Harry Potter Rollespill 152!

Sina:
*står med ryggen til ham*
-Nei, bare gjør det du.
*håper det vil få ham til å gå fortere*
*trekker en hånd raskt under nesen*

Abraxas:
-Normale evner?
-Hva vil det si?
*ser nysgjerrig på henne*

Ather:
*går opp og legger ungene*
*har seg god tid*
*og reier opp senga for seg selv*
*går rolig ned til Sina*
*Ser på ryggen hennes*
- Sånn.

Nadya:
- At han kan bli lærd av mestere..
*smiler varmt, stolt*
- Slik som Max og jentene snart skal..
- Jeg antar at Alexander skal bli undervist av Salhar selv.. slik som Theodin

Sina:
*sitter i sofaen med en bok*
*ser opp på ham og nikker stille*
-La Angela seg fint?

Abraxas:
*smiler svakt*
*legger armene i kors over brystet*
-Det høres bra ut..

Ather:
- Ja..
*smiler spakt*
*lener seg inntil dørstokken*
- Hva leser du..?

Nadya:
- Veldig..
*smiler lurt mot ham*
- Fått dine ... heftige.. evner tydeligvis.

Sina:
-Åh, ingenting.
*trekker på skuldrene*
-Fikk den av mamma forrige gang hun var innom.

Abraxas:
*ser på henne og kan ikke annet enn å flire*
-Ro deg ned nå, tiger.
-Det er fremdeles tidlig

Ather:
*nikker fort*
- Hvor er hun nå da..?
- Ikke sammen med Salem håper jeg..
*hever øyenbryne*

Nadya:
*biter seg lurt i lippa*
- Trodde du... var mest effektiv da?
*hever øyenbryne*

Sina:
-Nei, hun...
*smiler kort*
-De har gått hver sin vei, om du kan kalle det det.
*ser lenge på ham og sukker*
-Ather..

Abraxas:
*humrer og rister oppgitt på hodet*
*gir henne et kyss på kinnet og legger armen om henne*
-Barna er rett utenfor, senere?

Ather:
*legger hodet på skakke*
- Hva..?
*stille*

Nadya:
*smiler lurt*
- Senere..
*klymper ham i rumpa*
*går rolig ut*

Sina:
-Unnskyld, jeg vet det jeg gjorde var forferdelig.
-Men du har ikke vært så grei heller og det vet du.
-Du har ingen rett til å skrike på meg foran dem.
-Jeg vil at du skal dra nå.

Abraxas:
*ser etter henne og smiler skjevt*
*flirer lett og trekker en hånd over kjaken*
*følger etter henne ut til barna*

Ather:
- Jeg skrek ikke til deg..
*stille*
- Du overdriver alt til din egen fordel!
- Nå er det min tur til å være med barna!

Nadya:
*smiler lurt mot ham*
*kan leve med å være knullefrua hans*

Emilie;
*Brekker seg*
*Klarer å få opp litt innen Lucy kommer inn*
*Sier ikke stort når hun blir røsket opp på bena*

Ruby;
- Jaa, åh åh jaa .. !
*Kjenner det hun og nå*
*Strammer seg hardt om ham og kommer*
*Er ikke på lydløs*

Sina:
-Du har fått være med barna i hele dag
-Og jeg skal ikke stoppe deg fra å komme i morgen
-Men natten vil jeg ha i fred
-Jeg vil helst slippe å være redd for deg mens jeg sover!

Abraxas:
*kan såvisst leve med det han også*

Lucy:
-Emilie?!!
*river henne bort*
-Hva er det du tenker på?!
*trekker raskt i snoren*

Adrian:
*stryker henne opp og ned ryggen og humrer*
-Hysj...
*skotter raskt mot barnerommet*

Emilie;
*Drar hendene gjennom håret*
*Sukker oppgitt*
*Svarer ikke*
*Drar seg mot soverommet*

Ruby;
*Fniser bare*
*Strekker seg ned etter nok ett kyss*

Lucy:
*holder henne igjen*
*ser henne alvorlig inn i øynene*
-Forstår du hva dette betyr, Emilie?
-Hvis du fortsetter slik, må du tilbake til sykehuset.

Adrian:
*legger hendene på henne og kysser henne mykt igjen*
-Det var en gledelig overraskelse..
*smiler skjevt*

Emilie;
- Da kommer i det minste Frodo tilbake .. !
*Drar armen mot seg*
*Raser når hun ikke slipper*
*Dytter henne fra seg*
*Lar henne virkelig få gjennomgå*

Ruby;
*Smiler lurt*
- Ikke sant .. ?
- Og det er mer hvor det kommer fra ..
*Hvisker*

Lucy:
-Emilie, gjør du dette pga ham?
*klemmer om armen hennes*
*kjenner hun prøver å trekke seg bort, men holder henne fast*
*smeller inn i veggen før hun vet ordet av det*
-Emilie...
*legger en hånd til bakhodet og ser hele rommet snurrer rundt*

Adrian:
-Virkelig?
*humrer og stryker hendene ned over mot rumpa hennes*
*klemmer lett og trekker henne lenger inn på fanget sitt*
*sanser en bra natt i vente*

Emilie;
*Løper til rommet sitt og stenger seg inne*
*Har verken stav eller nøkkel, men har møbler*
*Barrierer seg inne*

Jonathan;
*Står påkledd med Eleanor*
*Hører basketaket ovenpå*
*Ikke sen opp trappene*
- Lucy ??
*Frykter det værste når hun ligger slik*
- Skatt .. vennen ??
*Trekker henne litt opp*

Ruby;
*Lar ham ikke bare se på*
*Men røre, smake og prøve*

Lucy:
*legger begge hendene til tinningen*
-Hun...
*ser forvirret opp på Jonathan og kjenner hodet banker*
-Hvor er hun?

Adrian:
*mater henne med seg selv og lar henne få belønning for strevet*
*ligger utslitt med armene om hverandre når dem er ferdig*

Jonathan;
- Hva skjedde ?
*Drar hendene hennes unna*
- Slo hun deg ?
*Rynker pannen*
*Overhode ikke blid på Enilie*
*Blir ikke å vise noen nåde denne gangen*

Ruby;
- Elsker deg ..
*Hvisker og lukker øynene*
*Sover meget godt resten av natten*
*Ikke den første opp neste morgen*

Lucy:
*rister på hodet*
-Nei, hun slo ikke, hun bare...
*svelger hardt*
*lukker øynene slik at alt skal slutte å spinne*
-For å være så liten har hun sannelig mye krefter.
*smiler spakt og skjelvent*

Adrian:
*hører ungene, men får noen kommer og tar seg av dem*
*gir dem beskjed om å sende frokost til Christine og Isabell også før Ruby våkner*
*kryper tilbake igjen til sin kone i sengen*

Jonathan;
*Smiler ikke*
*Ser hun har truffet vasken*
- Tror du at du klarer å reise deg ?

Christine;
*Vekket av datteren som sier det er frokost*
*Smiler spakt av hva han har fått til*
*Slipper seg litt løs og spiser frokost i sengen med datteren*

Ruby;
*Snur seg i armene hans*
*Smiler spakt*
- God morgen ...

Lucy:
*nikker og strekker seg etter hendene hans*
*får med litt hjelp kommet seg opp på bena*
-Hun sto over doen og kastet opp da jeg kom inn...
*snakker med spak stemme*
-Jonathan, hun er ikke klar for å være her.

Adrian:
*smiler svakt mot henne*
-God morgen du.. takk for i går.
*pjusker henne i håret*
-Hvordan føler du deg?

Jonathan;
*Ser det han og*
*Men tenkte det var bedre hjemme*
- Nei ..
*Sukker*
- Hun ryker inn med tvang denne gangen.
- Ingen diskusjon.
*Undersøker henne lett*
- Hvordan føler du deg ?
*Hører Eleanor og begynner å mase*

Ruby;
*Smiler trett*
- Heelt fantastiskk ..
*Strekker seg etter ett kyss*

Lucy:
-Det går fint, helt ærlig.
*smiler spakt og trekker håret unna ansiktet*
*kjenner hodet banker helt jævlig*
-Kan du prøve å prate med Emilie, så tar jeg Eleanor?
-Jeg orker ikke snakke med henne nå, jeg... beklager.

Adrian:
*kysser henne lett*
*smiler svakt av henne*
-Du er så vakker.

Jonathan;
- Det slipper du ..
*Trekker henne inntil seg og kysser pannen hennes*
- Unnskyld ..
- Jeg burde tenkt meg om.

Ruby;
- Hva, jeg ?!
*Ler*
- Jeg kan umulig se ut !
- Sover som ett troll og ..
*Ler lett, men lurt*
- Etter natten vår ..