Harry Potter Rollespill 151

Jeanette:
*Ser fort på ham*
- Hva, du?
*rynker pannen overassket*
- Så.. kjekt av deg!

Nadya:
*biter kjeven hardt sammen*
" Han var mer mann en du noensinne blir.."
*savner ham så sårt*
*lukker øynene hardt*
- Brødre er nå engang brødre. De burde ikke være skilt.

Albus:
-Ja, meg?
*ser like overrasket tilbake på henne*
*setter kaffekoppen fra seg*
-Hva skal det bety?
*flirer lett*

Abraxas:
*knytter den ledige neven hardt sammen*
-Hvis du noen gang forteller ham det..
*ser advarende på henne*

Emilie;
*Hvisker spakt*
- Mer te ..
*Holder henne igjen*
*Smiler håpefullt*

Jonathan;
*Hipster på Eleanor*
- Det forsvinner fra systemet hennes snart ..
*smiler kort til Lucy*

Jeanette:
- Jeg visste bare ikke at du var så glad i unger
*smiler fort*
*ser på ham*
- Jeg mente det ikke vondt!

Nadya:
- Hvorfor skulle jeg fortelle ham..?
*Ser hardt tilbake på Abraxas*
- Men det er ikke vanskelig å se. De ligner som to dråper vann
*ser ut mot Max og Theodin*
- De kommer til å skjønne det

Lucy:
*ser raskt på Jonathan*
*smiler kort*
-Ikke mer nå, skatten.
*setter seg ned på sengekanten*
-Har du sovet lenge?

Albus:
-Neinei, det er greit.
*smiler svakt*
-De er i alle fall favorittungene mine.
*løfter opp kaffekruset*

Abraxas:
-Vel, da får du sette deg ned og forklare hva som har hendt da.
*smiler stramt*
-Hvis det er slik du vil ha det

Jeanette:
*smiler varmt*
- Gabrielle fortalte om at du satt og skoyet med henne
*flirer*
- Jeg la ikke merke til det, men hun snakket i ett om deg

Nadya:
*stille*
- Sannheten kommer for en dag.. Uansett.
*lært det nå*

Albus:
*flirer lett*
-Hun var veldig søt.
*smiler spakt*
-Du er heldig.
-Hva sa hun da?

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
-Min mor løy om det samme, Nadya.
-Jeg skulle ønske jeg aldri hadde fått vite det.

Nadya:
- Max er ikke deg!
*freser mot ham*
- Selv om de begge har tapere til fedre.
*fullstendig rasende på ham*
*kjenner alt raseriet konsentrerer seg om Abraxas*

Jeanette:
- Bare at du satt og vinket og slik..
*smiler varmt*
*flirer*
- Søtt av deg

Abraxas:
*stivner til i bevegelsene*
-Jeg håper du mener Lewis.
*freser mot henne*

Albus:
-Hun var så tidi der hun kom valsende med bamsen.
*flirer tilbake*
-Lignet veldig på deg også.

Nadya:
- Hva tror du!?
*freser rasende mot ham*
*hører Noira begynner å hylgrine*

Jeanette:
- De sier så..
*flirer stille*
- Men hun har mye av Patrick og..
*blir mer trist*

Abraxas:
*lar henne være alene med den gråtende jentungen*
*går ut i den store hagen for å få litt luft*
*orker henne ikke mer*

Albus:
-Jaha..?
*vil gjerne at hun skal fortelle og få det av brystet*
-Som hva da?

Nadya:
- Idiot..
*prøver å få ro på jentungen*
*men for opprørt*
*kjenner det ikke går*
*legger henne fra seg og går på badet*

Jeanette:
- Bare blikkene hennes..
*smiler spakt*
- Smilet..
*smiler sårt*
- Mer og mer lik ham.

Albus:
-Jeg mistet moren min da jeg var svært ung også.
-Det er tøft, men...
-Du gjør nok en fabelaktig jobb. Akkurat som min far.
-Dere klarer dere.
*smiler varmt*

Jeanette:
*smiler varmt mot ham*
- Takk.
*klemmer om hånda hans*
- Det betyr mye

Emilie;
- Joo, bare en dråpe til .. !
*Smiler håpende*
- En liten dråpe !
- Ingen trenger å vite noe ..

Jonathan;
*Setter seg ned*
*Drar lua av Eleanor*

Albus:
*smiler skjevt*
-Ikke noe problem.
-Du føler deg litt bedre?

Lucy:
-Jeg sa nei, Emilie
*smiler stramt mot henne*
-Har det vært noen her inne og sett til deg?

Emilie;
*Finner ut at hun ikke er stort å samle på*
*Så slipper henne*
- Frodo skulle finne til meg uansett.
*Gnisser tennene mot hverandre*
*Smiler kort*

Lucy:
-Nei, du skal ikke ha mer.
-Du har fått nok
*ser kort på den tomme koppen på nattbordet*
*deretter på Jonathan*

Emilie;
- Men det gjør så vondt ..
*Piper svakt og tryglende*
- Se ..
*Viser frem hendene sine som skjelver*

Jonathan;
*Klemmer godt om Eleanor*
*Vugger lett frem og tilbake*
*Ser over på Lucy som ser ganske så fortvilet ut*
- Vann .. Masse ..
*Nikker mot Emilie*

Lucy:
*nikker og gjør som han ber om*
*tar med seg glasset hennes ut på badet*
*skyller det godt før hun fyller det til randen*
*tar det med seg inn til Emilie etterpå*
-Her skatt, drikk dette.

Emilie;
- Fant du mer ??
*Stråler opp i håp*
*Legger det raskt til leppene*
*Tar en slurk*
*Rynker pannen hardt*
- Det er bare vann .. !?

Jonathan;
- Pass på glasset Lucy ..
*Nikker mot Emilie som er klar til å kaste det i veggen*

Lucy:
*tar det raskt fra henne og holder det frem igjen*
-Nei, du, drikk dette
-Du vil føle deg mye bedre etterpå, jeg lover!
-Kom igjen nå
*holder det frem mot henne på nytt*

Emilie;
*Klarer å tvinge alt i seg*
*Kjenner det bare er magen som verker nå*
*Stønner lett*
- Det er ikke noe bedre ..

Jonathan;
*Smiler spakt av dem*
*Ser ned på Eleanor som ikke vil ofre søsteren ett blikk*
- Du, surpomp ..
- Skal du ikke si hei .. ?

Lucy:
-Gi det litt tid.
*smiler spakt*
*går for å finne mer*

Eleanor:
*rister på hodet og gjemmer hodet i Jonathans genser*
-Nei...

Emilie;
*Vil ikke ha mer*
*Men blir overtalt*
*Sluker det helt*
*Er ikke så trett lengre*

Jonathan;
*Humrer lett og stryker hånden over hodet hennes*
- Neinei ..
*Skal ikke tvinge henne heller*
- Enn hvis jeg vil da ?