Harry Potter Rollespill 152!

Sencario:
*rister stille på hodet*
- Nei..
*smiler spakt*
- Jeg får skrive noen brev igjen..
*snur seg og går mot kontoret*

Nadya:
- Hvorfor skal du være stresset!?
*Ser dumt på ham*
- Du skal ikke ha noe kjole på!!

Lilly:
*ser etter ham og presser leppene hardt sammen*
*sukker og trykker John mot seg*
-Meg og deg da, gutten min.
*tar ham med seg inn i stuen*

Abraxas:
-Nei, men jeg må sitte i samme rom som hele familien din
-Som forresten hater meg!

Sencario:
*setter seg ned og skriver det tiende brevet*
*håper han får svar*
*sender også et til Adrian denne gangen*

Nadya:
*flirer stille*
- Pappa er jo ikke der..
*stille*
*kremter*
- Bare oppfør deg så dreper de deg litt mer forsiktig
*ser fort på ham*

Lilly:
*får John til sengs og kommer inn igjen til Sencario*
*legger armene om nakken hans og kysser kinnet hans*
-Kom... la meg muntre deg opp
*hvisker mot øret hans*
-Du trenger å slappe litt av.

Abraxas:
*smiler spakt og hipser på sønnen*
-Jippi, det får meg til å oppføre meg penere.

Sencario:
*lener hodet inntil brystet hennes*
*smiler svakt*
- Mmm..
*skal ikke klage på det*
*vet han må slappe av*

Nadya:
*ser seg i speilet igjen*
*Stille*
*Ser ned på føttene sine*
- Du er klar over at... det blir nok offentlig gjort i dag?
*ser over på ham*
*stiv i blikket*

Lilly:
*kysser ham fra kinnet og mot munnen*
-Kom.
*napper ham i skjortekragen*
-Ikke tving meg til å bli streng med deg!

Abraxas:
*ser fort på henne*
*skjønner hva hun mener og nikker stille*
-Ja, jeg vet det.

Senacrio:
*humrer svakt*
*reiser seg rolig og går med henne*
- Javel.?
- Hvor streng?

Nadya:
*nikker kort*
- Bare ikke.. lag noe oppstyr.. er du grei.

Lilly:
*sender ham et alvorlig blikk*
-Åh, veldig streng.
*drar ham i hånden og fører ham mot soverommet*

Abraxas:
-Nei, Nadya.
-Det skal jeg ikke
*smiler spakt*
-Jeg lover

Sencario:
*humrer og lurer seg etter*
*smiler lurt*

Nadya:
*nikker kort*
*stoler på det*
*sukker stille*
*går rolig og steller seg til*

Emilie;
*Holder ham igjen*
*Kysser ham mykt og lenge*
*Slipper ham forsiktig*
*Hikster kort, men smiler fra øre til øre*
- Jeg elsker deg så høyt ..

Ruby;
- Jeg har ikke vært så lenge borte.
*Drar håret bak øret*
- Jeg ..
*Sukker*
*Rister lett på hodet*
*Vet ikke hva hun skal gjøre*

Esther:
*smiler fort til Lumen senere på kvelden*
- Så... er du yngst av første kull?
*ser opp på ham*

Lumen;
- Jaa .. ?
- Hvordan det ?
*Ser skarpt på henne*

Esther:
*elsker å egle*
- Så vel deg komme ut da og ble så skremt att hun snurpet igjen for noen år!
*geiper*

Lumen;
*Himler med øynene*
- Snakk for deg selv .. !
- Du er ikke så perfekt selv !

Esther:
- Er jeg vel?
*flirer*
*ser lenge på ham*

Lumen;
*Zapper videre på tven*
- Hva er det du prøver på egentlig .. ?
*Ofrer henne ikke ett blikk*

Esther:
*hever øyenbryne*
*smiler svakt*
- Ingenting..
*flirer forsiktig*
- Bare prøver å være vennlig.

Lumen;
- Hm.
*Fortsetter og zappe*
*Sukker høyt*
- Jeg går og legger meg.
*Reiser seg*

Abraxas:
*blir bare sittende med sønnen på armen*
*lite lyst til å gå fra barna og overlate dem til fremmede*

Frodo:
-Jeg elsker deg og
*legger hendene til kinnene hennes*
*får ikke nok av kyssene*
*lengtet etter dem og lengtet etter henne*

Adrian:
*trekker henne opp til seg*
*kysser pannen hennes*
-Tenk ikke på det nå
-Har du funnet frem kjolen til ballet?

Emilie;
*Hikster lett og smiler*
*Holder hånden sin opp*
*Smiler varmt*

Ruby;
- Nei ..
*Sagt at hun ikke vil gå*
*Blir påminnet om Christine og Isabell hvor enn hun går*
*Skulle ønske hun var uviten*

Frodo:
-Jeg var så redd for at du skulle si nei
*kysser hendene hennes*
*smiler bredt mot henne*
-Men å så glad jeg er for at det ikke skjedde

Adrian:
-Ruby...
*ser noe alvorlig, noe bedende på henne*
-Du er dronning
-Du må nødt!

Emilie;
- Nei til deg ?
*Ser opp på ham*
- Jeg trodde du aldri skulle spørre !
*Ler hjertelig igjen*

Ruby;
- Har jeg ikke skjemt oss nok ut ?
- Om jeg ikke må vise meg offentlig og ?
*Hever brynet*
*Blir stirrende i bordet*

Frodo:
*ser på henne og flirer*
-Har du ventet på at jeg skulle spørre altså?
-Hvorfor kunne ikke du spurt meg da?
*dulter lett i henne*

Adrian:
-Hva tror du de vil tenke om du bare blir her?!
-Vi må komme oss ut, heve oss over det som har skjedd
-Det kommer en ny æra nå, Ruby
*legger hånden om haken hennes og løfter den opø*
-Og den tilhører oss

Emilie;
- Jeg er kanskje litt gammeldags .. ?
*Trekker på skuldrene*
*Flirer lett og fletter hånden i hans*
- Jeg ser for meg pappa .. han blir nok å fly i taket, ikke for å snakke om mamma ..
*Ruller med øynene*

Ruby;
*Sukker lett*
*Vet ikke hva hun skal si*
- Jeg er redd Adrian ..
*Tenker tilbake på kroningen*

Frodo:
*smiler lurt*
-Tror du ikke jeg pratet med din far først?
-Han har støttet meg.. oss, hele veien.
*legger armen om henne og trekker pleddet bedre om dem*

Adrian:
*møter blikket hennes*
*smiler vennlig*
-Det kommer til å gå fint.