Harry Potter Rollespill 152!

Christine;
*Har ikke fått Isabell i seng enda*
*Regner med det var blunden midt på dagen som gjør det*
*Sukker og ber pent men kommer ikke gjennom*
- Isabell, vær grei .. !
- Det er leggetid.
*Hater dette styret*

Jonathan;
*Legger armene om henne*
*Litt overasket at hun spør*
*Vet det er Lucy som alltid har den oppgaven*
*Men nikker og finner en fin sang*

Adrian:
*ser inn til dem og smiler spakt*
-Vil du ikke legge deg, Isabell?
*lukker døren bak seg*

Eleanor:
*roer seg raskt ned*
*sovner også kvikt til sangen han synger*
*var veldig trett*

Christine;
*Trekker ett lettelses sukk når hun ser Adrian*
*Men synes selvfølgelig at det er flaut*
- Hun nekter ..

Isabell;
*Kaster seg i farens armer*
- Jeg viste du kom tilbake !
- Du kan få lov å legge meg !
*Liker å være vrien og ha kommandoen*

Jonathan;
*Legger seg ned han og*
*Hører det ble stilt fra andre siden av gangen og*
*Regner med dem begge sluktnet*

Adrian:
*løfter henne opp på armen og stryker håret hennes unna ansiktet*
-Isabell...
-Nå må du ikke være vanskelig.
-La mamma hjelpe deg.

Lucy:
*våkner tidlig tidlig*
*kjenner armen har sovnet fordi Emilie ligger på den*
*får seg ikke til å vekke henne likevel, så fredlig hun ser ut*

Isabell;
*Sukker*
- Jammen .. ååårh .. !
*Er ikke enig i det*
- Jeg er ikke trett !
*Sperrer opp øynene*

Jonathan;
*Har stått opp med Eleanor*
*Ligger som ett slagt på sofaen*
- Ikke rop sånt Eleanor ..

Adrian:
-Det er sent og du skal sove uansett.
*smiler kort*
*vet Isabell kan være egen så må være streng med henne*
-Finner du pysj til henne, Christine?

Eleanor:
-Jeg leker bare pappa.
*snur hodet for å se på ham*
*ser han ligger på sofaen og smiler lurt*
-Pappa, kan ikke du også leke?
*reiser seg og kryper opp på ham*
-Pappaaaa!

Isabell;
*Legger armene i kryss*
*Gir ham ett farlig alvorlig blikk*
- Dust ..

Christine;
*Reiser seg for å finne*
*Kaster ham en nattkjole*

Jonathan;
*Stønner*
- Nei ..
- Du kan synge sang til meg

Adrian:
*hever brynene og gir henne et alvorlig blikk tilbake*
*tar imot nattkjolen og setter seg ned med henne på sengen*
*får henne inn i den etter litt godsnakk*
-Løp bort til mamma for å pusse tenner nå.
*setter Isabell ned på gulvet*

Eleanor:
*sukker og setter seg med føttene i kors på ryggen hans*
-Hva vil du at jeg skal synge da, pappa?

Christine;
*Står klar*
*Regner ikke med hun gjør det*

Isabell;
*Rister på hodet*
- Du kan !
*Er pappas jente i kveld*

Jonathan;
- Du velger ..
*Gjesper høyt*

Adrian:
-Nei, mamma skal.
-Så hvis du er grei og gjør det, kan jeg fortelle et eventyr.
-Vil du det?

Eleanor:
*setter i gang med en høylytt fremføring av en av de få sangene hun kan*
*lar ham ikke være i fred*

Isabell;
*Sukker*
*Ser oppgitt på ham*
- Ok ..
*Går med på den*
*Stiger ned på gulvet og tramper bort til moren*
- Få den .. !
*Tar tannbørsten*

Jonathan;
*Sukker oppgitt*
- Ikke så høyt Eleanor ..
- Du kan bedre ??

Adrian:
*ser opp på Christine og smiler lett oppgitt*
*har visst ingen enkle barn å ha med å gjøre i dag*
*gjør klar Isabells seng*

Eleanor:
-Du ville jo at jeg skulle synge!
*klapper med hendene på hodet hans*

Isabell;
*Kommer flyvende og hopper opp i sengen*
*Legger seg fint ned*
*Gjør seg klar for å høre på faren*

Jonathan;
- Joda, men ikke sånt.
*Sukker og setter seg opp*
*Løfter henne ned*
- Skal du ha frokost ?

Adrian:
*brer dyna over henne*
*smiler svakt, er veldig glad for å ha dem her*
*setter i gang med å fortelle eventyret til henne*

Eleanor:
*nikker og spretter opp*
-Jeg vil ha pannekaker!
*løper inn på kjøkkenet foran ham*

Isabell;
*Ligger og lytter*
*Sovner til hans rolige stemme*

Christine;
*Sitter i stolen med bena trukket opp under seg*
*Smiler spakt*
- Så flink du er ..
*Hvisker spakt*

Jonathan;
*Er ikke overrasket*
*Kommer etter*
*Lager pannekaker til henne*

Adrian:
*smiler svakt mens han reiser seg*
-Skal jeg få deg til sengs også?
*setter seg på stolermet hennes*
-Du ser sliten ut.

Eleanor:
*sitter spent på tripp-trapp stolen sin*
*veiver med gaffelen når han kommer bort med fatet*
-Jippi, pannekaker!

Christine;
*Flirer lett*
- Nei, det går fint ..
*Hviler hodet mot ham*
- Du har vel flere barn å legge ..
*Holder blikket på den sovende datteren*

Jonathan;
- Vær så god lille prinsesse .. !
*Smiler skeivt*
- Noe annet ?

Adrian:
*legger armen om henne*
*rister på hodet*
-De sover allerede.
-Så jeg har god tid til deg.

Eleanor:
-Mm...
*allerede munnen full*
-Melk!
-I det store glasset!

Christine;
- Vell da så ..
*Smiler skeivt*
*Strekker seg opp etter ett kyss*
- Kan du finne ett pledd til meg .. ?
*Synes det er drepende på dagen*
*Men ganske så kjølig på kvelden*

Jonathan;
*Finner ett stort glass melk*
- Ikke si noe til mamma da
*Setter melken tilbake i kjøleskapet*

Adrian:
*nikker*
*finner et stort teppe til henne og pakker det om skuldrene hennes*
-Bli med meg ut på terrassen, så vekker vi ikke Isabell.
*smiler varmt og hjelper henne opp fra sofaen*

Eleanor:
*smiler lurt og nikker*
-Hvor er mamma?
*holder melkeglasset mellom begge hender*

Christine;
*Kommer seg opp av sofaen*
- Takk ..
*Følger ham ut*
*Må smile av synet*
- Stjernene lyser jo opp hele himmelen ..

Jonathan;
- Hun sover
- Derfor må vi være litt stille, ok ?
*Lager flere pannekaker til resten av hæren*

Adrian:
*smiler skjevt og trykker henne tettere mot seg*
-Mmhm.
-Daniel er så fascinert av dem, han nekter å legge seg før han har fått sett på stjernene.

Eleanor:
*sukker*
*legger haken i hånden*
-Men de kan ikke sove såå lenge, pappa
-Kan vi ikke vekke dem?

Christine;
- Forstår jeg godt ..
*Smiler lett*
- Det er nydelig her ute ..
- Ikke som i London ..
*Ler lett*

Jonathan;
- Nei hvorfor det ?
- Kan dem ikke bare få sove da ?
*Setter seg ned ved bordet*
- Er man trett så er man trett
- Og vekker vi dem har vi to gretne damer i hus
*Smiler skeivt*

Adrian:
-Nei, overhodet ikke som London.
*drar hånden over siden hennes*
*ser ned på henne*
-Jeg vet du ikke vil like det jeg skal si nå, men jeg vil at du og Ruby skal møtes.
-På ordentlig.

Eleanor:
*sukker og nikker på nytt*
-Neivel da.
*drar pannekaken rundt på fatet*
-Tror du Emilie vil leke med meg i dag?

Christine;
*Nikker stille*
*Smiler spakt*
*Viste det måtte komme*
- Klart ..
- Vi kan ikke unngå hverandre for alltid.
*Svelger*

Jonathan;
- Kan du ikke leke med meg i dag ?
*Smiler spørrende på henne*
- Så kan Emilie få slappe av litt ?