Harry Potter Rollespill 152!

Adrian:
*smiler svakt og nikker*
-Det blir bra.
*flirer svakt og nikker*
-Jeg gleder meg til å se dere der

Alanya:
*kjenner haken detter ned*
*ser lenge på ham før hun begynner å flire*
-Såpass?!

Emilie;
- Ingen fare for det ..
*Rister lett på hodet*
- Årh, den er ikke god å sitte i denne stolen ..
*Prøver å røre på seg*

Jonathan;
*Nikker*
- Det er det.
- Så hvis du ikke vil i fengsel, må du betale først .. !

Daniel;
*Står og holder seg i farens bukseben*
*Liker ikke herren faren prater med*
*Skeptisk til alt og alle*

Frodo:
-Sitt i ro da
*flirer og bøyer seg frem for å kysse kinnet hennes*
*stopper opp foran døren*
-Nå må du lukke øynene.

Eleanor:
-Jada jada jada.
*sukker av maset deres*
*finner en stol som hun klatrer opp i*
*fullfører isen sin der*

Adrian:
*plukker opp Daniel*
-Ruby?!
*smiler kort mot Salhar og unnskylder seg*
-Han her er ganske moden for sengen.

Emilie;
*Sukker*
- Lukke øynene ?
*Synes det er bare dumt*
- Åh, Frodo ..
*Lukker øynene*
- Har du laget en snømann nå ?
*Flirer lett*

Jonathan;
*Ser over på Lucy*
*Smiler lurt*
- Mm.

Ruby;
*Kommer ut av datterens rom*
*Hører Adrian rope på henne*
- Hm ?
*Smiler prøvdende til sønnen*

Daniel;
*Vil værtfall ikke til henne*
*Klamrer seg bare mer til faren*
*Rister bare på hodet*

Frodo:
-Ikke si snømann på den måten, som at det er teit
*himler med øynene*
*dytter opp døren*
-Ikke se!
*fått masse hjelp til å stelle alt i stand*
*tent lys og gjort klart alt under et av de store trærne*
*lagt frem tepper til dem og varm te og alt de skulle trenge*
*triller henne bort*
-Du kan se nå.

Adrian:
-Daniel...
*sukker og plukker ham opp*
-Du må slutte å være så vanskelig.
-Sånn, gå til mamma nå.
*går bort til Ruby*

Emilie;
*Åpner øynene*
*Ser hva han har fått stelt i stand*
- Frodo ..
*Ser han har lagt mye arbeid i dette*
*Føler seg overveldet*
- Frodo .. åh ..

Daniel;
*Skriker bare moren er inærheten av ham*
*Vil ikke*

Ruby;
*Prøver hardt å få ham med seg*
- Daniel, vær grei .. !

Frodo:
*legger armene om henne og hjelper henne ut av stolen*
-Sånn ja.
*setter seg ned sammen med henne*
*smiler bredt av reaksjonen hennes*
-Fryser du?

Adrian:
-Daniel...
*sukker oppgitt*
*hipser på sønnen*
-Følger du din bror ut, Ruby?
-Jeg kan følge Daniel i seng

Emilie;
*Risterpå hodet*
*Meget godt påkledd*
- Nei jeg ..
*Smiler kort*
- Du har gjort det så fint ..
*Kjenner stemmen sprikker nesten*

Ruby;
- Ok ..
*Går for å sende broren avgårde*
*Kommenterer ikke sønnen*
*Smiler bare stramt*

Frodo:
*smiler og stryker henne over kinnet*
-Ikke gråt ennå.
*setter seg nærmere henne og stjeler litt av pleddet*
-Se her, jeg har laget en liste over ting jeg vil gjøre sammen med deg.
*lener hodet mot hennes og drar den frem*
-Nakenbade, sove under åpen himmel, reise, danse, kose, kysse..
*ser ned på henne mens hun leser videre*
-Elske. Snakke om triste ting og snakke om fine ting.

Adrian:
*hipser på Daniel*
-Fælt som du gråt da, hmm?
-Er du en pappagutt du?
*smiler og kysser pannen hans*
*bærer ham ut på badet først*

Emilie;
*Svelger tårene*
*Smiler varmt*
*Leser videre*
*Kjenner hun blir om mulig rødere i kinnene av hva han har skrevet*
*Knuffer lett i ham og flirer spakt*
- Dust ..

Daniel;
*Hikster kort*
*Men lar faren styre med ham*
*Itillegg laget en fin drittbleie til ham*

Frodo:
*strammer grepet om henne*
*kjenner hjertet banker hardt i ett sett*
-Men mest av alt vil jeg bare være sammen med deg
-For alltid.
*stikker hånden ned i jakkelommen*
-Jeg har vært så redd for deg dette året, Emilie.
-Jeg har vært så redd for å miste deg
-Og jeg vil ikke miste mer tid.
*drar opp den lille esken med verdens enkleste ring i*
-Emilie...
*tar hånden hennes*

Adrian:
*vaske og steller ham og skifter på ham*
*får ham inn i pysjen og bærer ham inn på barneværelset*
-Sånn ja...
-Nå skal du få sove
-Så må du passe på lillesøster, ikke sant?

Emilie;
*Gisper*
*Mistet totalt munn og mæle*
*Festet blikket til esken, hendene deres*
*Vet ikke hva hun skal si eller gjøre*
*Sitter som fryst*
*Enda kroppen hyler og skriker*
- Ja, Frodo .. ?
*Piper*

Daniel;
*Legger seg fint ned*
*Lar faren dra dyna over ham*
*Finner smukken som er gjemt under puta*

Frodo:
*svelger hardt*
*skjelver sånn på hendene*
*fomler litt med esken før han klarer å åpne den*
*smiler varmt mot henne*
*setter seg nærmere og tar den ledige hånden hennes*
*trekker pusten*
-Vil du gifte deg med meg?

Adrian:
*setter seg ned på sengekanten*
*stryker hånden over sønnens hår*
-Ligger du godt?

Jakob:
*humrer lurt mot henne*
*klemmer hardt om henne*
- Kom..

Salhar:
*går tilbake til sin forlovede*

Alanya:
*tar hånden hans og klemmer hardt om den*
*snurrer sjalet bedre om halsen og går ut døren med ham*
-Hva skal vi gjøre først?

Jakob:
- HElt opp til deg det
*smiler fort ned*
- Er du sulten kanskje??

Alanya:
*nikker og smiler svakt*
-Ja, veldig.
-Vi får se om vi finner noe?

Larissa:
*dukker uanmeldt opp hos Sencario og Lilly*
*vært rundt overalt i det siste*
*ser eksen dukker forvirret opp i gangen*
*helt anpusten*
-Beklager, beklager virkelig for å dukke opp slik..!

Jakob:
- Tror nok vi skal klare å finne noe
*smiler lurt mot henne*
- Dette er jo Paris..!

Sencario:
*ser ned på henne*
*hever øyenbryne*
- Em.. kom inn.
*trer til side*

Alanya:
*flirer opp mot ham*
-Mm, jeg vet det, Jakob.
*føler seg litt råtten for å ha det så bra uten barna*
*men trenger denne lille ferien*

Larissa:
*holder armene om seg selv*
-Jeg vet ikke om jeg drepte ham eller bare skadet ham, men...
-De er ute etter meg, Sencario.
*ser opp på ham med tårer i øynene*
-Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jakob:
*smiler varmt mot henne*
*vet de så inderlig trenger det og fortjener det*
*går rolig ut og finner en resturant med henne*
- Men jeg kommer faen eg ikke til å spise snegler..!

Sencario:
- Ro deg ned..
*slipper henne inn og lukker døra bestemt bak seg*
- Hva er det du snakker om..?

Alanya:
*smiler lurt mot ham mens hun henger fra seg jakken over stolen*
-Og det skal du få slippe.
*setter seg ned og tar opp menyen*
-Dumme franskmenn, hvem kommer på at man skal tilbrede snegler egentlig?

Larissa:
*legger hendene foran ansiktet og trekker pusten dypt*
-Salem.
*tar hendene bort og ser trist på ham*

Jakob:
- " La oss se le hva som er i hagensje?"
*flirer*
*ser ned på menyen*
- Ja.. jeg håper du er god på fransk

Sencario:
- Hva skjedde..?
*alvorlig og rolig*

Alanya:
-Jeg stolte på deg jeg.
*ser fort på ham og flirer tilbake*
-Herlighet, dette kommer aldri til å gå bra..
*ser nedover menyen hvor alt står på det merkelige språket*

Larissa:
-Han oppsøkte meg etter at...
-Og jeg hadde jo ikke akkurat noe annet sted å dra.
*presser leppene hardt sammen*
-Nå i ettertid ser jeg at han bare brukte meg for å få informasjon om Abraxas og Christine.
-Han vil ha Draconiz-barna.

Jakob:
*flirer*
- Mmm...
*lite bevandret i franske matretter*

Sencario:
*stirrer på henne*
- Vet du hvor de er...?
*alvorlig*
*har ikke hørt noe mer om sønnen og barnebarna*

Larissa:
*svelger hardt*
*rister på hodet*
-Jeg aner ikke, jeg vet bare at han er etter dem.
-Jeg håper ikke jeg fikk ham på sporet av dem..

Alanya:
*blar gjennom og finner noe trygt til dem begge*
-Godt?
*smiler mot ham på andre siden av bordet*