Harry Potter Rollespill 152!

Eleanor:
-Skulle egentlig... til dyrehagen..
*hikser mellom vært ord*
*tørker kinnene sine*

Lucy:
-Jeg har allerede snakket med henne om det
*smiler spakt mot ektemannen*
*stryker Emilie opp og ned over armen*
-Er du trett, skatten?

Bernard;
- Åh ..
*Smiler trist*
- Du får nok mange dager til å dra dit siden ..
- Dream pleier ofte å dra dit vet jeg

Emilie;
*Rister på hodet*
*Men er i grunn dødstrett*
- Nei ..
*Vil ikke dem skal forlate henne der*

Eleanor:
*lener hodet mot brystkassen hans og hikser lett*
*ser at Synne kommer ned med Dream, men vil bare sitte på Bernards fang*
*sliten, sur og sint*

Lucy:
-Jeg kan bli her i natt, Jonathan
*smiler spakt*

Bernard;
*Legger armene om henne*
*Smiler spakt til jente som kommer inn*
- Skal vi spise popkorn og se tegnefilm ?
*Ser ned på Eleanor*

Jonathan;
- Jeg sa til Eleanor at du skulle plukke henne opp før leggetid.
*Vil ikke at hun skal være der alene med Emilie*
- Hun blir skuffet om ikke ..

Eleanor:
*snufser og nikker*
*vil ikke forlate fanget hans med det første*

Synne:
*smiler svakt og stryker Dream over håret*
*ber henne gå og sette seg mens hun går på kjøkkenet for å finne*
*kommer snart ut med en bolle med popcorn*

Lucy:
-Spurte du dem ikke om hun kunne bli over natten?
*ser på ham og sukker*
-Jonathan...

Bernard;
- Alt til meg ?!
*Humrer mot Synne*
*Lar Eleanor forsyne seg før han setter den tilbake på bordet*

Jonathan;
- Nei ..
*Sa igrunn ingenting*
- En annen gang ?

Dream:
*går for å sette på tegnefilmen*
*kneker seg opp til moren i sofaen etterpå*
*er mindre og ser mer sliten ut enn hun noen gang har gjort*

Lucy:
-Men så gjør det da, er du snill
-Det er lettere for alle tror jeg
*smiler kort*
*kan se at Emilie er sliten*

Bernard;
*Får verken si eller gjøre noe*
*Lar Synne ta seg av det*
*Men sett mye av det samme hos Emilie som ved henne*

Jonathan;
- Lucy ..
*Ser oppgitt på henne*
- Ikke la meg få denne bøtta ..

Nicholas:
*får på en eller annen måte lirke opp låser*
*går rolig oppover trappa*
*smiler lurt og irritert*
- Trodde du hadde meg der..
*freser*

Therana:
*går tilbake til rommet sitt*
*lukker døra hardt igjen bak seg*
*Ser Salhar står rasende og følger henne med øynene*

Salhar:
- Nanny.. ta med barna ut en tur.
*hører hun tar med Theodin og Noira ut i hagen*
*klemmer hendene rasende sammen*
*sukker irritert*
- Hva konspirerte dere om?!

Zekiye;
*Sitter i det minste på staven hans*
*Føler seg ganske så trygg*
*Har lagt barna*
*Er selv på tur til køys*

Nicholas:
*går rundt om i huset*
*leser papirer*
*finner ut hva hun egentlig driver med*
*går sakte opp etter henne i trappa*

Therana:
*Ser rasende på ham*
- Det har ikke du noe med...

Salhar:
- Selvfølgelig har jeg det!!!
*freser*
*står hvor han står*
- Hun er min søster og du er min kone..
*rasende*
- Hva ble dere enige om!?

Therana:
*biter kjeven rasende sammen*
- Du løy for meg!!!
- Du visste Lewis var i live!

Zekiye;
*Stanser litt opp*
*Lytter til huset*
*Hører roen har senket seg over det*
*Sukker lett og går inn på badet*

Nicholas:
*går rolig opp og inn på soverommet*
*står klar, gjemt, og venter på henne*

Salhar:
- Nei, det visste jeg ikke før noen timer siden.
*iskald*
*sukker stille*
- Ana..
*tar et skritt mot henne*
- Han husker deg ikke.
*alvorlig*
- Nicholas hadde ham fanget.. han har slettet hukommelsen hans.

Therana:
*Står lenge og bare stirrer på ham*
*skjelver av raseri, frykt og sårhet*
*hikser sårt*

Zekiye;
*Pusser tennene*
*Kommer brått på at hun glemte noe nede*
*Drar en oversized t-skjorte over den bare overkroppen*
*Går ned igjen*

Nicholas:
*banner lavt*
*Ser hun løper ned*
*leter fort etter et våpen han kan bruke*

Salhar:
*oppsøker sin søster nok en gang*
*vet han må trå forsiktig nå*
*ser på ryggen hennes*
- Hvorfor vil du meg så vondt Ruby..?

Zekiye;
*Oppdager på veien at det er noe galt*
*Ser døren til kjelleren er åpen*
*Svelger*
*Løper opp på badet for å hente staven sin*
*Sikker på hun låste*

Ruby;
- Salhar ..
*Sukker oppgitt*
- Jeg vil ikke snakke om det en gang.

Nicholas:
*venter på henne inne på badet*
*funnet staven hennes*
*smiler lurt mot henne når hun kommer inn*
- Kiye.. kiye .. kiye.

Salhar:
- Hvilke dyre dommer har du lovet min kone..?
*går rundt så han ser henne i øynene*

Zekiye;
*Presser leppene sammen*
- Hvordan kom du deg ut .. ?
*Tar ett skritt tilbake*
*Nødt å vekke dattren*

Ruby;
- Hvorfor spør du henne ikke bare ?
*Trekker på skulderen*
- Hun får det som hun vil.
- Og jeg som jeg vil ..

Nicholas:
*vipper så vidt med staven*
*Ser døra låser seg fint og forsiktig*
*gjør rommet lydtett*
- Jeg har mine metoder..
*smiler svakt*
- Man plukker opp noen knep når en bor i Syria..
*går rolig mot henne*

Salhar:
- Hun får ikke det hun vil med å finne Lewis.
*kald*
- Og du får det aldeles ikke som du vil
*iskald*
- Ana er her for å bli.
- Du vanærer meg med å nekte dette Ruby!!

Zekiye;
- Gi meg staven min før du sprenger opp hele huset .. !
*Svelger hardt*
- Barna dine ligger å sover ..
- du vil ikke skade dem ??
*Ser bedende på ham*

Ruby;
- Jeg har ikke nektet deg noe.
- Dette er hennes valg.
*Strammer seg opp*

Nicholas:
- Nei.. jeg vil ikke skade dem.
*myk og sår i stemmen*
- Hvorfor vil du det..?

Salhar:
- Du har nektet meg henne...
*stille*
- Hun bærer din nevø, Ruby...
- Er det det?
*hever øyenbryne*
- At min kone føder kraftigere barn enn dine??

Zekiye;
*Rynker pannen*
- Hva mener du ?
*Møter døren*
*Banner lavt*
*Kverner hjernen etter en utvei*
*Sklir rolig mot sminke bordet*
*Strekker hånden mot neglefilen*

Ruby;
- Det handler ikke om dette, bror.
*Himler med øynene*
- Jeg bryr meg ikke om noe makt !
- Dem er bare barn !

Nicholas:
*griper tak i hånda hennes*
- Hva mener jeg?
*rasende*
*smeller henne mot døra*
- Hva har du gjort med ungene våre..!?
*freser rasende*
*faktisk aldri kjent seg så rasende før*

Salhar:
- Hvorfor gjør du dette da?!
*freser rasende*
- Du vet, du var ikke alltid Adrians førstevalg du heller.. foreldrene ønsket en annen. Men se hvor godt du passer med ham nå.

Zekiye;
*Kjenner tårebobblen sprikker*
*Men holder seg oppe*
- Jeg har ikke gjort noe ..
- Slutt !!

Ruby;
*Presser leppene sammen*
- Det har lenge vært avtalt.
- Jeg elsker ham, han elsker meg.
- Men enn hva jeg kan si om dere !

Nicholas:
- Du har ikke gjort noe?!
*freser*
- Du trener opp uskyldige barn til å drepe..
*merker hun er redd*
*er RASENDE!*
- Mine uskyldige barn
*skjelver i stemmen*

Salhar:
*biter kjeven hardt sammen*
- Dere var arrangert.. Vi er arrangert..
*kald*
- Vi blir glade i hverandre.