Harry Potter Rollespill 152!

Sina:
*smiler takknemlig og siger tilbake i stolen*
*lar Ather overta Angela mens hun får yngstedatteren*
-Finner du flasken i bagen min, Ather?

Adrian:
-Jeg vet det, og jeg beklager dypt.
-Men å legge hånd på henne har du ingen rett til.
-Ei heller å sette henne i fangekjelleren.
-Er det forstått?

Abraxas:
*trekker seg litt unna*
-Skal jeg følge deg et sted..?
-Tror ikke du bør gå rundt alene slik.
*nikker mot bandasjen hennes*

Salhar:
*hever øyenbryne sakte og iskaldt*
- Forstått.. herre fyrste.
- Dragemesteren følger deg.. men Salhar forlater deg her og nå.... venn
*snur seg rasende*

Ather:
*gjør som hun sier og mer til*
*vil gjøre alt for å få henne tilbake!*

Adrian:
*ser etter ham og presser leppene sammen*
*kjenner det er tungt å skulle la ham gå, vet ting vil bli vanskeligere*

Sina:
*smiler varmt idet hun får flasken varmet opp tilbake*
*liker å se ham slik, løpende frem og tilbake*

Salhar:
*føler seg råtten for å ville dra til Nadya*
*men trenger trøst fra noen nå*
*vet ikke om Xas er der, men driter loddrett i det*
*drar til hagen der de som regel møtes*

Nadya:
*står og venter*

Ather:
*håper og ber om at det er slik han skal vinne henne tilbake*
*forbannet over at Esther er der*

Christine;
- Du kan bli med ?
- Om du har god rygg .. ?
*Smiler skeivt*
*Tar armen hans*

Sina:
*liker å se ham stresse slik*
*legger Alva ned på lårene sine etterpå og setter flasken fra seg*
*smiler svakt av Angela og tvillingene*
-De er blitt store.
*ser fort over på Enya og smiler varmt*

Abraxas:
-Klart jeg har, bært deg mange ganger på den
*smiler tilbake og legger armen om henne*
-Hvor skal du?

Enya:
*smiler varmt*
- Ja de vokser virkelig til... 6 år nå i mai
*humrer*
- Snart blir nok deres også store... ta vare på hverandre og den tiden dere har nå

Sina:
*smiler svakt mot henne og ser ned på døtrene*
-Det er nå lenge, lenge til.
*flirer og drar fingrene over Alvas kinn*

Ather:
*Ser lenge og sårt på henne*
*sukker sårt*
*ser mot vinduet*
- Mor..
*nikker*
*kan kjenne igjen konvolutten*
- Mungo..
*spretter opp*
*river det opp*
- Therana..!!! Hun er på Mungo!!

Sina:
*ser raskt opp og rynker pannen hardt*
-Hva?
*legger Alva til brystet sitt og reiser seg*
*går bort for å se på brevet*
-Herregud, hva gjør hun der?

Christine;
- Mente når Isabell ser deg ..
*Ler lett*
- Hun har spurt etter deg kan du tro
*Prøver å finne veien*
*Er litt forvirret*
- Jeg vet ikke helt ..
*Ser fra den ene til den andre døren*
- Hvor ..
*Sukker*

Abraxas:
*smiler svakt og klemmer godt om søsteren*
-Bare si meg hvor du skal.
-Jeg har vært her litt lenger enn deg, har det litt friskere i minnet
*smiler skjevt*

Enya:
*stirrer på brevet*
- Ana..!
- NOAH!!
*brøler opp til ham*
- Kan dere se etter ungene!?
*Ser fra Ather til Esther og Sina*
*på vei ut døra*

Sina:
*ser at Noah kommer løpende*
*blir stående igjen, ganske forvirrende og ubekvem*
*kremter svakt*
-Jaha...

Ather:
*Ser etter dem*
- Herregud...
*drar hendene over ansiktet*
*ser Esther løper opp etter Eric*
- Hun vet nok hva som har skjedd med Abraxas og
*ser skarpt på henne*
- Og Christine.

Enya:
*griper tak i Albus på vei ut*
- Hvor er hun!?
*helt fra seg*

Sina:
*presser leppene hardt sammen og nikker*
*trykker Alva tettere til brystet*
-Ja...
*ser bort og kjenner leppene begynner å skjelve*

Ather:
*ser fort på henne*
- Det er sikkert bare godt med dem..
*vet det er en stor, feit løgn*

Sina:
*rister på hodet og kremter lett*
-Christine er død, Ather.
*trykker Alva tettere mot seg*

Albus:
*smiler svakt mot Enya og peker nedover gangen*
-Inn gangen til høyre og første dør til venstre.

Ather:
*snur seg mot henne*
*rynker pannen hardt*
- Hva....?
*går sakte mot henne*
- Burde jeg vite dette..?

Enya:
*løper kjapt nedover*
*hører Noah kommer etter*
*Ser datteren i sykesengen*
- Ana..!!
*gir datteren en kjempelang klem*

Sina:
*trekker hånden raskt under nesen og snufser*
-Jeg trodde du visste..

Noah:
*ser mot stedatteren og smiler svakt*
*får en god klem like etter Enya*
-Så godt å se deg..

Ather:
- Hvordan...?
*Ser sårt på henne*
*legger en arm om henne*

Therana:
*smiler sårt mot dem*
- Så utrolig godt å se dere igjen og..
*hører moren hikser*
*tørker tårene sine med hendene*
*og hører morens gisp*

Enya:
*stirrer på hånda hennes*
- Ana..
*ser gifteringen*

Sina:
*trekker på skuldrene*
-Det fikk vi aldri vite.
-Mamma fikk et brev av Adrian, og...
*svelger hardt og lener pannen mot skulderen hans*

Noah:
*hører Enyas utbrudd*
*setter seg ned så lenge*
*ser over på Therana og hever brynene lett*
-Hva har du gjort..?

Ather:
*klemmer sårt om henne*
- Jeg beklager..
*hvisker ned til henne*
*kysser pannen hennes sårt*
- Jeg er så lei meg..

Therana:
- Kan vi ta det senere..?
*Ser bedende på dem*
*stønner og tar sge til såret på magen*
*sukker tungt*
- Abraxas og Nadya.. de har det bra.. ungene og... Christine og hennes og....
*stønner*
- Og Theodin og Noira..

Sina:
*skjelver av innesperret gråt*
*vil ikke være svak nå, spesielt ikke når hun ser Esther i døråpningen til kjøkkenet*
*gjemmer ansiktet mot Athers hals*

Noah:
*ser lenge på henne og deretter kort på Enya*
-Hva sa du, er alle dem der?
-Christine også?

Ather:
- Hysj... hysj.
*klemmer om henne*
- Det kommer til å gå bra.. ting ordner seg..
*kysser tinningen hennes*
*hører Esther tar seg av ungene*
*drar Sina med mot kjøkkenet*

Therana:
- Ja..
*alvorlig*
- Jeg vet at Adrian sendte en brev. Men det var løyn.. Hun lever..
*ser lettelsen hos dem*
- Så.. det vil sikkert onkel og tante vite
*smiler skeivt*