Harry Potter Rollespill 152!

Adrian:
*kan ikke si at han misliker den makten han har nå*
*liker å endelig se dem andre bøye seg i støvet for ham*
*klarer ikke tenke på det i kveld, savner Christine og Isabell enda de er så nære*
-Smakte maten?
*klemmer lett om sin kones hånd*

Ruby;
- Det var godt ..
*Smiler lett*
*Setter seg tilbake*
*Får datteren over i fanget*
*Nødt å holde henne litt på avstand slik at hun ikke river ut håret hennes*
- Ikke gjør slik ..
*Plundrer med henne*
- Hvor er din mor da .. ?
*Ser hun ikke har vært helt tilstede*

Adrian:
-Jeg vet ikke, hun sa hun følte seg litt dårlig da jeg hentet dem i dag.
*trekker stille på skuldrene*
-Du får gå innom etterpå?

Ruby;
- Jah ..
*Sukker stille*
*Retter på datterens kjole*
- Skal vi gå ?
*Venter til at han reiser seg*

Jonathan;
*Hører Eleanor er tidelig*
*Glipper med øyet*
- Det er natt Eleanor ..
- Legg deg ..

Adrian:
*nikker og kommer seg opp på bena*
-Jeg kan ta ungene med meg tilbake.
*holder ut armen til datteren og smiler skjevt av det tannløse smilet*

Eleanor:
-Mamma, pappa...
*rister i dem*
*sukker og må ty til mer drastiske metoder når de ikke vil høre*
*setter seg på farens mage*
-Emilie gråter..!
*hvisker*

Ruby;
- Sikker .. ?
*Ser noe skeptisk på ham*
- Jeg regner med hun ikke er så langt unna ..
*Smiler kort*
*Rekker ham datteren*

Jonathan;
- Hm .. ?
*Setter seg opp*
*Lytter*
- Lucy .. ?
*Dulter i kjerringa si* (:

Adrian:
*kjenner hun lener seg inntil brystkassen hans*
*stryker henne over håret*
-Det går fint, du har hatt dem så mye i dag.

Lucy:
*grynter bare og graver hodet ned i puten*
-Det er for tidlig...

Ruby;
*Nikker kort*
- Om du vil ..
*Smiler spakt*
*Kysser datteren i håret*
*Setter seg på huk for å gi Daniel og ett*
*Men ser han viker unna*
*Smiler spakt*
- Ok ..

Jonathan;
*Sukker*
*Slenger bena utenfor sengen*
- Og det kan bli tidligere og ..
*Famler etter morgenkåpen*

Adrian:
-Daniel.
*ser strengt ned på sønnen deres*
*skjønner ikke hvorfor han oppfører seg slik*
-Gi mamma et farvelkyss nå.

Lucy:
-Hva er det for noe...?
*kjenner Eleanor kommer krypende tilbake under armen hennes*
*løfter på hodet og glipper med øynene mot det skarpe lyset når Jonathan åpner døren*

Ruby;
- Nei, det går fint ..
*Vil ikk pushe på*
- Kos dere
*Smiler kort*

Daniel;
*Tar farens hånd*
*Sender bare moren ett ondt blikk før dem går*

Jonathan;
- Lucy .. !
*Stormer ut fra Emilies rom til badet og tilbake igjen*
*Trykker datteren til seg og presser håndkledet mot armen hennes*

Adrian:
*tar med seg sønnen nedover*
*prøver å snakke med ham når de kommer inn*
-Hvorfor er du sint på mamma, Daniel?

Lucy:
*kommer seg raskt opp og slenger morgenkåpen om seg*
-Hva?!
*går raskt ut*
-Hva er det?!
*kommer løpende inn på Emilies rom*

Daniel;
*Svarer ikke*
*Patter konsentrert på smukken*
*Løper inn idet faren åpner døren*

Jonathan;
- Hent staven min ..
*Holder godt om datteren sin*
*Sukker oppgitt over henne*
- Det ordner seg Emilie ..
*Kysser henne lett i håret*

Adrian:
*går for å åpne verandadøren*
*hater den klamme og tunge luften her inne*

Lucy:
*rynker pannen lett men gjør som han ber om*
*kommer lynraskt tilbake igjen*
-Hva har hendt?
*lukker døren når hun ser Eleanor kommer trippende*

Daniel;
*Kommer løpende etter*
*Ser opp mot himmelen*
*Speider etter stjernene*

Jonathan;
*Drar håndkledet unna*
*Svinger med staven*
*Sier ikke stort*
- Du vet bedre Emilie ..
*Trykker henne mot seg*

Adrian:
-Det er ingen stjerner ennå, Daniel.
*setter seg ned på huk ved ham*
-Hvis du ser der borte, så kan du se at solen går ned.
-Ser du det?
*prater lavt mot øret hans*
-Det betyr at stjernene kommer snart.

Lucy:
*setter seg ned på sengekanten*
*drar hånden over Emilies kinn*
-Elskling...
*hører Eleanor banker på utenfor*
-Hva tenker du på? Fortell oss hvordan vi kan hjelpe..

Daniel;
*Strekker seg for å se skikkelig*
*Venter i spenning*
*Smiler bare til faren*
*Biter i smukken*

Jonathan;
*Overlater Emilie til Lucy slik at han kan vaske seg og ta seg av Eleanor*

Emilie;
*Rister spakt på hodet*
*Helt tom i blikket*

Adrian:
*reiser seg for å gå inn og legge datteren*
*rufser Daniel i håret på veien*
*steller jenta raskt og legger henne ned i krybben*
-Daniel, kom inn hit..!

Eleanor:
*klenger seg raskt til benet hans*
-Pappa, hva er det for noe?
-Hva er det med Emilie, pappa?

Lucy:
*legger armene om henne og trykker henne mot seg*
-Lille skatten min...
*trekker bena sine opp i sengen hennes*
*kommer ikke til å gå fra henne med det første*

Daniel;
- Nei .. !
*Har funnet sin plass nå*
- Sover ute !

Jonathan;
- Emilie er syk ..
*Løfter henne opp*
*Leier henne med seg inn i storsengen igjen*
*Pakker dyna over henne*
- Men det er fremdeles natt og vi må sove litt til, ok ?

Emilie;
*Blir bare sittende*
*Lar henne klemme henne*

Adrian:
*ser ut til ham og flirer*
-Du må ha pysjen på i det minste.
-Kom inn hit og ta den på deg!

Eleanor:
-Er hun syk?
*vil ikke legge seg ned*
*spretter rett opp i sittende stilling*
-Må hun på sykehuset igjen?
*ser bekymret på faren*

Lucy:
-Ikke gjør noe slikt igjen
*hvisker lavt*
*kjenner hjertet fremdeles banker hardt*
-Du skremmer livet av oss..

Daniel;
*Rister på hodet*
*Tvinger ham til å komme ut til ham*
*Har funnet sitt sted nå*

Jonathan;
*Sukker stille*
*Vil ikke lyve for henne*
- Kanskje ..
*Ser de skuffede øyne*
- Men ikke i natt.
*Smiler stramt*
- Nå, legg deg fint ned.

Emilie;
*Lukker øynene*
*Smiler kort*
*Svarer ikke*

Adrian:
*tar med seg pysjen og får den på ham med bare litt kamp*
*løfter ham opp slik at han kan sitte på gelenderet*
*sender et stjålent blikk bort mot Christines rom og lurer på om de sover*
-Se, Daniel, der kommer stjernene.

Eleanor:
*stikker ut den skjelvende underleppen*
-Jeg vil ikke at Emilie skal på sykehus..!
*for opprørt til å sovne nå*

Lucy:
*blir liggende og stryke henne gjennom håret*
*til dem begge sovner*

Daniel;
*Fryser seg*
*Peker og memoriserer*
*Sitter fint og ser på dem dukke opp en etter en*
*Enda det begynner å bli kjølig*

Jonathan;
- Nemmen, gullet mitt da ..
*Smiler skeivt og legger seg ned med henne*
- Det kommer til å gå helt fint
- Hun får hjelp der vet du

Adrian:
*trekker ut et teppe til dem*
*fasinert over hvor opptatt Daniel er av stjernene*
*hvordan han prater om dem og peker og lyser opp*
*setter seg ned i en lenestol og holder sønnen inntil seg mens de titter på lysene på himmelen*

Eleanor:
*hikser og drar hånden under nesen*
-Jeg vil at hun skal være her!
*slår hendene ned i dynen*

Daniel;
*Kunne sett på stjernene hele natten*
*Men er som andre barn flest trette etter en lang dag med aktivitet*
*Sovner under stjernene som han ville*

Jonathan;
- Ikke dum deg Eleanor ..
*Angrer på at han i det hele tatt sa noe*
*Sukker*
- Emilie skal være her, hun drar ikke
- Nå er mamma der inn og ser til at hun sover, så skal jeg passe på at du sover, ok ?

Adrian:
*bærer ham med seg inn til sengs når han har sovnet*
*glad Ruby ikke er tilbake ennå*
*får inn barnepiken og går for å se til sin førstefødte*

Eleanor:
*nikker hiksende*
*vet hun skal stoppe når faren sier stopp*
*drar ermet under nesen og kryper opp på farens fang*
*lener hodet mot brystet hans*
-Kan du synge litt?