Harry Potter Rollespill 152!

Nadya:
- Søsteren din er...
- Therana er sendt tilbake til England..
*alvorlig*
*ikke fått vite om Lewis*

Jeanette:
*må le av ham*
*flirer*
- Ja du får vel det da..
*himler med øynene, men smiler varmt*

Abraxas:
*fryktelig stresset nå*
-Jeg må gå og se til henne.
*går raskt forbi kona og ut døren mot sykestuen*

Albus:
*flirer lett og drar hånden gjennom håret hennes*
-Når slutter du?

Nadya:
*ser etter ham*
*har Therana borte*
*smiler svakt*
*meget fornøyd*
*men redd for hva som gikk av Ruby*
*men vet de er gamle venninner*
*vet de er trygge*

Jeanette:
- En liten halvtime før deg
*smiler lurt*
- Skal jeg vente med middag hjemme?

Albus:
*smiler skjevt og nikker*
-Det hadde jeg elsket.
*utsetter å slippe, vil ikke gå fra henne*

Jeanette:
*Smiler lurt*
- Nå må vi jobbe..
*blunker lurt*
- Så kan vi gå hjem og... spise.
*flirer*
*skubber seg rolig fra ham*

Ather:
*fått ungene med hjem til moren*
*smiler varmt ned til dem mens Liz og Elina er veldig opptatte med Angela*
*ser fort opp på moren*
*smiler varmt*
- Du er best..
*kjenner duften av sjokoladekaken*

Albus:
*humrer og kysser munnen hennes lett*
-Gleder meg.
*klemmer lett om henne på nytt før han snur seg og går tilbake til arbeidet*

Sina:
*føler seg ikke trygg overhodet her inne*
*prøver likevel å holde seg litt i bakgrunnen slik at han får jentene litt for seg selv*
*smiler spakt mot Enya*
-Det ser kjempegodt ut.

Jeanette:
*blir nærere og nærere ham for hver dag som går*
*selv om de tar det rolig*
*ignorert morens advarsler*
*bestemt seg for å begynne å leve igjen*

Enya:
*smiler fort og setter fatet ned på bordet*
- Ja jeg håper dere er sultne..
*nettopp hatt dem til en saftig middag*
- Lumen var litt slakk så han.. gikk ovenpå og la seg igjen
*smiler stramt*

Albus:
*tar runden sin på nytt og sender klokken mange blikk*
*går innom Therana en siste gang før han skal dra*
-Går det bra her?
*trekker på seg jakken sin*
-Ville bare si at jeg er ferdig nå.

Sina:
*smiler spakt og nikker*
-Det skjønner jeg..
*skyver stolen nærmere og ser raskt opp på Ather*
-Roper du på Angela? Hun vil nok ha
*smiler svakt*

Therana:
*nikker fort*
- Må jeg bli her lenge..?
*setter seg fort opp*
- Jeg føler meg grei nok..
*vil bare hjem*
*vil finne Lewis*

Ather:
- Det vil nok de andre to og..
*rister fort på hodet*
*hører moren roper på dem og ser de løper inn til dem*

Esther:
*kommer rolig inn*
- Hei..
*smiler fort mot Ather*
*rynker pannen svakt mot Sina*
- Du må være..Sina?
*rekker frem en rak hånd*

Albus:
-Jeg vet det, men vi vil helst holde deg her litt til.
*smiler spakt*
*trekker på skuldrene*
-Beklager
-Er det noe jeg kan gjøre for deg før jeg går?

Sina:
*ser Angela kommer stubbende på de små bena*
*må flire*
*ser overrasket opp på Esther som plutselig er der*
-Hei, ja..
*rynker pannen svakt*
-Og du er..? Åh ja
*går et lys opp for henne*
-Noahs datter? Dere ligner.
*smiler svakt*

Therana:
- Har du sendt brev til moren min..?
*alvorlig*
*sukker tungt*
- Da er det isåfall ikke mye mer du kan gjøre..
*Ser sårt bort*
" Lewis.. kom tilbake..!"

Esther:
*smiler spakt*
- Ja.. folk sier så..
*Ser ned på Ather*
*stryker ham over håret, ser han kaster irritert på hodet*
*flirer*
- Likte sjokoladekaka mi og du..
*setter seg ned med dem*
*smiler lurt*

Ather:
*Sender henne et irritert blikk*
*men kommenterer det ikke*
*ser ungene kommer*
- Kom da..!

Albus:
*ser på henne og nikker stille*
-Jeg kan sende inn noen du kan prate med.
-Jeg liker ikke helt at du sitter her alene.
*smiler kort*

Sina:
*ser på dem og rynker pannen litt*
*sier ingenting mens hun heiser Angela opp*
-Skal pappa skjære opp litt kake til deg?
*smiler varmt mot henne og finner et fat*
-Tar du litt, Ather?

Bernard;
*Er ikke sen han heller*
*Sovner med armene om henne*

Christine;
*Veldig opprørt når hun ser broren for første gang på lenge*

Abraxas:
*er ikke sen med å få omfavnet henne*
*setter seg på sengekanten og ser ned på bandasjen hennes*
-Hva har skjedd med deg?
-Hvorfor er du her, jeg trodde du var hjemme?!

Therana:
*smiler stramt*
- Send bud etter Lewis.
*smiler sårt*
- Går det ann å få tilbake hukommelsen hans?

Ather:
- Mhm..
*irritert tone*
*men smiler mot Angela*
- Sånn.. nå blir du god og rund
*humrer*

Salhar:
*innser han er nødt til å møte på Adrian*
*nok av oppgaver de må diskutere sammen*
*banker på hans kontor*

Albus:
-Jeg vet ikke.
*har ikke et klart svar til henne*
-Det gjenstår å se.
-Vi får håpe på det beste.
*smiler mot henne en siste gang før han tar farvel og drar*

Sina:
*rekker skjeen til datteren og lar henne forsøke å spise selv*
*får litt i seg i mens*
-Den var kjempegod, Enya
*smiler varmt mot tanten*

Adrian:
*isende kald i blikket når han åpner*
-Hva gjør du her?

Therana:
*Ser sårt etter ham*
*blir sittende helt alene*
*klarer ikke holde tårene tilbake*

Enya:
*smiler varmt*
- Så bra..!
- Alva har virkelig blitt større siden sist.
*sitter og vugger barnebarnet*
- Nydelig er hun

Salhar:
- Vi har et folk og lede og et land og styre...?
*hever øyenbryne like kjølig tilbake*

Sina:
*smiler varmt mot henne*
-Mhm, hun er skjønn.
*hipser på eldstedatteren*
*håper ikke Enya og Noah bærer nag til henne for det hun gjorde*
*men syns ikke det virker slik*
-Ligger Eric og sover?

Adrian:
-Du trodde jeg ville slippe deg inn hit etter hva du gjorde med min kone?
*hever brynene lett*
-Jeg unnskylder ikke Ruby, men hun er bare søsteren din.
-Hun er konen min, det er opp til meg å straffe henne, forstår du det?

Christine;
- Jo takk det samme ?
*Rynker pannen*
- Jeg teidde du sa du aldri skulle tilbake hit ?
*Ser spørrende på ham*

Abraxas:
*smiler stramt*
-Ting ble ikke akkurat slik.
*trekker stille på skuldrene og ser over på henne igjen*
-Hvordan går det med deg? Gjør det vondt?

Enya:
- Ja, Noah er og ser til ham nå..
*smiler fort*
*bærer veldig nag, men er flink til å skjule det*
*ser Esther prøver seg igjen og igjen på Ather*
*begynner å synes det er passe kleint og plagsomt*

Ather:
*tar Esthers hånd og klyper den*
*sender henne et kort blikk*
*smiler stramt*

Salhar:
*ser lenge på ham*
- Har det kanskje falt deg inn at Ruby gjorde det selv?
*iskald*
- Jeg har ikke straffet henne slik. Det overlater jeg til det fulle og hele deg.
*fnyser*

Christine;
*Rister på hodet*
- Bare .. sjokket.
*Smiler stramt*
- Det går fint.
- Isabell var heldigvis med Adrian.

Sina:
*legger merke til det*
*syns bare det er morsomt og litt ekkelt hvis de har hooka*
*kan se at hun er gravid*
*hjelper Angela med den siste kakebiten og hører Alva setter i å skrike*
-Hun er sikkert sulten..
*smiler svakt og reiser seg*

Adrian:
-Jeg fant henne blodig og forslått på fangecellen
-Det skal ikke mye til for å skjønne at det var deg.
-Nå, vennligst..
*smiler kaldt*
-Kom deg ut.

Abraxas:
*rynker pannen lett*
-Hvor er hun nå?
-Hvor lenge har dere vært her egentlig?

Ather:
*reiser seg fortere enn Sina*
- Her..
*løfter datteren rolig opp av morens armer*
- Sånn..
*legger datteren ned til Sina*
*smiler stramt*
*synes det er veldig lite festlig*

Salhar:
- Jeg sverger, det var ikke jeg som slo henne slik.
- Det klarte hun fint selv..
*iskald*
- Hun drepte sønnen min.
*har aldeles ikke tenkt seg noen steder*

Christine;
- Sammen med Adrian håper jeg .. !
*Ler lett*
- Jeg skulle bare slappe litt av.
- Burde gå å se til henne.
*Prøver å komme seg opp*