Harry Potter Rollespill 152!

Max:
*smiler mot moren og nikker*
-Når er snart?
*gliser*

Nadya:
*må flire*
- Når vi har spist og alle er ferdige
*alvorlig*

Ruby;
*Pakker seg godt under dyna*
*Vet ikke hva hun skal ta seg til*
*Hikster sårt*

Emilie;
- Jeg kan gjemme deg på rommet mitt ..
*Smiler lurt*
- Komme opp med mat til deg ..

Lumen;
- Hvilken kake .. ?
*Ligger med ryggen mot døren*
*Er skrubb sulten*

Esther:
- Sjokoladekake..
*smiler fort*
- Den er veldig, veldig god..

Lumen;
*Presser seg opp*
- Så hva venter du på ?!
*Strekker armene mot henne*
- Få !

Esther:
*må bare le av ham*
*setter seg ned ved siden av ham*
- Her.
*rekker ham tallerknen*

Lumen;
*Tar imot og trykker kaka i seg*
*Slikker fatet praktisk talt i seg*
- Var det alt jeg fikk ??
*Ser hardt på henne*

Esther:
- Slapp av da..! Jeg skal finne mer..
*flirer*
- Vil du ha middag kanskje? Ris og kylling..?
*reiser seg mens hun snakker*
- Du skal få mat, slapp nå av!

Max:
*stønner irritert*
*ser seg rundt på alle ved bordet*
-Men det er jo kjempemangen her!
-Kan ikke vente såå lenge..
-Jeg er jo tilogmed mett

Adrian:
*går bort og stryker henne over håret en siste gang*
-Straks tilbake
-Jeg sender inn noen som blir her med deg
*smiler svakt før han går for å finne Fenrik*

Frodo:
*flirer svakt tilbake og dumper ned i sofaen til henne*
-Skal du holde meg i et bur også kanskje?
-Gjemme meg under sengen om dagen?

Ruby;
*Rister på hodet*
*Ser sårt etter ham*
*Vil lete etter ham, men får ikke forlate rommet*
- Han kan bli skadet !!

Emilie;
*Flirer lett*
- Ja, tenk !
*Smiler triumferende*

Lumen;
- Bare finn noe !
- Jeg skrumper !
*Drar i skinnet sitt*

Adrian:
*allerede gått ut fra rommet*
*går raskt nedover gangen*
*vet hvor han skal lete*
*slår opp døren hans*
-Fenrik!

Frodo:
-Men ikke om natten vel?
*putter armene om henne og smiler lurt*
*legger nesen mot hennes*

Fenrik;
*Hadde det på feelingen*
- Ærede konge ..
*Bukker dypt*
*Hører på hans tonefall at han ikke er blid*

Emilie;
*Rister på hodet*
- Om natten tar jeg deg opp i sengen ..
*Flirer lett*
- Så kan du passe på meg

Adrian:
*smiler stramt og venter til han har rettet seg opp igjen*
-Jeg vet at du og min kone har gjort en avtale av et slag.
*går lenger inn i rommet hans*
-Nå vil jeg vite hvor dem er.

Frodo:
-Mmhm.
*smiler varmt og kysser munnen hennes lett*
-Men... unnskyld, Emilie, men jeg kan ikke.

Fenrik;
*Sukker stille*
*Viste han ble å få den tilbake*
- Konge, jeg ..
- Vet ikke hvor dem er.
*Er ganske så flau over den*

Emilie;
*Lever seg videre inn i fantasien*
- Jojojo .. !
*Kysser ham hett*
*Holder hendene til kinnene hans*
- Det går fint .. !

Adrian:
-Vet ikke hvor de er?!
*sender ham et hardt blikk*
*går lenger inn i rommet*
*er kanskje mindre enn ham, men har langt større autoritet*
-Du må vel huske hvor du tok livet av dem?

Frodo:
-Emilie, jeg..
*sukker når hun kysser ham*
-Unnskyld, jeg skulle ønske jeg kunne.
-Men jeg skal skrive brev til deg så ofte jeg kan!

Fenrik;
*Hater å komme imellom dem*
*Dras i begge retninger*
- Jeg gjorde dettte for dere begge, konge.
*Står med hodet bøyd*
- Jeg er klar for min straff.

Emilie;
- Jeg blir ikke varm av å holde i ett brev ..
*Henger med leppa*

Adrian:
-Nei, jeg har noen spørsmål først.
*drar ut en stol og setter seg*
-Hvor fant du dem?
*var svært opptatt av at ingen skulle finne Christine*
*spesielt ingen fra hans familie*

Frodo:
-Jeg kan sende deg et teppe?
*sukker og bruker pekefingen for å dra opp et smil hos henne*
-Slutt da. Beklager, men jeg må!

Fenrik;
- Du fortalte meg det ..
- Ufrivillig.
*Henger enda med hodet*

Emilie;
- Alle løftene dine da .. ?
*Ser ned på hånden sin*
*Fikler med ringen*
- Vil du alltid måtte dra fra meg .. ?

Adrian:
*biter kjeven hardere sammen*
-Og når begynte du å ta beskjeder fra min kone?
-Det er ikke hun som bestemmer, er det?

Frodo:
-Nei, jeg mente alt det jeg sa
*tar hånden hennes og holder den hardt*
-Jeg har bare ett og et halvt år igjen, Emilie.
-Jeg skal aldri mer dra fra deg når jeg er ferdig.

Fenrik;
- Hun er fremdeles over meg.
*Vet godt hvor på rangsstigen han er*
- Bad om at jeg ikke skulle fortelle deg noe.

Emilie;
- Det er så utrolig lenge Frodo !
*Ser sårt på ham*
- Åh .. jeg vil bli med.
8Legger armene i kryss*

Adrian:
-Selvfølgelig gjorde hun det.
*reiser seg og går mot et av vinduene*
*drar hånden over kjeven*
*står med ryggen til*
-Men nå er jeg her og jeg ber deg, Fenrik.
-Kan du fortelle meg hva som skjedde?

Frodo:
-Jeg vet det, men det er snart sommer! Da er jeg hjemme i to måneder.
*lener seg tilbake i sofaen og drar henne med seg*
-Ikke vær lei deg..
-Jeg kommer til å savne deg hele tiden.

Fenrik;
*Sukker stille*
- Familien min ..
- Jeg har satt dem i fare.
*Vet aldri hva Ruby kan finne på*
*Skuler opp på ham*
*Er bare ei vaktbitje for henne*
*Ser ned i gulvet*

Emilie;
- Duste skole ..
*Sukker*
- Kan vi ikke dele sengen en siste gang .. ?

Adrian:
*aner sin sjanse*
*snur seg tilbake mot ham*
-Hvis du forteller meg hele historien, skal jeg personlig sørge for at ingenting skjer med dem

Frodo:
*drar håret hennes unna ansiktet*
*smiler spakt*
*liker ikke å måtte dra han heller*
-Når jeg kommer tilbake for sommeren skal vi dele seng hver natt.

Fenrik;
*Skuler opp på ham*
*Pleier aldri kunne stole på noen*
*Men har sett smerten hans*
- Dem lever ..

Emilie;
- Det bør skje ..
*Ikke så veldig godt humør*

Adrian:
*ser lenge på ham*
*kremter før han er stille en lang stund igjen*
-Unnskyld, hva?

Frodo:
-Kors på halsen.
*trykker henne tettere*
-Ikke vær sint, Emilie..