Harry Potter Rollespill 152!

Zekiye;
*Nok en gang fanget*
*Kjenner staven ikke kan hjelpe henne heller*
*Føler seg så maktesløs*

Lumen;
*Er ved klimax*
*Kjenner hun strammer seg om ham*
*Reiser seg og snur henne over på rygg*
*Sauser seg utover henne mens han stønner*

Lewis;
- Dette blir aldri å gå bra.
- Du vil ikke klare turen.
*Alvorlig*
- Vi må immivere.

Synne:
*får sendt Dream til sengs*
*passer på at hun sovner før hun går ned igjen til Bernard*
*går ikke ett sekund uten at hun er redd for datteren*
*lener seg mot forlovedens skulder*
-Er det noe på TV?

Adrian:
*fått beskjed om hva som har skjedd med Christine og Therana*
*og hvem som står bak*
*er ikke blid når han kommer ned i fangekjelleren til Ruby*
-Du skal være jævlig glad for at det er gitter mellom oss nå!

Bernard;
- Mjaa ..
*Zapper gjennom*
- Det samme gamle ..
*Legger armen om henne*
- Begynne en film her ..
*Legger kontrollen fra seg*

Ruby;
*Bare gaper*
*Får ikke ut ordene*
*Ser sårt på ham der hun ligger*
*Bedende*

Synne:
*strekker seg etter popcorn-skålen*
*fomler med hånden nedi*
-Har du spist opp alt?!

Adrian:
*setter seg ned på huk*
*strekker ut hånden og tar et grep om armen hennes*
*sørger for at hun møter blikket hans*
-Hvordan kunne jeg elske et monster som deg?
*freser lavt*
-Jeg håper du råtner her nede

Bernard;
*Smiler lurt*
*Prøver å holde masken*
- Hva, jeeg .. ?
*Humrer lurt og kysser henne i håret*
- Jeg var fremdeles sulten .. !

Ruby;
*Kniper øynene sammen*
*Kommer bare med små ulyder*
*Vil forklare ham alt, men klarer ikke*
*Er bokstavelig knust*

Synne:
-Og meg da?
*stikker ut leppen og ser opp på ham*
-Jeg fikk bare sånn to biter!
*lener haken mot skulderen hans*
-Jeg tror vi har mer på kjøkkenet...?

Adrian:
*ser ned i blikket hennes og rynker pannen svakt*
*kan se at hun lider og kan ser barna sine i ansiktet hennes*
*slipper henne raskt*
-Men hva ville folket si..?
-En dronning i fangenskap er langt verre enn en gal dronning

Bernard;
- Ja det er en igjen
- Finner du kanskje ?
*Smiler spørrende*
*Er rask på bena ved blikket han får*
- Ikke skift kanal da .. !
*Lager mer*

Ruby;
*Åpner øynene og ser på ham*
*Gurgler et svar til ham*
*Så fortvilet*
"Jeg mente det ikke .."

Synne:
-Neida, neida
*breier seg utover sofaen mens han er borte*
*flirer bare når han kommer tilbake*
-Du kan sitte i stolen!

Adrian:
*er kanskje fryktelig sint og forbannet og fortvilet*
*men så er hun fremdeles kona hans og mor til barna*
*klarer ikke å se på henne slik*
*kommer seg inn døren og hjelper henne opp*

Bernard;
- Ey, døøh !
*Står med popkornet i hendene*
- Eller ..
*Dumper ned i stolen*
- Mer på meg !!
*Gafler i seg popkornet*

Ruby;
*Lar ham vite hun har skrekkelig vondt idet han tar i henne*
*Får panikk*
*Får ikke rørt på seg*

Synne:
-Nei, du lagde det jo til meg!
*kaver seg opp og strekker ut hendene*
-Bernaaard, få den.
*sukker*
*lager plass til ham likevel*

Adrian:
*bryr seg ikke om smerteskrikene hennes*
*løfter henne opp i armene sine og får henne opp*
-Hysj...

Bernard;
*Smiler lurt og setter seg*
*Lar henne hvile bena infanget sitt*
- Mm, popkorn .. !
*Tar litt til*

Ruby;
*Klamrer seg til ham*
*Klarer ikke holde hodet oppe*

Synne:
*slår hånden hans unna og smiler oppgitt*
-Min!

Adrian:
*får henne inn på den kongelige fløyen av sykestuen*
*vil holde henne lengst unna Christine som mulig og omvendt*
*overlater kona i pleiernes hender*

Bernard;
- Nei, lilleskatten vårs .. !
*Stryker henne over magen*
*Smiler varmt*
- Eller hva sier du .. ?

Ruby;
*Får hjelp*
*Og blir plassert i seng*
*Fått bøyler og stenger rundt hele seg*
*Ikke oppegående med det første*

Christine;
- Hvor er hun .. ?
*Stryker seg over armen*
*Ser opp på Adrian*

Synne:
*smiler varmt opp mot ham og nikker*
-Ja, lilleskatten..
*legger hånden over hans*
-Kjenner du det?

Adrian:
-Langt unna deg.
*bøyer seg frem og kysser pannen hennes*
-Ikke tenk på henne, du må bare bli bra igjen

Bernard;
- Det er litt bevegelse der inne .. !
*Legger øret til*
*Smiler stort*
- Hallo hallo lille bebis .. !

Christine;
- Jeg har det fint.
- Ikke tenk på det.
*Drar jakka bedre om seg*
- Jeg hørte hva hennes bror hadde gjort ..

Synne:
*smiler varmt og stryker hånden gjennom håret hans*
-Lille bebis..
-Den sparker mer når du prater
*ler lett*

Adrian:
-Ja, hun så ikke helt god ut...
*sukker og setter seg ned*
-Hvordan føler du deg?

Bernard;
- Gjør den ?
*Smiler stolt*
- Du har nå noen rare foreldre ??
- Men vi elsker deg for det om .. !

Christine;
- Jeg har det fint.
*Alvorlig*
*Mer sjokket*
- Jeg burde se til Isabell ..
*Reiser seg*

Synne:
*kjenner hjertet fylles av varme ved å se ham slik*
-Jeg er sikker på at du blir verdens beste pappa..

Adrian:
-Nei, nei.
*presser henne vennlig ned igjen i sengen*
-Du må bare ligge her.
-Isabell blir tatt hånd om, ikke tenk på det!

Bernard;
*Løfter hodet*
- Jeg kan da litt om barn ..
- Du får ta oppdragelsen !
*Ler lett*

Christine;
- Jeg kan ikke ligge Adrian .. !
- Det er midt på dagen ..
*Sukker oppgitt*

Synne:
-Ja, for det har gått så bra tidligere?
*smiler svakt og stryker ham på kinnet*
-Vi finner ut av det...

Adrian:
*må smile av hvor sta hun er*
-Men du er på et sykehus
*kysser pannen hennes lett igjen*
-Du må bare slappe av.

Bernard;
- Du har vært fantastisk ..
*Stryker hånden over hennes*
- Og fortsetter å bli det.
- Ikke sant ??
*Holder blikket hennes*
- Selv om ting går litt opp og ned

Christine;
- Men jeg trenger ikke det lengre ..
*Stryker ham over kinnet*
- La oss gå tilbake ?
- Det gjør ikke vondt lengre
- Hun traff meg såvidt .. !

Synne:
*smiler spakt og klemmer lett om hånden hans*
*blunker raskt og nikker*
-Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten deg
*smiler spakt og kysser ham lett*

Adrian:
*fnyser*
-Traff deg såvidt?
-Det var et ganske solid treff!
*nekter å la henne reise seg*
-Du blir her

Bernard;
*Holder kysset*
- Ikke gravid og feit værtfall .. !
*Må spøke straks der blir litt seriøst*
*Humrer lett*

Christine;
- Du og hvilken hær ?
*Smiler skeivt*
- Jeg er sliten.
- Stedet bringer tilbake dårlige minner ..
*Vet ikke om hun gjør det rette lengre*

Nicholas:
*holder henne der*
*skal ha det slik han vil*

Nathalie:
*stønner sårt*
- Herregud...
*siger av ham og ned på senga*
*hikser stille*
- Du lovet.. hold det..
*går rolig utav*

Therana:
*Ser sårt på ham*
- Værsåsnill..
- Jeg har gjort det en gang før, når Nicholas gjorde det, det husker du vel?
*hikser*
- Husker du ingenting!?

Salhar:
*vet han kanskje ligger dårlig ann*
*holder seg unna Adrian*

Zekiye;
*Fortvilet*
*Glad barna har det fint enn så lenge*
*Men holder ikke ut fangenskapen*
*Lar ham få høre det når han slipper henne*

Lumen;
- Alt for deg ..
*Hvisker stille*
*Kysser henne i nakken*
*Klemmer en siste gang om brystet hennes*

Lewis;
*Rynker pannen*
- Jeg tror nok du forveksler meg med noen andre
*Smiler skeivt*
- Det går fort .. !
- Ta hånden min, så drar vi.