hånden over håret hennes*

Jonathan;
- Det er hun helt sikkert, Eleanor
*Smiler lett*
- Hun er glad i deg uansett.
*Finner jakken hennes*
- Se her, jeg kan hjelpe deg

Eleanor:
*rister tvert på hodet*
-Nei, nei, nei.
*holder armene i kors over brystet*
-Jeg vil være hjemme tenk.

Jonathan;
*Rynker pannen*
- Kom Eleanor.
- Du får ikke være her alene.
*Sukker*

Lucy:
*må tilslutt løfte henne skrikende opp*
*får Jonathan til å ta på henne jakken og finner selv skoene hennes*
-Vær rolig nå, Eleanor, du skal være med!

Jonathan;
*Må holde bena hennes*
- Ikke gjør sånt Eleanor, dette er bare dumt !
*Rister på hodet*
- Nei, du !
- Du biter ikke !!

Eleanor:
-Jeg biter om jeg vil.
*smalner øynene opp mot ham*
*blir satt ned på gulvet*
*står der med armene hardt i kors over brystet*
-Dere er dumme..

Jeanette:
*ser opp på ham*
*trekker svakt på skuldrene*
- Vel..
- Jeg vet ikke helt hva du mener med romantisk...
*aldri hatt det slik*

Nadya:
- Hun nektet å be om tilgivelse..
*svelger hardt*
- Så nå er hun i fangehullet

Albus:
*flirer mot henne og lener pannen mot hennes*
-Hmm...
-Levende lys, roseblader på sengen, sexy undertøy.
*dulter lett i henne og humrer*

Abraxas:
*sukker tungt*
-Herregud.
*hipser på Noira igjen*
-Herlig
-Hun måtte jo selvfølgelig styre med det der nå.

Jeanette:
*rødmer*
- Å..
*flirer svakt*
*trekker svakt på skuldrene*
*kjenner ham mot magen sin*
- Vel..
*tror han vil det*
- Da.. får vi heller spise frokost da.

Nadya:
- Jeg tror hun ombestemte seg rimelig kjapt når de grep tak i henne..
*stille*
- Jeg sier dette ikke for å være stygg... men Ana kan ikke ha ansvaret for de barna alene

Albus:
*smiler spakt og slipper henne*
-Mhm, la meg bare kle på meg først.
*gir henne et raskt kyss igjen og går inn på soverommet*

Abraxas:
-Nei, men hva skal vi gjøre da, Nadya?
*ser på henne og hever brynene lett*
-Vi kan ikke ha ansvar for syv unger?

Jeanette:
*klemmer ennå godt om teppet*
*smiler spakt, rødmende for seg selv*
*føler seg brått små billig*
*går rolig ned trappa*

Nadya:
- Folk før oss har klart det.
*sta og nesevis i tonen*

Jonathan;
*Glad han har Lucy der*
*Aldri sett eller hørt Eleanor slik*
- Fortsetter du slik så må du legge deg før barnetv !

Albus:
*får klærne på seg og går ned til henne*
-De rundstykkene er vel ikke så varme nå lenger?
*flirer skjevt*

Abraxas:
-Men syv barn, Nadya?
*hever brynene lett*
-Mener du det virkelig?

Eleanor:
*står fremdeles like sta*
*sier ikke noe til ham*
*setter nesen til værs*

Lucy:
*sukker og løfter henne opp*
-Kom nå, hissigpropp.
*smiler raskt mot Jonathan og går ut med dem*

Jeanette:
*smiler fort*
- Nei, kanskje ikke..
*flirer*
- Men men..
*smiler og setter seg ned ved siden av ham*

Nadya:
*ser hardt på ham*
- Det hadde gått..
*gir seg ikke*
*ser på Noira*

Albus:
*forsyner seg og heller opp drikke*
-Jeg hørte du var ute med Alanya forrige uke?
-Du hørte vel det samme som jeg hørte fra Jakob.
*sukker og flirer lett*
-Trøbbel i paradiset.

Abraxas:
-Det hadde aldri gått.
*ser like hardt tilbake*
*hipser på Noira*
-Det... nei det er nei, det blir for rart.
-For ikke å snakke om vanskelig? Krevende? Utfordrende?!

Jonathan;
*Låser etter dem før dem går*
*Tar Lucys hånd og immiverer*
*Ankommer sykehuset og går inn og nedover gangen*
*Hilser kort på Bernard som kommer løpende med en seng og flere pleiere*

Lucy:
*klemmer hardt om Jonathans hånd*
*går raskt mot Emilies rom og banker hardt på døren*
-Hun sover kanskje fremdeles...

Alanya:
*trekker på en skulder*
- Tja.. vet ikke om det er trøbbel eller hverdagen.
*smiler fort*
*ser ned på drikka*
- Den kan være hard.

Nadya:
- Det rette å gjøre.
*ser hardt på ham*
*reiser seg sakte*
*ser på Noira som ligger tett inntil brystet hans*
*trekker hånda slitent over ansiktet*
*ser ut mot ungene*
- Det var derfor Lewis var så mye med Ana.. på grunn av Theodin.. han var redd hun ikke passet skikkelig på ham

Jonathan;
*Får Eleanor i armene*
*Går inn etter Lucy*

Emilie;
*Ligger i sengen*
*Fremdeles høy på rose teen*
*Smiler fåret*
*Trekker pusten*
- Hei ..

Albus:
-Ja..
*trekker på skuldrene*
-De skal til Paris nå, neste helg.
-Gjett hvem som tilbød seg å passe ungene.
*rister lett på hodet*
-Bra de er greie i alle fall.

Abraxas:
*ser kort på henne*
-Nadya, det hadde vært fint om du ikke blandet Lewis inn i setningene dine.
*smiler stramt, kaldt*

Lucy:
*smiler spakt mot henne*
-Hei, vennen
*bøyer seg frem for å kysse kinnet hennes*
-Hvordan går det med deg?