Harry Potter Rollespill 152!

Lucy:
*reiser seg og går bort mot henne*
-Emilie, elskling, jeg skal ikke hindre dere
-Jeg bare.... hvorfor må dere forplikte dere så tidlig?

Adrian:
*ransaker hele huset*
*fryktelig frustrert når han ikke finner dem*
*er faktisk nesten på gråten*

Delia:
*drar hendene over ansiktet hennes*
-Ruby?
-Hva skjedde, hvor er han nå?

Emilie;
- Jeg vill heller dø enn å leve uten Frodo !!
*Holder seg oppe med det hun får tak i*
*Kjenner det klør enda*
*Frustrert*

Ruby;
*Klynker til*
- Han dro .. For å finne henne .. !
*Smiler kort*
- Men han vil aldri finne henne ..

Lucy:
*ser lenge og alvorlig på henne*
*smiler spakt og rister på hodet*
-Emilie, kom hit.
*holder armene oppe til henne*
-Kan vi slutte med denne kranglingen nå?

Delia:
*ser på henne og rynker pannen svakt*
-Ruby...?
-Hva har skjedd?

Emilie;
- Det er du som krangler*
*Rekker ikke baddøren*
*Prøver å krype*

Ruby;
- Jeg sørget for at det var det siste han så til henne ..
- Jeg sendte bøddelen etter dem !!

Lucy:
*går bort og hjelper henne på bena*
-Ikke tull med dette...
-Elsklede Emilie. Er du helt sikker på dette?

Delia:
*ser alvorlig på henne og sukker*
-Ruby. Er dem døde?

Emilie;
- Ja .. !
*Er klar og tydelig*
*Sukker stille*
*Lar henne hjelpe*
*Kommer seg på bena*

Ruby;
*Nikker alvorlig*
*Smiler skeivt*
- Død.

Lucy:
*ser lenge på henne*
*sukker tungt*
*hjelper henne tilbake til sengen*
-Jeg vil at du skal fullføre skolen først

Delia:
*rister stille på hodet*
-Ruby...
-Når skal du innse at du ikke eier ham?
-Han har rett til flere koner om han ønsker.

Emilie;
- Jeg har ikke sagt noe annet ..
*Kommer i sengen*
*Holder om hånden*
*Livredd for å miste ringen*

Ruby;
*Ser sjokket på henne*
- Men ..
*Rynker pannen*
- Jeg trodde du var enig ?!
- Hun var en feiltagelse !
- Han bare lekte seg !

Lucy:
*nikker sakte*
-Bra.
-Og ingen barn før du er minst toogtyve.
-Minst!
*ser strengt på henne*

Delia:
-Jeg sier ikke at jeg er enig.
*drar hånden over kinnet hennes*
-Men noen ganger må du la din ektemann kjøre sitt eget løp, Ruby
-Uansett hva du måtte mene, så er du bare en enkel kvinne her.

Emilie;
*Ser oppgitt på henne*
- Mamma .. !
*Synes det er bare teit*
- Jeg har ikke en gang .. du vet ..
*Drar dyna til seg*

Ruby;
*Presser leppene sammen*
- Hva, skal jeg bare godta at han får seg flere kvinner ?!

Lucy:
-Den kommer tilbake en gang.
*stryker hånden over kinnet hennes*
*bøyer seg frem og kysser hennes panne*
-Jeg er så glad i deg.
-Jeg vil bare beskytte deg.

Delia:
-Det er ikke kvinner
-Det er en kvinne og de har en datter.
*reiser seg og trekker hendene over lårene på veien opp*

Emilie;
*Sukker*
- Over-beskytte.
- Jeg vet hva jeg gjør.
*Hviler hodet til henne*

Ruby;
- Så hva vil du jeg skal gjøre ?
- Han er ikke blid.
*Fått såpass med seg*
- La meg underkue ?
*Kommer seg opp på bena+

Lucy:
-Jeg er ikke alltid så sikker på at du gjør det
*smiler svakt mot henne*
-Beklager, jeg skal prøve å gi deg litt friere tøyler.
-Det er ikke så lett for meg.

Delia:
*nikker og smiler stramt*
-Det hadde vært det beste..
*ser seg om i rommet og svelger hardt*
-Ruby, hvor er dem?

Emilie;
- Hvorfor ikke ?
- Jeg er ikke den eneste femtenåringen du har hatt i hus.
*Klemmer om dyna*

Ruby;
- Hvem ?
*Stryker over kjolen*
*Drar håret over skulderen*

Lucy:
-Nei.
-Og det gikk ikke så bra med de to andre.
*smiler spakt*
-Du og Eleanor er mine sjanser til å gjøre det bra igjen.

Delia:
-Du vet hvem
*vifter med hånden og sukker tungt*
*ser ut vinduet og mot rosehagen sin*
*stelt den ekstra nøye i det siste*

Emilie;
- Hva var det som ikke gikk bra ?
- Hørte dem ikke på deg ?
*Sukker*
- Du er bare .. Streng.

Ruby;
- Jeg sendte Fenrik etter dem.
*Drar hendne gjennom håret*
*Smiler lett*
- Som jeg sa.
- Vi trenger ikke bekymre oss for henne lengre.

Lucy:
*flakker med blikket og knuger om hendene sine*
-Jeg var ikke flink med dem.
-Jeg var en svært dårlig mor.
-Jeg var så ung, jeg...
*sukker og møter Emilies blikk*
-Unnskyld om du syns jeg er for streng mot deg noen ganger.

Delia:
*begynner å bli lett irritert*
-Svar meg, Ruby.
-Hvor er de?

Emilie;
- Heeele tiden.
*Retter på henne*
*Rynker pannen*
- Men jeg trodde du bare hadde Synne ?

Ruby;
- Hva skal du med det ?
*Legger armene i kryss*
- Jeg kan ikke røre dem.
- Jeg fikk Frenrik til å drepe dem.
*Alvorlig*

Lucy:
-Nei.
*løfter blikket mot hennes*
-Jeg trodde jeg hadde fortalt dette før?
*tvinner hendene sammen*
-Jeg hadde en liten gutt også.

Delia:
-Jeg må prate med henne, Ruby.
-De kan ikke være døde, da hadde vi hørt det.
-Få Fenrik til å stoppe, nå.

Emilie;
*Trekker på skuldrene*
- Jeg husker ikke ..
- Hvorfor ?
*Rynker pannen lett*

Ruby;
- Han har det.
*Bestemt*
- Hvorfor skal du prate med henne ?
*Ser søkende på henne*
*Følger etter*

Lucy:
*trekker på skuldrene*
-Vi fant aldri ut av hva som hendte med ham.
-Det er selvfølgelig veldig lenge siden nå.

Delia:
*vet at hennes dager er talte*
*holder blikket på rosene sine*
-Ingenting, Ruby.
-Si meg hvor dem er, om du er så grei.

Emilie;
- Vel, jeg har ikke tenkt å dø.
*Aker seg frem på sengen*
- Kan du hjelpe meg ?

Ruby;
- Så fremt du ikke kan prate med de døde .. ?!
*Går etter henne*
- Dem er borte, for godt Delia !

Lucy:
*rister seg selv ut av tankeboblen*
-Ja, hva vil du?

Delia:
*presser leppene hardt sammen*
-Har du drept Isabell?
*snur seg og ser kaldt på henne*

Emilie;
- Dusje.
*Sukker og kommer seg opp*
*Tar skjelvent hånden hennes*
- Jeg klør.

Ruby;
*Rynker pannen*
- Det var dette du ville .. ?
- Du var enig !
*Hard*
- Ja Isabell også !

Lucy:
*sukker og nikker*
*hjelper henne opp og fører henne mot badet*
-Hvordan spurte han da?
*ser raskt ned mot ringen hennes*

Delia:
*trekker hendene hardt over ansiktet*
-Nei, ikke Isabell.
-Og du skulle prate med meg først!